Innholdsfortegnelse
Hva er hedonisme?
Begrepet hedonisme kommer fra det greske ordet “hedone” som betyr lyst. Hedonisme er en teori som hevder at:
«mennesket handler utelukkende for å maksimere lyst og redusere smerte».
Hedonismens utgangspunkt er at alle mennesker er 100% egoister. Formålet med alle menneskelige handlinger er derfor å oppnå størst mulig lyst og nytelse for den som handler. Er det ikke mulig å oppnå en lystfølelse er formålet å redusere opplevd smerte og ubehag i størst mulig grad. Med ubehag menes negative reaksjoner av økonomisk, sosialt eller psykologisk art.
Selv om alle menneske har en tendens til å handle slik at de maksimerer lyst eller reduserer smerte kan også plikt motivere oss til å handle på bestemte måter.
Hva er en god og dårlig handling?
Hedonismens grunnprinsipp er:
«Det som er lystbetont er ettertraktelsesverdig».
Hvor stor lyst og nytelse en handling medfører er standarden alle handlinger måles etter. Medfører en handling stor nytelse er handlingen god. Skaper handlingen smerte eller ubehag er handlingen dårlig. Når en handling skal vurderes ser en hedonist etter den handlingen som “totalt sett gir størst lyst og nytelse“.
For å komme frem til hvilken total nytelse en handling gir må vi vurdere hvilke konsekvenser handlinger medfører på et økonomisk, sosialt og psykologisk nivå.
Hvordan oppnå og måle lyst og nytelse?
Lyst og nytelse kan oppnås på mange måter. F.eks. gjennom god mat, samvær med familie og venner, rusmidler, musikk, sex, lønnsforhøyelse og anerkjennelse.
Nytelsen kan måles i både intensitet og varighet.
Hva som fremmer lyst eller redusere smerte er forhåndsbestemte variabler, men siden ikke alle finner de samme tingene like lystbetont er “lyst og nytelse” et vurderingskriterie som det er vanskelig å forholde seg til.
Praktisk bruk av hedonisme
Hedonismen har lært oss at:
“Vi tiltrekkes av det vi finner lystbetont, og vi prøver å unngå alt som kan medføre ubehag og smerte”.
Dette faktum ser vi tydlig i reklamen som nesten alltid bygger på det hedonistiske prinsipp.
Utilitaristisk hedonisme
Hedonismen sier ingenting om hva slags handlinger som er moralske. De sier bare at handlingen må medføre nytelse for den som handler. Hedonismen gir oss dermed ingen moralske normer.
For å gjøre hedonismen til en moralteori kobler mange hedonister hedonismen med en utilitaristisk moralteori. En teori som sier at en handling er riktig hvis og bare hvis den på en upartisk måte maksimerer mengden “nytte”. En hedonistisk utilitarist vil si at nytte er det samme som nytelse. Av den grunn bør vi alltid handle slik at handlingene våre maksimerer den totale mengden nytelse blant de berørte partene.
Hedonismen kan imidlertid også kombineres med etisk egoisme. En etisk egoist vil mene at en handling kun er riktig hvis den fører til mest mulig nytte for en selv. Kombinert med hedonisme forståes her nytte som nytelse. En hedonistisk etisk egoist vil derfor mene at det moralsk riktige er å handle slik at man selv får mest mulig nytelse og minst mulig smerte (SNL 2023).
Viktige teoretikere
Viktige bidragsytere til den hedonismen har vært:
- Aristippos av Kyrene (ca. 435–355 f.Kr.)
- Epikur (341–270 fvt.)
- Jeremy Bentham (1748–1832)
- John Stuart Mill (1806–1873)
- Robert Nozick (1938–2002)
Kilder:
- Filosofi. http://filosofi.no/etikk/hedonisme/
- SNL. https://snl.no/hedonisme
