Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 22 av 42 artikler om Historisk utvikling av ledelse

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

George Kenning (1913-1988),var en amerikansk konsulent, i Norge kjent for sine teorier om ledelse. Kenning kom til Norge i 1955 som et ledd i Marshallhjelpen og inspirerte en rekke menn innenfor næringslivet, mange av dem kom etterhvert i svært sentrale posisjoner. Kenning ble for sin innsats utnevnt til Ridder av 1.klasse av St. Olavs orden.

31 «praxes» for godt lederskap

Kennings ledelsesteori er egentlig ikke en teori, men en tese som er formulert som 31 retningslinjer eller «praxes» for godt lederskap:

  1. Ledelse er målrettet styring. Full enighet eller eksempelsetting må ikke være noen betingelse for å ta en beslutning eller oppnå et ønsket resultat.
  2. Bruk av alle tilgjengelige ressurser er en fulltidsbeskjeftigelse.
  3. Faglig dyktighet er ingen lederkvalitet. En leder kan som leder lede hva som helst.
  4. Ledere er de som fordeler, regulerer og følger opp innsats for å nå bestemte mål.
  5. Generelle prinsipper om ledelse kan benyttes i en hvilken som helst virksomhet.
  6. Organisasjonens effektivitet og fremgang er resultatet av kontinuerlig praktisering av ledelse utført av samtlige ledere på alle nivåer.
  7. Lederen er ansvarlig uten begrensning for alt innenfor sitt tildelte område.
  8. Lederen må kunne oppnå resultater uten nødvendigvis å ha den formelle myndighet over alle ressurser som trengs.
  9. Forstår og aksepterer fullt ut lederansvaret. Det fulle og hele ansvar er meningsløst med mindre det forbindes med klare personlige konsekvenser, såvel positive som negative.
  10. å delegere er å gi andre oppgaver og ansvar for at de blir utført best mulig, men selv beholde det fulle og hele ansvar for resultatet.
  11. Personlige forhold må ikke hindre en leder i å ta objektive avgjørelser.
  12. Lederen må benytte seg av de rettigheter stillingen representerer for å holde oversikt og kontroll.
  13. Lederen må opprettholde en vel definert organisasjon med klar arbeidsdeling.
  14. Lederen må etablere personlig kontakt ved påskjønnelse og irettesettelse av sine medarbeidere.
  15. Lederen må ta vare på sin sjef, sine medarbeidere og kolleger.
  16. Lederen må identifisere seg med og støtte alle organisasjonens avgjørelser og være i stand til å presentere dem videre som sine egne.
  17. Lederen må vise full lojalitet overfor organisasjonen.
  18. Lederen må v&alig;re forberedt på å justere sin argumentasjon når det er nødvendig for å støtte sin overordnede.
  19. Lederen har rett og plikt til å gi korrektiver også oppover i organisasjonen.
  20. En person har en og samme sjef under alle forhold.
  21. Lederen har rett og plikt til å ta aktivt del i utforming av politikk, prosedyrer og praksis.
  22. Effekten av politikk, prosedyrer og praksis er avhengig av lederens evne til å anvende dem.
  23. En person kan ikke gjøre suksess med mindre vedkommendes overordnede har suksess.
  24. En leder verdsettes etter i hvilken grad vedkommende bidrar til andres og organisasjonens suksess.
  25. Lederjobben er dynamisk. Lederen må selv sørge for sin egen utvikling.
  26. Mangel på kvalifiserte medarbeidere kan skyldes ineffektiv leder.
  27. Ineffektive medarbeidere er et resultat av en ineffektiv leder.
  28. De som ikke er ledere, har bare ansvar for å følge ordre.
  29. De aller fleste ønsker og har ofte behov for å bli fortalt hva som forventes av dem. De trenger assistanse, oppmerksomhet og råd fra sin leder.
  30. å være en lydig medarbeider kan være en kvalitetfaktor ved lederen.
  31. Enhver forandring også i egen status må aksepteres og oppfattes som til beste for organisasjonen.

Aker-modellen har satt sine tydeligste spor i norsk virkelighet. Modellen ble skikkelig kjent i 1980-årene, da tunge, norske bedriftsledere falt for den litt anti-akademiske holdningen som lå til grunn for modellens 31 punkter.

Det mest kjente av dem er påstanden om at en god leder kan lede en hvilken som helst organisasjon uten spesiell kompetanse i det fagområdet organisasjonen opererer. Det går en klar linje fra George Kenning til begrepet som i dag kalles «profesjonell ledelse».

I Norge kalles den gjerne Aker-modellen eller Aker-skolen, fordi det var i Aker-konsernet flere av toppsjefene, med Martin Siem og Gerhard Heiberg som tidlige spydspisser, slukte den med hud og hår. Og den var smittsom. Det er knapt for mye sagt at de fleste storbedriftene i Norge var mer eller mindre rammet av farsotten. Et hederlig unntak var og er Norsk Hydro, hvor det i alle år nærmest har vært en uskrevet regel at toppsjefene hentes i egne rekker og har kjernekompetanse i det bedriften driver med.

Aker-modellen kom i en lang periode i alvorlig miskreditt etter at en rekke fremtredende Kenning-tilhengere måtte forlate sine bedrifter med nesen i en klut. Akers Heiberg var en av dem, Storebrands Jan Erik Langangen en annen. I NSB kom både Kjeld Rimberg og Kristian Rambjør i miskreditt (perioden 1989-1995) og måtte forlate organisasjonen. Kristian Rambjør hadde vel heller ikke den heldigste hånd med DnC/DnB. Men godt gjemt i begrepet «profesjonell ledelse» lever George Kenning og Aker-modellen lystig videre. Lederne har bare sluttet å sitere Kenning. Kanskje har de heller ikke hørt om ham. Ikke desto mindre følger han mange av dagens toppledere som en skygge, om enn i en ikke fullt så selvsikker og populistisk utgave.

Du leser nå artikkelserien: Historisk utvikling av ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Mintzberg`s 10 strategi skolerJust in time (JIT) – en produksjonsstrategi for å unngå sløsing >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ledelseteorienes historiske utvikling
  • Ledelseteorier før den industrielle revolusjon
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Sun Tzu sin ledelsesteori
  • Ledelseteorier på 1800 – tallet
  • Great Man teori
  • Ledelseteorier mellom år 1900 – 1930: Den klassiske læren
  • Fayolisme : Administrasjonteorien til Fayol
  • Scientic Managment (Vitenskapelig ledelse)
  • Byråkratiteorien til Max Weber
  • Ledelseteorier på 1930 – 1940 tallet
  • Human Relation Bevegelsen
  • Generell systemteori
  • Ledelseteorier på 1950-1960-tallet
  • Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system
  • Målstyring (MBO = Managment By Objectives)
  • Teori X og Teori Y
  • Herzbergs to-faktorteori
  • Ledelsesrutenettet
  • Ledelseteorier på 1970-tallet
  • Mintzberg`s 10 strategi skoler
  • Profesjonell ledelse (Aker-modellen til George Kenning)
  • Just in time (JIT) – en produksjonsstrategi for å unngå sløsing
  • Den politiske rammen
  • Ledelseteorier på 1980 – tallet
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Aksjonsvitenskap (“Action Science”) og organisasjonslæring
  • Ledelseteorier på 1990 – tallet
  • Transaksjonsledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Total kvalitetsledelse (TQM)
  • Six Sigma
  • Lean Thinking – en prosessfilosofi
  • ISO standarden
  • EFQM modellen ( European Foundation of Quality Management )
  • Business Process Reengineering (omstrukturering av forretningsprosesser)
  • Balansert målstyring
  • Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer
  • Symbolsk ledelse (den symbolske rammmen)
  • Ledelseteorier etter år 2000: Nettverk og verdibasert ledelse
  • Holistisk systemledelse
  • Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.