Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 10 av 25 artikler om Sekundærdata

Norge har en sterk og variert presse. Ingen land leser flere aviser enn nordmenn, og ingen land har flere aviser pr. innbygger enn Norge.

Variasjonen kommer først og fremst til syne ved at vi har mange uavhengige aviser som har store forskjeller i opplag, ideologi, partitilknytning, mål og ressurser.

Siden de forskjellige avisene dekker ulike geografiske områder, er det hensiktsmessig å skille mellom om nasjonale, regionale og lokale aviser. Store regionale og lokale aviser er Adresseavisen, Bergens tidene, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen og Nordlys.

Andre velger å skille mellom løssalgsaviser og morgenaviser. De største løssalgsavisene er VG, Dagbladet og Aftenposten.

Det finnes også aviser med ulik grad av seriøsitet og ulik politisk orientering. Noen retter seg til hele befolkningen, andre retter seg mot visse segmenter i befolkningen. Det er f.eks. stor forskjell mellom Aftenposten og VG, og Dagens Næringsliv og Klassekampen. Selv om de fleste aviser i stadig mindre grad er knyttet til bestemte partier, finnes det fortsatt enkelte aviser som fortsatt har sterke partitilknytninger. Noe som selvfølgelig setter sitt preg på innholdet.

I Norge har vi omkring 200 aviser, men de fleste eies av store mediekjeder eller – konsern. De tre største eierne er A-pressen, Schibsted og Orkla. De fleste aviser er også sterkt avhengige av annonseinntektene sine. Noe som kommer tydelig frem i grafen til venstre.

Alle aviser har et offentlig arkiv som inneholder alle avisens utgivelser. Ved å ta kontakt med hver enkelt avis, får man tilgang til disse arkivene, og svært ofte vil man finne en rekke artikler og reportasjer som omhandler forhold som berører forskningsprosjektets problem-stilling. For å gjøre det lettere å spore opp aktuelle artikler, bilder o.l. har alle større aviser samlet utgivelsene sine i en database hvor alle artikler, fotografier o.l. ligger lett tilgjengelig. Som regel vil det være mulig å søke etter arktiklene på flere måter. F.eks. etter forfatter, emne, overskrift, dato o.l.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Sekundærdata

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bøker som informasjonskildeFjernsyn som informasjonskilde >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Dokumentanalyse / Innholdsanalyse
  • Interne informasjonskilder
  • Eksterne informasjonskilder
  • Bruk av prosessdata i forskning og situasjonsanalyser
  • Hvilken informasjon kan vi nyttiggjøre oss av?
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Internett som informasjonskilde
  • Bøker som informasjonskilde
  • Dagspressen i Norge
  • Fjernsyn som informasjonskilde
  • Radio som informasjonskilde
  • Sekundærdata fra forvaltningen
  • Informasjon fra statsforvaltningen
  • Fylkes-kommunal forvaltning og -planlegging
  • Kommunal forvaltning og -planlegging
  • Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
  • Konkurrentinformasjon fra Brønnøysundregistrene
  • Bruk av rettskilder i en eksplorerende fase
  • Skrevne rettsregler/lover
  • Sedvanerett
  • Rettspraksis
  • Forvaltningspraksis
  • Juridisk teori
  • Andre informasjonskilder