Kapitalisme

Hva er kapitalisme?

Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system og en ideologi der private eiere kontrollerer produksjonsmidler og kapital, og hvor varer og tjenester produseres og byttes på markeder basert på tilbud og etterspørsel. Det er kjennetegnet av en sterk tro på individuelle rettigheter, konkurranse, og minimal statlig innblanding i økonomien.

Definisjon

Kapitalisme er et økonomisk system der private aktører eier og driver produksjon, og der markedskreftene regulerer økonomien.

Grunnprinsipp

Kapitalisme bygger på ideen om at markedet, gjennom konkurranse og individets frihet til å drive næring, er den mest effektive måten å fordele ressurser på. Profittmotivet driver innovasjon og økonomisk vekst.

Eksempel

I et kapitalistisk samfunn kan en bedrift produsere og selge varer for å tjene penger, basert på etterspørselen fra forbrukere.

Grunnleggende prinsipper

Kapitalisme bygger på noen grunnleggende prinsipper:

1. Privat eierskap: Individuelle eiere eller selskaper kontrollerer produksjonsmidler som fabrikker, jord og teknologi. Eksempel: En bonde eier sin jord og selger avlingen på markedet.

2. Fri markedsøkonomi: Prisene på varer og tjenester bestemmes av tilbud og etterspørsel. Eksempel: Prisen på olje stiger når etterspørselen øker eller produksjonen synker.

3. Konkurranse: Konkurranse mellom bedrifter fremmer effektivitet, innovasjon og lavere priser. Eksempel: Teknologiselskaper konkurrerer om å tilby raskere og billigere mobiltelefoner.

4. Profittmotivet: Hovedmålet for produsenter er å maksimere fortjenesten. Eksempel: Et selskap investerer i ny teknologi for å redusere kostnader og øke lønnsomheten.

5. Begrenset statlig inngripen: Staten har en minimal rolle, ofte begrenset til å beskytte eiendomsrettigheter og opprettholde lov og orden. Eksempel: Staten griper ikke inn i prissetting av varer, men regulerer monopol.

Frie markeder og privateid verdiskapning

I et kapitalistisk system er det enkeltindivider enten alene eller sammen med andre, som eier, betjener og handler fast eiendom, arbeidskraft og kapital. Investeringer, distribusjon, inntekt, produksjon, prising og utbud av varer og tjenester er bestemt av frivillig private avgjørelser i en markedsøkonomi. En egenskap ved kapitalismen er at hver enkelt person eier sin egen arbeidskapasitet, og derfor kan selge den til arbeidsgivere.

Begrepet kapitalisme og det kapitalistiske samfunns utvikling er beskrevet i Marx og Engels analyse av det moderne industrisamfunnet. En annen viktig analyse av virkninger av kapitalismen finner vi hos Max Weber og hans begrep formålsrettet rasjonalitet. Disse teoretikerne og deres analyse av kapitalismen er vesentlige for å forstå det moderne samfunnet og dets utvikling.

 I motsetning til sosialisme og fascisme, som fokuserer på samfunnsgruppene (nasjonen, rasen eller klassen), fokuserer kapitalismen på det enkelte individ. Kapitalismen er derfor et individualistisk politisk system.

Historisk utvikling

Utgangspunktet for kapitalismen er teorien om individers rettigheter. Disse ble først formulert av John Locke på slutten av 1600-tallet. Han hevdet at alle mennesker i kraft av å være mennesker har visse naturgitte rettigheter. Rettighetsteoriene er meget omfattende, sentralt står eiendomsretten. Eiendomsretten oppstår ved at man ifølge Lockes formulering «blander sitt arbeid» med noe som ingen eier fra før ved f.eks. å dyrke jorda eller ved å bygge på et område ingen eier.

Utgangspunktet for den amerikanske revolusjonen

Lockes politiske filosofi var utgangspunktet for den amerikanske revolusjon, og hans rettighetsteori kom til uttrykk i den amerikanske uavhengighetserklæringen: Ethvert menneske har visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken.

I et konsekvent kapitalistisk samfunn gjelder individenes rettigheter totalt, uinnskrenket, absolutt – for de individer som ikke krenker andres rettigheter. Ingen har rett til å krenke disse rettighetene, ikke engang staten. Staten har ikke engang anledning til å krenke individers rettigheter når et flertall av befolkningen ønsker dette. Statens oppgaver i et kapitalistisk samfunn er således kun primæroppgavene, dvs. å beskytte individenes rettigheter. Dette skjer ved at staten sørger for politivesen, hvis oppgave det er å beskytte borgerne mot kriminelle; rettsvesen, hvis oppgave det er å dømme kriminelle og å avgjøre tvister som ikke blir løst på frivillig vis; og militærvesen, hvis oppgave det er å beskytte borgerne mot ytre fiender. Dette er de eneste oppgavene staten har. Staten skal verken drive skoler, helsevesen eller trygdeordninger, alt dette skal overlates til private.

For å presisere at individers rettigheter gjelder fullt ut, omtaler man iblant dette systemet som laissez-faire-kapitalisme. (Uttrykket laissez-faire stammer fra 1600-tallets Frankrike, hvor det økonomiske liv var sterkt regulert av staten. Under et møte med endel forretningsfolk spurte finansminister Colbert hva han kunne gjøre for dem for å få hevet velstanden i landet, og en av dem svarte laissez nous faire – la oss være i fred.)

Drivkraften bak det moderne samfunn

I The Wealth of Nations (1776) fremmet Adam Smith ideen om at markedets “usynlige hånd” styrer økonomien effektivt gjennom individers egeninteresse.

Den moderne formen vokste fram under den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet. 1800-tallets industrialisering førte til masseproduksjon, økt handel og store sosiale endringer. Etter andre verdenskrig vokste kapitalismen til et globalt system med USA som en ledende økonomisk makt.

Stat og økonomi er helt adskilt

De som er tilhengere av kapitalismen ser på hvert menneske som fullt ut istand til selv å leve sitt liv uten behov for noe overoppsyn verken fra staten eller Gud. Derfor vil enhver i et kapitalistisk samfunn ha rett til å arbeide med hva han vil hvor han vil uten at det er nødvendig med tillatelse fra myndighetene, han kan skaffe seg eiendom uten konsesjon fra myndighetene, han kan produsere og selge til den han selv velger uten at myndighetene har noe med å blande seg inn. Kapitalismen er med andre ord et system hvor stat og økonomi er helt adskilt. Den eneste begrensning som alle må rette seg etter er at de ikke krenker andres rettigheter.

Dette samfunnssystemet vil medføre at det kan bli forskjell på folk, alle er jo ikke like flinke eller like ivrige. Under kapitalismen vil noen derfor ha høyere levestandard enn andre. Ifølge tilhengerne av et kapitalistisk system er dette rettferdig; enhver blir belønnet etter sin innsats på det frie marked. De sier også at et fritt samfunn utløser produktivitet, kreativitet og skaperevne, og at levestandarden for alle derfor blir høyere enn i noe annet samfunnssystem.

Markedsøkonomi

Det økonomiske systemet kapitalismen bygger på kalles markedsøkonomi og er den strake motsetningen til planøkonomi.

Varianter av kapitalisme

Det finnes flere varianter av kapitalisme. Vi kan f.eks. skille mellom:

• Fri kapitalisme:  Minimal statlig innblanding i økonomien. Eksempel: Laissez-faire-systemet.
• Regulert kapitalisme: Staten griper inn for å dempe markedssvikt, beskytte arbeidere og sikre stabilitet. Eksempel: Velferdsstater som Norge, der markedet reguleres og velferd tilbys gjennom skatter.
• Statskapitalisme: Staten eier eller kontrollerer store deler av produksjonsmidlene, men opererer innenfor kapitalistiske prinsipper. Eksempel: Kina, med statseide selskaper i konkurranse på markedet.
• Monopolkapitalisme: Store selskaper dominerer markedene og kan kontrollere priser og produksjon.Eksempel: Teknologigiganter som Google eller Amazon.

Fordeler med kapitalisme

1. Økonomisk vekst: Konkurranse og profittmotiver driver innovasjon og effektivitet.
2. Individuell frihet: Gir folk frihet til å starte bedrifter, handle og investere.
3. Teknologisk fremgang: Markedet belønner innovasjon, noe som fører til teknologiske fremskritt.
4. Mangfold av varer og tjenester: Konkurranse skaper et bredt utvalg av produkter forforbrukerne.

Kritikk av kapitalisme

1. Økonomisk ulikhet: Kapitalisme skaper store forskjeller mellom rik og fattig. Eksempel: Milliardærer kontrollerer enorme ressurser, mens millioner lever i fattigdom.

2. Utnyttelse av arbeidere: Fokus på profitt kan føre til dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Eksempel: Sweatshops i utviklingsland.

3. Miljøskader: Overforbruk av naturressurser og miljøforurensning som følge av uregulert produksjon. Eksempel: Skogødeleggelser og klimagassutslipp fra industrielle prosesser.

4. Markedssvikt: Monopoler, økonomiske kriser og ubalanse mellom tilbud og etterspørsel kan oppstå. Eksempel: Finanskrisen i 2008.

5. Overdreven forbrukskultur: Kapitalisme oppmuntrer til materialisme og overforbruk.

Kapitalisme kontra andre ideologier

Kapitalisme i dag

Globale trender

1. Globalisering: Internasjonal handel og investeringer knytter verdensøkonomien tettere sammen.
2. Digital kapitalisme: Teknologiselskaper dominerer økonomien med plattformer som Amazon, Google og Facebook.
3. Miljøutfordringer: Kritikere hevder at kapitalismens fokus på profitt går på bekostning av miljøet.

Moderne utfordringer

1. Økende ulikhet: Kritikk for at kapitalisme fører til konsentrasjon av rikdom og makt.
2. Klimaendringer: Kapitalismens vekstorientering utfordres av behovet for bærekraftig utvikling.
3. Arbeid og automatisering: Teknologisk utvikling truer arbeidsplasser, spesielt i tradisjonelle sektorer.

Oppsummering

Kapitalisme er et økonomisk system som fremmer privat eierskap, frihet og konkurranse. Det har bidratt til betydelig økonomisk vekst og innovasjon, men står også overfor kritikk for å forårsake ulikhet, miljøproblemer og utnyttelse. Selv om kapitalisme har vært den dominerende økonomiske modellen i moderne tid, utfordres den stadig av globale spørsmål som bærekraft, sosial rettferdighet og teknologisk utvikling.

Kilder:

• https://no.wikipedia.org/wiki/Kapitalisme
• http://filosofi.no/politikk/kapitalisme/