Sirkulær økonomi

Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 2 av 29 artikler om Sirkulær økonomi

    Denne artikkelen er del 15 av 22 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

Sirkulær økonomi
Photo by kazuend

Hva er sirkulær økonomi?

Sirkulær økonomi, også kalt kretsløpsøkonomi, viser til en sirkulær tankegang hvor naturressursene og produktene vi setter inn i økonomien skal sirkulere istedenfor å bli kastet etter at produktet er forbrukt. En sirkulær økonomi er dermed det motsatte av en lineær økonomi som er basert på en “bruk og kast mentalitet”. Inspirasjonen har vært naturens sirkulære kretsløp, hvor ingenting blir avfall og hvor alt regenereres. 

Begrepet sirkulær økonomi kan defineres som: “et regenerativt system der ressursinnsats, avfall, utslipp og energilekkasje minimeres ved å bremse, lukke og innsnevre material- og energisløyfer. Dette kan oppnås gjennom langvarig design, vedlikehold, reparasjon, gjenbruk, reproduksjon, oppussing og resirkulering.” (Geissdorfer, 2016:6).

Bærende prinsipper i en sirkulær økonomi

I en sirkulær økonomi er målet å unngå at avfall oppstår og sette inn minst mulig jomfruelige naturressurser inn i verdiskapningsprosessen som skaper produktene markedet etterspør. For å unngå at avfall oppstår og sørge for at råstoffene vi allerede har satt inn i økonomien holder seg der så lenge som mulig, er vi opptatt av:

  1. å benytte minst mulig naturressurser (mineraler, metaller, olje, gass, tre, landbruksprodukter, vann, energi m.m.) i produktene og produksjonsprosessen som skaper dem. Vi prøver å produsere det samme med bruk av mindre råstoffer.
  2. å bruke fornybare naturressurser istedenfor ikke-fornybare naturressurser i produktene vi produserer. Må vi benytte ikke-fornybare naturressurser så benytter vi resirkulerte materialer fra materialgjenvinning. Materialene vi benytter er materialer som det er lønnsomt å materialgjenvinne.
  3. å benytte et modulert design på produktene vi skaper slik at produktet kan ombrukes, gjenbrukes, deles, vedlikeholdes, repareres og oppgraderes på en enkel og rimelig måte. Dette for å holde produktet og materialene i økonomien så lenge som mulig. Dette er kanskje den viktigste fasen, da det er her alle de kritiske valgene tas.
  4. å materialgjenvinne produktene helt til de resirkulerte materialene er av så dårlig kvalitet at de må energigjenvinnes istedenfor å legges på et avfallsdeponi
  5. å ikke slippe ut miljøskadelig avfall i naturen og havet eller klimaskadelige gasser i luften. 

Når produktet skapes er vi opptatt av å gi det et modulært design og benytte minst mulig jomfruelige naturressurser og energi. Deretter er vi opptatt av å bruke produktene og avfallet om igjen, slik at vi får utnyttes de samme ressursene flere ganger. Noe som sørger for at minst mulig går tapt og at vi slipper å hente ut nye jomfruelige ressurser. Dette kalles en bærekraftig verdiskapning.

Eksempel på sirkulær økonomi

Et godt eksempel på en sirkulær økonomi er det norske pantesystemet. Det sørger for at tomflasker blir gjenbrukt og resirkulert. Når det ikke lenger er mulig blir de energgjenvunnet for å hente ut den innebygde energien i tomflasken. 

Sirkulær økonomi har eksistert i flere tuen år

Mange tror sirkulær økonomi er et nytt fenomen siden vi ikke har hørt så mye om sirkulær økonomi før regjeringen og EU startet med sitt “grønne skifte” etter 2015. Virkeligheten er noe annet. Landbruket har i mange hundre år samlet inn kumøkk og laget kompost for å bruke dette som gjødsel på åkrene sine. Før 1970-tallet praktiserte de fleste norske hjem en sirkulær økonomi på svært mange områder i livet. SNL gir på sidene sine noen gode eksempel på dette:

“Når klær ble slitt, ble de først lappet, deretter sydd om, før de gikk i arv, og til slutt ble stoffet gjerne materiale i golvmatter kalt filleryer. Når høna ikke lenger kunne legge egg, så ble den kokt og spist, ikke kastet, slik den blir i det moderne landbruket. Hønsefrikassé var en vanlig søndagsmiddag frem til høna ble erstattet med kylling, mens fiskehoder og -bein ble brukt til å koke suppe på. Emballasje ble brukt mange ganger: rengjort, tørket og brukt om igjen”.

Hvorfor må vi gå over til en sirkulær økonomi?

Årsaken til at verden ikke lenger kan bygge vekst og velstand gjennom å praktisere en lineær økonomi skyldes:

  • Vi bruker i dag jordklodens naturressurser raskere enn naturen selv klarer å reprodusere dem.
  • De ikke-fornybare naturressursene finnes i en begrenset mengde. Når de er forbrukt finnes de ikke lengre.

Hvis vi ikke går over til å praktisere en sirkulær økonomi vil verden trenge tre jordkloder innen 2050 hvis verdensbefolkningen skal opprettholde sitt eksisterende forbruk av naturressurser. Dette i følge FNs internasjonale ressurspanel (IRP).

Fra 1970 til 2015 økte mengden naturressurser som vi tar ut fra naturen med hele 300 %. Globalt henter vi i dag ut 88 milliarder tonn med naturressurser fra naturen hvert år. Det er 11 tonn naturressurser per person, i følge theworldcounts.com.

Foruten at vi ikke har naturressurser nok til å fortsette dagens forbruk av naturressursene har vår “bruk og kast” mentalitet skapt klimaendringer, eller rettere sagt en klimakrise. En klimakrise, hvor drivhuseffektene som kommer fra økt utslipp av CO2 og metangasser har skapt en global oppvarming. En global oppvarming som allerede har endret vær-mønstrene og som skaper mer ekstrem vær. Det vil si raske skiftninger mellom ekstrem varme, tørke og skogbranner, til orkaner med enorme nedbørmengder som skaper flom og jordskred. Resultatet blir økende vann- og matmangel i verden, da det blir stadig vanskeligere for bøndene å få en normal avling som ikke dør av tørke eller flom. Ensidig bruk av kunstgjødsel gjør jorden dessuten utarmet og forurenser grunnvannet vi er avhengig av som drikkevann. Miljøproblemene står i dag i kø som et resultat av 150 år med en lineær økonomi.

Avfallshierarkiet

Avfallshierarkiet, eller avfallspyramiden (også kalt ressurspyramiden eller ressurshierarkiet), er en nyttig modell for å tenke rundt sirkulær økonomi.

Avfallspyramiden kommer fra avfallsbransjen, og ble tatt i bruk av EU allerede i 1975. Den  spiller fortsatt en sentral rolle i EUs rammedirektiv for avfall. 

avfallshierarkiet

De ulike trinnene viser hvor ressurser til enhver tid befinner seg. Målet er å holde ressursene på et høyest mulig trinn i modellen. De mest virkningsfulle trinnene er de øverste, symbolisert ved bredden på trinnet. Det aller mest virkningsfulle er å forebygge avfall, altså å unngå at ressursene tas inn i den økonomiske aktiviteten. Det nest viktigste er å gjenbruke gjenstander, altså at vi bruker den samme tingen igjen og igjen, eller at vi deler eller selger den til andre, slik at de kan bruke gjenstanden igjen på samme måte. Deretter følger materialgjenvinning, der vi bruker materialene i en gjenstand til å lage nye gjenstander. Nest nederst er det forbrenning for energiutnyttelse, der varmen for eksempel brukes til fjernvarme til bygg, og til slutt er det forbrenning uten energiutnyttelse og avfallsdeponi. Om dette gjøres på en god måte vil dette skape  mindre avfall, mindre klimagassutslipp, mindre naturinngrep og bedre bevaring og bruk av energien vi besitter.

Fra forbruker til bruker

I den tradisjonelle økonomien blir kunden som kjøper produktet sett på som forbrukere, da de forbruker og kaster produktene de kjøper. I en sirkulær økonomi er ikke kundene lenger forbrukere, men brukere. Det vil si kunder som ikke forbruker produktet, men i stedet reparerer, gjenbruker og resirkulerer det. 

Hva gjøres for å skape en sirkulær økonomi?

Etter at den internasjonale klimaavtalen ble inngått i Paris i 2016 har EU og Norge satt seg ambisiøse mål som en konsekvens av dette for å:

  • gå over fra en være lineær økonomi til å bli en sirkulær økonomi, der vi reparerer, gjenbruker og resirkulererr naturressursene istedenfor å kaste dem.
  • gå over fra å bruke ikke-fornybare ressurser til å bruke fornybare ressurser i produksjonen av produktene vi trenger.
  • effektivere ressursutnyttelsen i hele verdikjeden.

I «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi (NSFGSØ)» skriver regjeringen at deres visjon er å skape: «Eit samfunn der ressursar blir brukte og brukte om att på effektivt vis i giftfrie krinsløp der dei erstattar uttak av, og produksjon med, nye ressursar» (Regjeringen, 2019:15). Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre enn i dag.

Omlegging fra lineær til sirkulær økonomi skal foregå kontinuerlig, men under to tidshorisonter: fram mot 2030 og fram mot 2050. I NSFGSØ skriver regjeringen: «Vi skal kutte Noregs utslepp med minst 50 – og opp mot 55 – prosent innan 2030 samanlikna med 1990, og Noreg skal bli eit lågutsleppssamfunn i 2050 der klimagassane skal kuttast med 90–95 prosent» (Regjeringen, 2019:18). Hvilke barrierer som finnes mot en sirkulær økonomi og hvilke virkemidler som vil være de mest effektive var to spørsmål som Miljødepartementet fikk utredet før strategien ble lagt frem.

Lite sirkularitet i dag

Ifølge Circularity Gap Report hadde Norge en sirkularitet på 2,4 prosent i 2022. Noe som betyr at 97,6 prosent av materialene vi konsumerer i økonomien aldri sirkuleres tilbake til økonomien. Det globale gjennomsnittet er 8,6 prosent sirkularitet. Norge har med andre ord en lang vei å gå, bare for å komme opp til verdens gjennomsnittet og bli ett ledende land innen sirkulær økonomi. 

Utviklingen mot sirkulær økonomi skal skje gjennom prosesser der kravene over tid strammes inn. I takt med dette vil også redskapene for innføring endre seg, der lineære løsninger gradvis fases ut og erstattes av sirkulære løsninger er regjeringens plan.

En hybrid løsning er den mest realistiske modellen

Fremtidens verdiskapning vil av praktiske årsaker aldri kunne bli basert på en modell som er 100% sirkulær. Den vil mest sannsynlig bli basert på en hybrid løsning mellom dagens  lineære modell og den sirkulære modellen som beskrives i disse artiklene. Her vil det være løkker («loops»), som symboliserer økt sirkularitet (ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse), og det vil sannsynligvis måtte være en utgang (endestasjon), til deponi av avfall, f.eks. farlig avfall som ikke bør brennes og energiutnyttes.

I en mer sirkulær økonomi enn dagens lineære økonomi vil løkkene i modellen være viktigere, og kanskje går materialene flere runder i systemet, før de får sin endestasjon i form av forbrenning og energigjenvinning, eller forbrenning og deponering uten energi-utnyttelse. At materialene holder seg lengre i systemet, og dermed brukes lenger og av flere, kan bidra til at færre materialer finner vei inn i modellen. Dermed kommer det også mindre ut i endestasjonene (Frøvold, 2022). 

Les mer: Er et samfunn basert på en sirkulær økonomi realistisk?

Kilder:

  • Geissdorfer (2016): The Circular Economy – a new sustainability paradigm, https://www.repository.cam.ac.uk/bitstream/handle/1810/261957/The%20Circular%20Economy%20-%20a%20new%20sustainability%20paradigm_accepted%20version.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  • Regjeringen.no – Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi, 2019. Hentet: 12.06.23:  https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/t-1573n.pdf
  • Standard Norge. Hentet 24.8.2023: https://standard.no/fagomrader/sirkularokonomi/
  • Gard Løken Frøvold. Hentet 24.8.23: https://civita.no/notat/sirkulaer-okonomi-hva-hvorfor-og-hvordan/
Du leser nå artikkelserien: Sirkulær økonomi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Lineær økonomi og verdiskapning – en modellSirkulær økonomi – en modell >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Lineær økonomi og verdiskapning – en modell
  • Sirkulær økonomi
  • Sirkulær økonomi – en modell
  • EUs grønne vekststrategi (“Green Deal”)
  • Sirkulær økonomi : – Hvilke næringer har det størst potensialet?
  • Barrierer mot en sirkulær økonomi
  • Virkemidler for å skape en sirkulær økonomi
  • Er et samfunn basert på en sirkulær økonomi realistisk?
  • Avfall – et miljøproblem eller en mulighet?
  • Modulært design
  • Gjenbruk
  • Materialgjenvinning (resirkulering)
  • Energigjenvinning
  • Deponering av avfall (søppelfylling)
  • Naturressurser
  • Sirkulære forretningsmodeller
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • ØKO-modellen – en sirkulær forretningsmodell
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Den tredoble bunnlinjen – økonomi, økologi og sosialt
  • 3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)
  • Hvilke virksomheter passer 3E-modellen for?
  • 3E-modellen sin arbeidsmodell
  • Bruksforlengelse som forretningsmodell
  • Delingsøkonomi (deling som forretningsmodell)
  • Samarbeidsforbruk (Collaborative Consumption)
  • Digital plattform
  • Miljøvennlig produkt og bærekraftig produkt
  • Forutsetninger for en sirkulær forretningsmodell
  • Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << EUs grønne vekststrategi (“Green Deal”)Den tredoble bunnlinjen – økonomi, økologi og sosialt >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Hvorfor må alle bedrifter ta større samfunnsansvar?
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR) – en modningsprosess
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • CSR plan og CSR strategi
  • Hva bør være kjernen i bedriftens CSR strategi?
  • Forretningsetikk og samfunnsansvar
  • Bedriftens samfunnsansvar for klimaendringer og miljøproblemer
  • Bedriftens samfunnsansvar i fattigdomsbekjempelse
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Bærekraftig utvikling
  • Miljøproblemer
  • Klimaendringer
  • EUs grønne vekststrategi (“Green Deal”)
  • Sirkulær økonomi
  • Den tredoble bunnlinjen – økonomi, økologi og sosialt
  • 3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)
  • Miljøvennlig produkt og bærekraftig produkt
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift
  • Grønn og grå vekst
  • Økologisk merking
  • Grønn markedsføring