Innholdsfortegnelse
Hva er dydsetikk?
Selv om dydsetikk er den nyeste typen etikk har den røtter helt tilbake til Antikken. Utgangspunktet for dydsetikken er at våre dyder er fundamentet i moralen. Dydsetikk fokuserer på motivet, eller retter sagt dyden, bak handlingen, fremfor å prøve å lage regler for hva som er moralske handlinger (deontologi). Fokuset er her rettet mot utviklingen av moralsk karater og dydige egenskaper.
Når er en handling moralsk riktig?
I dydsetikken er:
en handling riktig hvis en moralsk dydig person ville ha gjort den.
Dyder og laster
Dydsetikken skiller mellom:
- Dyder – egenskaper som personer med en viss grad av moralsk modenhet har.
- Laster – egenskaper som personer med en liten moralsk modenhet har.
Dyder
Moralske dyder er i dydsetikk egenskaper som personer med en viss moralsk modenhet lærer seg, og som gjør seg utslag i moralske holdninger og handlinger. Eksempler på dyder er: mot, ærlighet, medfølelse, rettferdighet, visdom, barmhjertighet og måtehold.
For at egenskapen skal være en dyd må vi forstå og være følsom ovenfor det som spiller en moralsk rolle i den enkelte situasjon vi møter i livet.
Laster
Laster er det motsatte av dyder. Eksempler på laster en person kan ha er:
- “urettferdighet”
- “grådighet”
- “feighet”
- “tankløshet”
- “kynisk”
Dydsetikken mener at det ikke lar seg gjøre å formulere noen allmenngyldig regel (som det utilitaristiske prinsipp eller det kategoriske imperativ) som kan ta hensyn til alle forhold som kan være moralsk viktige. I stedet tenker mange dydsetikere seg at moral er noe som må læres gjennom erfaring. Dydsetikere kan ofte være uenige seg i mellom om hva som bør regnes som moralske dyder og hva disse dydene innebærer.
