Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 20 av 31 artikler om Barneoppdragelse

Hva er en oppdragelsestil?

Diana Baumrind er en amerikansk psykolog som forsker på foreldrenes handlinger, atferd og kjennetegn, og hvordan disse kan kategoriseres. Hennes forskning oppfattes som klinisk psykologi, fordi hun prøvde å integrere teori og vitenskap for å forebygge negativ konsekvenser i oppdragelsen. Teorien hennes forsøkte å belyse hvordan foreldrenes oppdragelse kunne påvirke barnet til mest positiv oppvekst og utvikling. Dette utgangspunktet har senere blitt utviklet hvor hennes kategorisering har blitt fremstilt som ulike «parenting styles», eller «oppdragelsesstiler» på norsk.

En oppdragelsesstil er de intenderte handlingene foreldrene foretar for å påvirke eller
korrigere barnet til ønsket atferd og holdning. 

I 1966 publiserte hun en studie på hva som kjennetegner oppdragelsesstilene og hvordan disse kunne påvirke barnets utvikling av atferd. Utgangspunktet hennes er at foreldrene har muligheten til å bruke ulik grad av autoritet i sin barnoppdragelse.

Denne autoriteten kan deles inn i tre kategorier (Baumrind, 1966):

  1. autoritær oppdragelsestil – kjennetegnet av foreldre med mye autoritet og fastsatte
    standarder for atferd og holdning i hjemmet.
  2. autoritativ oppdragelsestil – foreldrene benyttet autoriteten til å løse problemer og utfordringer sammen med barnet. På bakgrunn av dette blir kommunikasjonsaspektet vektlagt, ettersom det oppfordret foreldre og barn til å dele forståelser, meninger og følelser.
  3. ettergivende oppdragelsestil – kjennetegnet av foreldres aksept og bekreftende holdning til barnets atferd og handlinger. I denne oppdragelsesstilen har barn mindre regler og krav de skulle rette seg etter, og foreldrene hadde en rolle hvor de forsøkte å hjelpe og veilede barnet til å oppnå det de ønsket

Autoritær oppdragelsesstil

En autoritær oppdragelsesstil kjennetegnes av foreldre som forsøker å korrigere barnets atferd og holdninger. Det blir fastsatt standarder som barnet skal overholde, eksempelvis regler og normer for oppførsel og atferd. Barnets autonomi i familien ved en autoritær oppdragelsesstil blir i stor grad undertrykket og fratatt (Baumrind, 1966). Dette utrykkes ved at foreldre er opptatte av barnets utvikling og oppvekst, og ønsker at deres barn skal ha en god framtid. Derfor er foreldrene strenge med barnet.

Konflikter oppstår i alle familier. Hvordan foreldrene håndterer konfliktene, påvirker hvilken oppdragelsesstil barnet blir preget av. I en autoritær oppdragelsesstil benytter foreldrene minst mulig tid på dialog i konfliktløsningen og forsøker å påvirke barnet til å adlyde ordre. Med denne forståelsen av konflikthåndtering, vil det sjeldent oppstå dialog mellom foreldre og barn. Det vil oppstå samtaler mellom dem, men de kjennetegnes av forventninger og krav som foreldrene fastsetter, og som barnet skal overholde. Forventninger skal oppnås, krav skal overholdes og barnet skal adlyde foreldres regler og normer. Det som fastsettes av regler er udiskutabelt og dersom barnet motsetter seg foreldrenes regler og normer, vil de oppfattes som ulydige (Baumrind, 1971, 1982).

Flere studier utført av Baumrind begrunner at en autoritær oppdragelsesstil kan medføre
problemer og utfordringer for barnet. Hun har utført flere undersøkelser som viser at barn som utsettes for denne oppdragelsesstilen, kan bli mer engstelige, nervøse og mer sosialt
tilbaketrukne i møte med andre mennesker (Baumrind, 1966, 1982). Dette kan være et resultat av at barnets autonomi ikke blir ivaretatt og oversett.

Autoritær oppdragelsesstil kjennetegnes av fastsatte regler, normer, krav og forventninger som skal oppnås, uavhengig av barnets ønsker og behov. Dette kan medføre kontinuerlig bruk av straff dersom regler og forventinger ikke overholdes (Baumrind, 1971, 1996). 

Autoritativ oppdragelsesstil

I likhet med den autoritære oppdragelsesstilen, kjennetegnes den autoritative stilen av fastsatte regler og normer som skal overholdes. Likevel er ikke disse reglene og normene udiskutable. Barnets autonomi skal ivaretas i oppdragelsen. Barn som motsetter seg regler og normer, oppleves ikke som ulydige, men i stedet inngår foreldrene i dialog med barnet. Dialogens hensikt er å oppmuntre barnet til å kommunisere sine behov, følelser og tanker. Samtidig kommuniserer foreldrene om hvorfor de har fastsatte regler og normer, og hvorfor de skal overholdes. Formålet med dialogen er å forklare kravene, reglene og normene. Dette skal hjelpe barnet med å forstå hensikten med reglene og kravene, samt hvorfor de skal overholdes. Denne oppdragelsesstilen kjennetegnes av foreldre som er villige til å opphøre fastsatte regler, normer og forventninger som undertrykker barnets behov og interesser. En autoritativ oppdragelsesstil styrker barnets positive kvaliteter og utvikler dem. Med utgangspunkt i dette skal foreldre ta hensyn til hvilke normer og regler som fastsettes, og hva som skal overholdes (Baumrind, 1966, 1971).

Den autoritative oppdragelsesstilen oppfattes som demokratisk og rasjonell, hvor både
foreldre og barn har rettigheter som begge skal respektere. Barnets autonomi blir ivaretatt i oppdragelsen, i motsetning til den autoritære oppdragelsesstilen. Barnet kan uttrykke sine behov, misnøye og følelser uten at de oppfattes som ulydige. Det er viktig med kontinuerlig dialog ettersom det åpner muligheten til å skape forståelse for barnets ønsker og behov.

Dialog kan bestå av å kommunisere følelser, tanker, ønsker eller behov. Disse aspektene er viktig å være oppmerksom på ettersom de styrker barnets positive kvaliteter. Dette gir barnet mer autonomi i motsetning til den autoritære stilen, men det betyr ikke at foreldrene gir dem absolutt frihet. Foreldrene har fortsatt ansvar for valg og avgjørelser i familien, men de tar i betraktning barnets ønsker, behov og interesser (Baumrind, 1966, 1982).


Ettergivende oppdragelsesstil

Denne oppdragelsesstilen har fokus på barnets behov og interesser. I motsetning til den
autoritære- og autoritative oppdragelsesstilen, forsøker foreldrene å overlate barnet til seg
selv. Ettergivende oppdragelsesstil har ikke som formål å straffe et barn, eller fastsette mange regler og normer som skal overholdes. Foreldrene kjennetegnes ved at dem har bekreftende holdninger til barnets impulser, ønsker og handlinger (Baumrind, 1966, 1971).

Hjemmet består av få regler og normer, og foreldrene delegerer lite ansvar overfor barnet. De reglene og normene som fastsettes blir ikke oppfulgt, og foreldrene er ikke aktive pådrivere for å påvirke barnet til ønsket atferd og holdninger. Denne oppdragelsesstilen kjennetegnes av foreldre som gir uttrykk for at barnet skal lære av sine egne erfaringer. Foreldrene benyttes som hjelpemidler for at barnet skal oppnå sine ønsker. Foreldrene er også sjeldent avvisende for barnets valg og avgjørelser (Baumrind, 1982, 1996).

Barnets ønsker prioriteres over foreldrenes, og barnet kan selv bestemme hva det vil. Fastsatte regler blir ikke grundig fulgt opp ettersom barnets glede og behov prioriteres. Dette kan føre til at barnet utvikler impulser som kan ha negativ virkning på dets oppvekst. Barnet som utsettes for ettergivende oppdragelsesstil kan utvikle vanskeligheter med å kontrollere sine ønsker og interesser. Barnet vil ikke lære å forhandle, noe som kan medføre vanskeligheter i møte med andre mennesker (Baumrind, 1966, 1971).

Kilder:

  • Baumrind, D. (1966). Effects of Authoritative Parental Control on Child Behavior. Child
    Development, 37(4), 887-907. doi: 10.2307/1126611
  • Baumrind, D. (1971). Current patterns of parental authority. Developmental Psychology, 4(1), 1-103. doi: 10.1037/h0030372
  • Baumrind, D. (1982). Are Androgynous Individuals More Effective Persons and Parents?
    Child Development, 53(1), 44-75.
  • Baumrind, D. (1996). The Discipline Controversy Revisited. Family Relations, 45(4), 405-
    414.
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Barneoppdragelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kulturens betydning i barneoppragelseHvilke verdier ønsker du å lære ditt barn? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Barneoppdragelse: Oppdragelse av barn
  • Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idag
  • Barneoppdragelse under svangerskapet
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barns sanseutvikling
  • Språk
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Start å lese tidlig for barnet
  • Syng for barnet ditt
  • Kulturens betydning i barneoppragelse
  • Baumrinds oppdragelsesstiler
  • Hvilke verdier ønsker du å lære ditt barn?
  • Grensesetting i barneoppdragelse
  • Å være en god rollemodell for barnet
  • Ros og belønning i barneoppdragelse
  • Straff og sanksjoner i barneoppdragelse
  • Hvordan få et smart barn?
  • Smarte barns kjennetegn
  • Problemer intelligente barn møter
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder