Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 20 av 24 artikler om Moral & etikk

Selv om dydsetikk er den nyeste typen etikk har den røtter helt tilbake til Antikken.

Fundamentet i moralen er våre dyder, er dydsetikken sitt utgangspunkt. Dydsetikk fokuserer på motivet eller retter sagt, dyden bak handlingen, fremfor å prøve å lage regler for hva som er moralske handlinger. 


Når er en handling moralsk riktig?

I dydsetikken er:

en handling riktig hvis en moralsk dydig person ville ha gjort den.

Dyder og laster

Dydsetikken skiller mellom:

  • Dyder – egenskaper som personer med en viss grad av moralsk modenhet har.
  • Laster – egenskaper som personer med en liten moralsk modenhet har.

Hva er en dyd og last?

Moralske dyder er en gruppe egenskaper som personer med en viss grad av moralsk modenhet lært seg. Egenskaper som gjør seg utslag i moralske holdninger og handlinger. Eksempler på dyder er:

  • “rettferdighet”
  • “mot”
  • “visdom”
  • “måtehold”
  • “barmhjertighet”

For at egenskapen skal være en dyd må vi forstå og være følsom ovenfor det som spiller en moralsk rolle i den enkelte situasjon vi møter i livet. 

Laster er det motsatte av dyder. Eksempler på laster en person kan ha er:

  • “urettferdighet”
  • “grådighet”
  • “feighet”
  • “tankløshet”
  • “kynisk”

Dydsetikken mener at det ikke lar seg gjøre å formulere noen allmenngyldig regel (som det utilitaristiske prinsipp eller det kategoriske imperativ) som kan ta hensyn til alle forhold som kan være moralsk viktige. I stedet tenker mange dydsetikere seg at moral er noe som må læres gjennom erfaring. Dydsetikere kan ofte være uenige seg i mellom om hva som bør regnes som moralske dyder og hva disse dydene innebærer.

Sinnelagsetikk

Sinnelagsetikk fokuserer på sinnelaget eller motivet som ligger bak handlingen. En handling er etisk god hvis den springer ut av et godt sinnelag, hvis den har et godt motiv. Det er den handlende personen som må ut i fra egne tanker, vilje, og følelser vurdere motivet. Normen i sinnelagsetikken hentes fra den handlende person og de kvaliteter han/hun besitter. Hele personen må inn i synsfeltet, med tanke, vilje og følelser (Wikipedia).

Dydsetikk

Dydsetikken er en modifikasjon av sinnelagsetikken.

I følge dydsetikken er dydene mer grunnleggende enn plikter og konsekvenser. Ifølge Platon og Aristoteles er dydene det som får noe til å duge på best mulig måte. Menneskets moralske dyder er de holdninger og ferdigheter som setter oss i stand til å leve vårt liv på best mulig måte. Kjennetegnet på dydsetikk er at moralske dommer over karakteregenskaper er mer fundamentale enn moralske dommer over handlinger (Wikipedia).

Nyaristotelismen (dydsetikk)

Nyaristotelisk dydsetikk tar utgangspunkt i det gode liv. Denne form for dydsetikk mener at synet på den dydige (gode) personen er mer fundamentalt enn både synet på det gode liv og dommer over våre handlinger. De vil imidlertid ikke forsøke å begrunne synet på den dydige i en teori om det gode liv, men hevder at etikken rett og slett må legge til grunn det syn på den dydige person som allerede ligger nedfelt i moralen (Wikipedia).

Denne form for etikk kan også kalles for tilgivelsesetikk, mens et kjæresteforhold kan ofte kalles å være en del av sinnelagsetikken.

Den nyaristoteliske dydsettikk er teleologisk. Den tar utgangspunkt i mennesket og visse antagelser om menneskets og menneskelivets mål.

Etisk gode er:

”de handlinger og holdninger (dyder) som fremmer menneskelivets mål”

Dette vil si at selve begrunnelsesmåten i den humane teleologien er den samme som i konsekvensialistisk etikk. Man begrunner at X (en dyd, en handling) har etisk verdi ved å henvise til den ikke – etiske verdi som X fremmer. For en rent konsekvensialistisk teori er en handling eller handlingstype bare et middel til å fremme gode virkninger, og det er et eksternt forhold mellom middel og mål.

I den teleologiske dydsetikken er dydene ikke bare midler til mål, men en del av det gode liv som de fremmer. Dydene har derfor også egenverdi.

Hva en tid og et samfunn betrakter som dyder er betinget av hva tiden og samfunnet bevisst eller ubevisst betrater som menneskets og menneskelivets mål. I et militærisk samfunn vil man legge vekt på andre dyder enn i et åpent, diskuterende demokrati. Dyd er knyttet til samfunnsmessig rolle og oppgave. Rollene definerer dydenes innhold. At han har dyd vil si at han er i stand til å fylle rollen. Rollene og dermed også dydene er rangordnet.

Å ha dyd vil altså ikke bare si at man er i stand til å gjøre det de enkelte rollene fordrer, det betyr også at man er i stand til å rangordne dem. Klassiske dyder er; mot, måtehold, rettskaffenhet, visdom, tro, håp, kjærlighet, ydmykhet, flik, ordholdhet (holde det man lover, ærlighet og målretthet. Moralske dyder er generelle egenskaper og karaktertrekk. Mot er bra for en kriger, men også for en politiker eller en politibetjent.

At de moralske dydene er karaktertrekk og ikke tekniske ferdigheter betyr at vi har nytte av dem i forskjellige virksomheter og situasjoner. De moralske dydene synes å henge sammen, utgjøre et hele. En dyd er neppe mye verdt uten de andre.

De mest grunnleggende dydene synes å gjøre et knippe, et felt som hører sammen. Og i antikken var dette; mot, måtehold, rettskaffenhet og visdom. Å ha en dyd innebærer ikke at man er flink til en bestem virksomhet. Dyder er karaktertrekk som påvirker vår bruk av de ferdigheter og forutsetninger vi har.

Dydene er egenskaper av høyere orden i den forstand at de påvirker, kontrollerer vår bruk av de evner og ferdigheter vi har. Dydene disponerer oss for å velge på bestemte måter. Aristoles mener at dydene disponerer oss i ulike situasjoner for å velge den handling som ”den vise ville ha valgt”.

Dyd er hverken fornuft eller følelse, men en holdning etablert ved fornuftige valg som gir oss selvkontroll. Dydene gjør oss i stand til å søke det gode. De er forutsetninger i den stadige søken etter det gode liv.

Interne og eksterne goder

  • Eksterne goder                  – De goder en praksis kan brukes til å frembringe
  • Interne goder                 – De goder vi kan frembringe gjennom en bestemt praksis.

Standarder eller normer innføres her ikke via en diskurs som i diskursetikken, eller en kontrakt som i de kontrakteriske teorier, men via en praksis. Ved en praksis etableres visse felles standarder.

David Hume

David Hume kritiserer de etiske teoriene av særlig to grunner;

  1. Moralens grunnlag er ikke fornuft, men følelser.
  2. Det må skilles mellom naturlige og kunstige dyder

Men selv om følelsene er kilden til våre moralske vurderinger, og til våre vurderende dyder generelt, spiller fornuften også en viktig, om en underordnet rolle. Foruften – og erfaringen – korrigerer våre følelser indirekte ved å hente frem relevante kjensgjerninger. Videre påpeker Hume at det ikke er atferden vi reagerer emosjonelt på, men det vi tolker atferden som et uttrykk for, nemelig motivet eller holdningen.

Kunstige dyder er først og fremst rettferdighet og ordholdenhet (evnen til å holde inngåtte løfter). Dydene kalles kunstige fordi de er nødvendige, menneskelige ”oppfinnelser” i en situasjon hvor våre naturlige tilskyndelser til gode handlinger ikke strekker til.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Moral & etikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Anvendt etikkKonvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Etisk ledelse
  • Yrkesetikk
  • Verdigrunnlag
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Sosiale og moralske normer
  • Etisk vilje (samvittighet)
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
  • Utilitarisme (nytteetikk)
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk
  • Dydsetikk
  • Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Etiske retningslinjer for forskning