Sirkulær økonomi

Hva er sirkulær økonomi?

Sirkulær økonomi, også kalt kretsløpsøkonomi, er det motsatte av en lineær økonomi. Begrepet sirkulær økonomi betyr at vi deler og gjenbruker ting i stedet for å kjøpe nytt. Dernest er vi opptatt av å unngå at produkter blir avfall. Vi fokuserer derfor på å reparere, pusse opp og oppgradere de produktene som går mot slutten av sin levetid. Når dette ikke er mulig resirkulerer vi produktet. Dermed får produktene et nytt liv selv om den opprinnelige bruken er over.

Det overordnede målet er å bruke minst mulig råstoffer i vår verdiskapning og holde råstoffene vi putter inn i økonomien her så lenge som mulig (redusere omløpshastigheten). Dette gjennom å øke produktets holdbarhet og delbarhet, samtidig som vi designer produktene slik at det er enkelt å gjenbruke, reparere og oppgradere det. Et annet viktig del-mål er å skape minst mulig avfall, energiforbruk og utslipp. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt

Tanken bak sirkulær økonomi er å bruke jordas ressurser på en bedre måte enn i dag for å sikre en bærekraftig verdiskapning på lang sikt. Noe som krever at vi bruker fornybare energikilder og råstoffer og at vi har effektive systemer som sørger for at produkter som i dag blir til avfall, blir råmaterialer i framtiden. Prinsippene bak sirkulær økonomi er hentet fra de sirkulære kretsløpene vi finner i naturen.

Definisjon av sirkulær økonomi

Geissdorfer (2016:6) har studert de ulike definisjonene som finnes av begrepet sirkulær økonomi. Basert på dette studiet definerer han begrepet slik:

“Sirkulær økonomi er et regenerativt system der ressursinnsats og avfall, utslipp og energilekkasje minimeres ved å bremse, lukke og innsnevre material- og energisløyfer. Dette kan oppnås gjennom langvarig design, vedlikehold, reparasjon, gjenbruk, reproduksjon, oppussing og resirkulering.”

Bærende prinsipper

Grunntanken bak sirkulær økonomi er det Gro Harlem Bruntland kalte bærekraftig utvikling. For å oppnå bærekraftig utvikling bygger den sirkulære økonomien på følgende bærende prinsipper:

1. Bruk av minst mulig ikke-fornybare ressurser (f.eks. metaller, mineraler, olje, gass) til fordel for fornybare ressurser (f.eks. solkraft, vindkraft og tre).
2. Bruk av minst mulig råstoffer (mineraler, metaller, olje, gass, tre, landbruksprodukter, vann, energi) i sluttproduktene. Vi prøver å produsere det samme med bruk av mindre råstoffer.
3. Lavest mulig omløpshastighet på råstoffene som settes inn i økonomien. Vi prøver å produsere produkter av høyere kvalitet slik at de varer lenger. Istedenfor å kjøpe et nytt produkt hver gang, prøver vi å gjenbruke det samme produktet så lenge som mulig. Går produktet i stykker prøver vi å reparere det istedenfor å kjøpe et nytt. Er det ikke mulig å reparere produktet resirkulerer vi det, slik at vi slipper å sette inn nye råstoffer i økonomien for å lage nye produkter.
4. Minst mulig avfall og utslipp. Vi sørger for at vi ikke slipper ut miljøskadelig avfall i naturen eller klimaskadelige gasser i luften. Ved å resirkulere avfallet holde vi råstoffene i økonomien og unngår å måtte hente ut nye.
5. Vi konverterer biomasse fra skog og jordbruk, samt slam og avfall fra havbruk til fiskefôr og biodrivstoff. 
6. Vi designer produktene slik at de er holdbare, kan deles, gjenbrukes, repareres, oppgraderes og resirkuleres på en kostnadseffektiv måte. Dette er kanskje den viktigste fasen, da det er her alle de kritiske valgene tas.

Lineær økonomi – en modell

Dagens samfunn er basert på en lineær økonomi, også kjent som et «bruk-og-kast-samfunn». Denne økonomiske modellen for verdiskapning oppstå som et resultat av den industrielle revolusjonen som gjorde det mulig å masseprodusere produkter.

Systemet fungerer slik: 

1. Bedrifter sanker inn råmaterialer (f.eks. edle metaller, trær, olje). 
2. Råmaterialene brukes til å produsere et produkt.  
3. Vi forbruker produktet. 
4. Produktet kastes når vi opplever at den ikke lengre har nytteverdi.

Sirkulær økonomi – en modell

I en sirkulær økonomi er vi opptatt av å redusere mengde materiale som setter inn i økonomien og designe produktene slik at de er holdbare og kan deles, gjenbrukes, repareres og oppgraderes. Kan de ikke lenger gjenbrukes resirkulere vi materialet produktet består av slik at avfall unngås. Kan materialet ikke lenger resirkuleres eller bringes tilbake til jorden forbrenner vi avfallet for å skape energi vi kan bruke til å produsere nye produkter. Forbrenning uten energiutnyttelse er den absolutt siste utvei.

Den sirkulære økonomien kan forenklet fremstilles slik:

Det tekniske kretsløpet til et produkt kan deles opp i 5 faser:

1. Design
2. Produksjon
   – Materiale
   – Energi
   – Prosesser
3. Konsum
   – Gjenbruk
   – Deling
4. Reprasjon og oppgradering
5. Resirkulasjon
   – Avfall

Modellen over viser kun det tekniske kretsløpet til et produkt og ikke produktets biologiske kretsløp. For en fullstendig oversikt over disse to kretsløpene som til sammen danne det vi kaller sirkulær økonomi viser jeg til artikkelen “Sommerfugldiagrammet: – Visualisering av sirkulær økonomi“. 

Fasene kan forklares slik.

Design

Design fasen er kanskje den viktigste fasen, da det er her vi velger hvilken egenskaper og funksjoner produktet skal ha. For at produktet skal være sirkulært må det ha høyest mulig kvalitet slik at det varer lengst mulig. Jo større holdbarhet produktet har, jo mindre ressurser trenger vi å sette inn i økonomien for å dekke folks behov for dette produktet. Dette ved at de ikke trenger å kjøpe et nytt.

Dernest er vi opptatt av å lage produktet ved bruk av resirkulerte materialer slik at vi slipper å sette inn nye jomfruelige materialer (råstoffer) i økonomien. Materialene vi bruker bør fortrinnsvis være basert på fornybare ressurser istedenfor ikke-fornybare ressurser.

Produktet bør være designet slik at det enkelt kan deles og gjenbrukes. Det bør også være modulbasert og bygge på internasjonale standarder. Dette for å gjøre det så enkelt og rimelig som mulig å reparere og oppgradere produktet. Hadde alle mobiltelefoner brukt den samme laderen og kunne vi brukt denne laderen på alle våre mobile enheter hadde vi sluppet å lage flere hundre millioner ladere årlig! Det hadde vi spart mye naturressurser på.

Produksjon

Når produktet skal produseres er vi opptatt av å bruke fornybar energi i produksjonsprosessen for å unngå å slippe ut CO2 og metangasser. Dernest er vi opptatt av å bruke minst mulig energi og innsatsfaktorer i selve produksjonsprosessen. I denne sammenheng fokuserer vi ikke bare på virksomhetens egen verdikjede, men på hele verdikjedesystemet virksomheten inngår i. Noe som betyr at vi må forsikre oss om at alle våre underleverandører og samarbeidspartnere også praktiserer sirkulære verdiskapningsprosesser som ikke er basert på fossile brensler eller giftige kjemikalier. 

Konsum

Istedenfor å lage forretningsmodellene våre slik at kundene må kjøpe et nytt produkt hver gang de trenger produktet, prøver vi i en sirkulær økonomi å få folk til å gjenbruke og dele produktene i størst mulig grad. Hvorfor trenger hver husstand hver sin drill som blir liggende ubrukt i minst 99% av tiden? Kan ikke 10 husstander dele 1 drill?

Reperasjon og oppgradering

Produktene må være laget slik at det er enkelt og rimelig å reparere og oppgradere det. Istedenfor å måtte kjøpe en ny iPhone hver gang Appel kommer ut med en ny versjon, kan du heller gå til neste Appel Store og få telefonen oppgradert med de nyeste funksjonene til brøkdelen av prisen en ny telefon koster. Dette gjør at vi slipper å produsere millioner av mobiltelefoner hvert år. 

Resirkulasjon

Når det ikke er mulig å gjenbruke, reparere eller oppgradere produktet må det resirkuleres, hvor vi bryter produktet ned til sine opprinnelige råstoffer og bruker disse råstoffene til å produsere nye produkter. 

Avfallshierarkiet

Avfallshierarkiet, eller avfallspyramiden (også kalt ressurspyramiden eller ressurshierarkiet), er en nyttig modell for å tenke rundt sirkulær økonomi.

De ulike trinnene viser hvor ressurser til enhver tid befinner seg. Målet er å holde ressursene på et høyest mulig trinn i modellen. De mest virkningsfulle trinnene er de øverste, symbolisert ved bredden på trinnet. Det aller mest virkningsfulle er å forebygge avfall, altså å unngå at ressursene tas inn i den økonomiske aktiviteten. Det nest viktigste er å gjenbruke gjenstander, altså at man bruker den samme tingen igjen og igjen, eller at man gir bort eller selger til andre, slik at de kan bruke gjenstanden på samme måte. Deretter følger materialgjenvinning, der man bruker materialene i en gjenstand til å lage nye gjenstander. Nest nederst er det forbrenning for energiutnyttelse, der varmen for eksempel brukes til fjernvarme til bygg, og til slutt er det forbrenning uten energiutnyttelse og avfallsdeponi.

Avfallspyramiden kommer fra avfallsbransjen, og ble tatt i bruk av EU allerede i 1975. Den  spiller fortsatt en sentral rolle i EUs rammedirektiv for avfall. Selv om den opprinnelig er laget for avfallsbransjen, er den relevant verktøy for sirkulær økonomi.

Det sirkulære i sirkulær økonomi kan dermed forstås som at ressursene utnyttes lenger fra ressursuttak til deponi. Ressursene sirkulerer rundt på, og delvis mellom, de ulike trinnene over lenger tid, og omløpshastigheten synker, slik at det totalt sett kreves mindre uttak av jomfruelige ressurser, uten at det går utover menneskers levestandard og materielle behov. Om dette gjøres på en god måte vil det bli mindre avfall, mindre klimagassutslipp, mindre naturinngrep og bedre bevaring og bruk av energi.

Fra forbruker til bruker

I den tradisjonelle økonomien blir kunden som kjøper produktet sett på som forbrukere, da de forbruker og kaster produktene de kjøper. I en sirkulær økonomi er ikke kundene lenger forbrukere, men brukere. Det vil si kunder som ikke forbruker produktet, men i stedet reparerer, gjenbruker og resirkulerer det. 

Sirkulær økonomi har eksistert i flere tuen år

Mange tror sirkulær økonomi er et nytt fenomen siden vi ikke har hørt så mye om sirkulær økonomi før regjeringen og EU startet med sitt “grønne skifte” etter 2015. Virkeligheten er noe annet. Landbruket har i mange hundre år samlet inn kumøkk og laget kompost for å bruke dette som gjødsel på åkrene sine. Før 1970-tallet praktiserte de fleste norske hjem en sirkulær økonomi på svært mange områder i livet. SNL gir på sidene sine noen gode eksempel på dette:

“Når klær ble slitt, ble de først lappet, deretter sydd om, før de gikk i arv, og til slutt ble stoffet gjerne materiale i golvmatter kalt filleryer. Når høna ikke lenger kunne legge egg, så ble den kokt og spist, ikke kastet, slik den blir i det moderne landbruket. Hønsefrikassé var en vanlig søndagsmiddag frem til høna ble erstattet med kylling, mens fiskehoder og -bein ble brukt til å koke suppe på. Emballasje ble brukt mange ganger: rengjort, tørket og brukt om igjen”.

Hvorfor må vi gå over til en sirkulær økonomi?

Årsaken til at verden ikke lenger kan bygge vekst og velstand gjennom å praktisere en lineær økonomi skyldes:

• Vi bruker i dag jordklodens naturressurser raskere enn naturen selv klarer å reprodusere dem.
• De ikke-fornybare naturressursene finnes i en begrenset mengde. Når de er forbrukt finnes de ikke lengre.

Hvis vi ikke går over til å praktisere en sirkulær økonomi vil verden trenge tre jordkloder innen 2050 hvis verdensbefolkningen skal opprettholde sitt eksisterende forbruk av naturressurser. Dette i følge FNs internasjonale ressurspanel (IRP).

Fra 1970 til 2015 økte mengden naturressurser som vi tar ut fra naturen med hele 300 %. Globalt henter vi i dag ut 88 milliarder tonn med naturressurser fra naturen hvert år. Det er 11 tonn naturressurser per person, i følge theworldcounts.com.

Foruten at vi ikke har naturressurser nok til å fortsette dagens forbruk av naturressursene har vår “bruk og kast” mentalitet skapt klimaendringer, eller rettere sagt en klimakrise. En klimakrise, hvor drivhuseffektene som kommer fra økt utslipp av CO2 og metangasser har skapt en global oppvarming. En global oppvarming som allerede har endret vær-mønstrene og som skaper mer ekstrem vær. Det vil si raske skiftninger mellom ekstrem varme, tørke og skogbranner, til orkaner med enorme nedbørmengder som skaper flom og jordskred. Resultatet blir økende vann- og matmangel i verden, da det blir stadig vanskeligere for bøndene å få en normal avling som ikke dør av tørke eller flom. Ensidig bruk av kunstgjødsel gjør jorden dessuten utarmet og forurenser grunnvannet vi er avhengig av som drikkevann. 

Hva gjøres for å skape en sirkulær økonomi?

Etter at den internasjonale klimaavtalen ble inngått i Paris i 2016 har EU og Norge satt seg ambisiøse mål som en konsekvens av dette for å:

• gå over fra en være lineær økonomi til å bli en sirkulær økonomi, der vi reparerer, gjenbruker og resirkulererr naturressursene istedenfor å kaste dem.
• gå over fra å bruke ikke-fornybare ressurser til å bruke fornybare ressurser i produksjonen av produktene vi trenger.
• effektivere ressursutnyttelsen i hele verdikjeden.

I «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi (NSFGSØ)» skriver regjeringen at deres visjon er å skape: «Eit samfunn der ressursar blir brukte og brukte om att på effektivt vis i giftfrie krinsløp der dei erstattar uttak av, og produksjon med, nye ressursar» (Regjeringen, 2019:15). Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre enn i dag.

Omlegging fra lineær til sirkulær økonomi skal foregå kontinuerlig, men under to tidshorisonter: fram mot 2030 og fram mot 2050. I NSFGSØ skriver regjeringen: «Vi skal kutte Noregs utslepp med minst 50 – og opp mot 55 – prosent innan 2030 samanlikna med 1990, og Noreg skal bli eit lågutsleppssamfunn i 2050 der klimagassane skal kuttast med 90–95 prosent» (Regjeringen, 2019:18).

Ifølge Circularity Gap Report hadde Norge en sirkularitet på 2,4 prosent i 2022. Noe som betyr at 97,6 prosent av materialene vi konsumerer i økonomien aldri sirkuleres tilbake til økonomien. Det globale gjennomsnittet er 8,6 prosent sirkularitet. Norge har med andre ord en lang vei å gå, bare for å komme opp til verdens gjennomsnittet og bli ett ledende land innen sirkulær økonomi. 

Utviklingen mot sirkulær økonomi skal skje gjennom prosesser der kravene over tid strammes inn. I takt med dette vil også redskapene for innføring endre seg, der lineære løsninger gradvis fases ut og erstattes av sirkulære løsninger er regjeringens plan.

En hybrid løsning er den mest realistiske modellen

Fremtidens verdiskapning vil av praktiske årsaker aldri kunne bli basert på en modell som er 100% sirkulær. Den vil mest sannsynlig bli basert på en hybrid løsning mellom dagens  lineære modell og den sirkulære modellen som beskrives i disse artiklene. Her vil det være løkker («loops»), som symboliserer økt sirkularitet (ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse), og det vil sannsynligvis måtte være en utgang (endestasjon), til deponi av avfall, f.eks. farlig avfall som ikke bør brennes og energiutnyttes.

I en mer sirkulær økonomi enn dagens lineære økonomi vil løkkene i modellen være viktigere, og kanskje går materialene flere runder i systemet, før de får sin endestasjon i form av forbrenning og energigjenvinning, eller forbrenning og deponering uten energi-utnyttelse. At materialene holder seg lengre i systemet, og dermed brukes lenger og av flere, kan bidra til at færre materialer finner vei inn i modellen. Dermed kommer det også mindre ut i endestasjonene (Frøvold, 2022).

Kilder:

• Geissdorfer (2016): The Circular Economy – a new sustainability paradigm, https://www.repository.cam.ac.uk/bitstream/handle/1810/261957/The%20Circular%20Economy%20-%20a%20new%20sustainability%20paradigm_accepted%20version.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• Regjeringen.no – Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi, 2019. Hentet: 12.06.23:  https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/t-1573n.pdf
• Standard Norge. Hentet 24.8.2023: https://standard.no/fagomrader/sirkularokonomi/
• Gard Løken Frøvold. Hentet 24.8.23: https://civita.no/notat/sirkulaer-okonomi-hva-hvorfor-og-hvordan/