Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 3 av 24 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

Gjør vi ikke noe med den globale oppvarmingen som kommer fra drivhusgassene vil vi se store klimaendringer som får store konsekvenser for livet på jorden, det vil si livet til deg og meg. I denne artikkelen skal vi se på hva som vil bli konsekvensene hvis utslippet av drivhusgassene som skaper drivhuseffekten fortsetter i samme tempo som idag.

Gjør vi ikke noe med den pågående globale oppvarmingen vil klimaendringene få alvorlige konsekvenser for oss. Det mest åpenbare er at temperaturen og havet stiger, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere og hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at folk ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt 1).

La oss se litt nærmere på noen av disse konsekvensene.

Høyere temperatur

Dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, kan det innen 2100 bli umulig å gjøre normale aktiviteter utendørs i enkelte perioder av året i deler av verden hvor det blir svært varmt 2). Årstidene vi er vant til vil dessuten bli lengre eller forsvinne til fordel til et mer kaotisk og tilfeldig værmønster enn idag, med ekstreme hetebølger, nedbør, flom, stormer og tørkeperioder.


Høyere vannstand i verdenshavene

På verdensbasis har vannstanden økt med mer enn 19 cm siden begynnelsen av 1900-tallet, og det ventes en dramatisk økning i løpet av det kommende århundret. Isbreene vil fortsette å smelte stadig raskere og isen rundt polene vil bli vesentlig mindre, noe som igjen vil øke vannstanden i alle verdenshavene og sette øygrupper som f.eks. Maldivene i fare for å bli satt helt under vann. Ikke bare vil dette ramme øyer i Stillehavet og Indiske hav, men vil gjøre at lavtliggende land og byer vil få store deler av sitt landareal lagt under vann. Noe som vil gjøre stedene ubeboelige for dem som bor der. Dette vil ramme flere hundre millioner av mennesker.

I en rapport fra 2017 utgitt av U.S. Global Research Program sies det imidlertid at en havnivåstigning på 2,4 m innen år 2100 ikke kan utelukkes 6). En fullstendig nedsmelting av Grønlandsisen som et verst tenkelig scenario vil resultere en havnivåøkning på 7 m. Det er høy konfidens for at en temperaturøkning over en viss terskelverdi kan få Grønlandsisen til å smelte i løpet av et årtusen 7).

Fortsatt CO2-utslipp fra fossile kilder kan føre til ytterligere titalls meters havstigning over de neste årtusener. Dette vil til slutt føre til smelting av hele innlandsisen i Antarktis, som vil kunne forårsake en havstigning på rundt 58 meter

Havstigningen vil ikke være like høy over hele verden. På samme måte som månen virker på gravitasjonen ved flo og fjære, påvirker store ismasser og breer vannmassen på jorda. Dette gjør at områder rundt Arktis, Antarktis og Grønland har en vannstand som er mye høyere enn normalt.

Denne effekten forsvinner når ismassene smelter, som vil føre til at vannmassene fordeler seg mer jevnt utover jorden. En smelting av disse områdene vil resultere i at vannstanden synker rundt Grønland, og legger seg som et belte rundt ekvator, hvor store landområder vil bli satt under vann. Dette gir en ekstra risiko for mennesker bosatt nær vannkanten.

Der er «sannsynlig» at årlig gjennomsnittlig bølgehøyde vil øke i Sørishavet, dette som et resultat av høyere vindhastighet (medium konfidens). Ellers er det stor usikkerhet rundt fremtidig bølgehøyder i havområdene 7).

Idag dekker sjøis opp til 15 % av verdenshavene, men i takt med at isen smelter vil dette øke den globale oppvarmingen. Dette fordi havene reflekterer mindre sollys enn is gjør (lavere albedo) fordi havet er mye mørkere enn isen. Havene absorberer en stor del av det innkommende sollyset, mens sjøisen reflekterer opptil 90 % av solenergien ut i verdensrommet. Etter hvert som arealet av sjøisen gradvis minker, blir mer solenergi absorbert og jorden varmes enda mer opp. Med det resultat at den globale oppvarmingen forsterkes og øker konsekvensene av den.

I verdenshavene er det sterke strømninger som transporterer varme fra lave til høye breddegrader. Det har vært studier som har påvist muligheten for at Golfstrømmen kan svekkes på grunn av global oppvarming, mens andre studier ikke har kunne fastslå dette med sikkerhet. Endrede havstrømmer vil imidlertid føre til redistribuering av det eksisterende varmeinnhold i havet, slik at selv om det oppstår en global gjennomsnittlig havoppvarming i enkelte områder og en nedkjøling i andre områder 7)

Hetebølger

Det forventes en kraftig økning i hyppighet, varighet og graden av ekstrem varme dager. Imidlertid vil kalde vintre med lave temperaturer fortsatt opptre. Dette er endringer som vil ha stor innvirkning på helsen og mattilgangen vår. Ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA) vil dødeligheten på grunn av hetebølger og flom øke kraftig i framtiden 2).

Uten tilpasning, forventer miljøbyrået mellom 60 000 og 165 000 ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger innen 2080 2). Risikoen er spesielt høy i urbane strøk der byområder blir mye varmere enn de landlige områdene rundt. Sykdommer som malaria og denguefeber forventes derfor å øke.

Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon-konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død 2).


Storm og flom

Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke, storm og flom.

Antall kategori 5 stormer kommer til å øke, mens frekvensen av mindre stormer kommer til å eksplodere. Noe som er spesielt alvorlig i fattige land hvor hus og infrastrukturen ikke er bygd for å tåle de stadig kraftig stormene. Dette vil gjøre at millioner av mennesker hvert år blir gjort hjemløse.

Ved en eventuell flomkatastrofe kan mange hundre tusen mennesker miste livet og etterlate millioner på flukt. Økningen i antall flommer og størrelsen på dem vil ødelegge stadig flere avlinger på verdensbasis. Noe som vil redusere vår tilgang til mat og øke risikoen for underernæring og væpna konflikter. I tillegg vil flommene i økende grad ødelegge våre boliger, infrastrukturen og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen.

Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse- og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer 2).

Tørke og vannmangel

Det endrede værmønstret vil skape mer tørke som et resultat av storskala fordamping og skape vannmangel for millioner av mennesker som allerede har problemer med å få tak i nok ferskvann. Nedbørsfattige områder i sentrale deler av Afrika vil oppleve flere tilfeller av årlig tørke, mens områdene i de nordligere strøk ventes å få flere tilfeller av flom 4).

Simuleringer av fremtidig klima viser at det kan oppstå utbredd langvarig tørke, såkalt megatørke, over det meste av sørvestlige Nord-Amerika og flere andre subtropiske regioner i midten og mot slutten av det 21. århundre 7).

Problemet med tørke og flom kommer imidlertid bare til å øke i de neste tiårene og gjøre det stadig vanskeligere for bønder å dyrke sine avlinger. Noe som igjen vil skape matmangel og hungersnød stadig oftere. Samtidig som hele skoger vil begynne å forsvinne som et resultat av tørkeperiodene som vil komme stadig oftere og inntre på områder som tidligere aldri har opplevd tørkeproblemer.


Mer nedbør

Samtidig som vi vil oppleve flere tørkeperioder, vil vi få stadig mere nedbør som et resultat at havet vil avgi stadig mer vanndamp i takt med at havtemperaturen øker. Dette vil igjen øke luftfuktigheten og gi oss mer nedbør. Denne nedbøren vil ikke komme nevnt, men i form av kraftige nedbør i kombinasjon med kraftige stormer og større temperatursvingninger enn idag. Noe som vil skape flom og redusere matproduksjonen dramatisk.

Forsuring av havet

CO2 oppløst i sjøvann forsurer vannet. Dette kan få alvorlige konsekvenser for marine organismer. PH-skalaen som måler konsentrasjonen av hydrogen-ioner i vannet viser at den gjennomsnittlige pH-verdien har sunket med mer enn 0.1 eller 26% siden den industrielle revolusjon for 200 år siden. Mesteparten av denne forsuringen har kommet i dette århundre 4).

forsuring
Kilde: Kartet viser CO2 (summert ned til 3000 meter) i verdenshavene mellom 1994 og 2007. Områder med en stor økning er markert i gult. (Figur: Nicolas Gruber / ETH Zurich)

Kalsiumkarbonat går i oppløsning når vannet blir for surt, og dette utgjør en trussel for skjell og koraller med skall og skjellet av kalsiumkarbonat. Forsuringen er alvorlig for dem fordi mengden hydrogen-ioner øker i takt med konsentrasjonen av CO2 i havet, mens konsentrasjonen av kalsiumkarbonat reduseres. 

Det er imidlertid ikke bare skjell og koraller som blir rammet hardt av surt vann. Kalkflagellater (coccolithoporider) er bare en av flere planktonarter som behøver kalsiumkarbonat for å bygge en overflate av kokkolitter. Uten kalsiumkarbonat får ikke planktonet bygd overflaten av kokkolitter. Dette vil ha store konsekvenser for hele næringskjeden og det marine økosystemet fordi planteplankton befinner seg helt nederst i næringskjeden 4).

De nordlige områdene er spesielt utsatt for dette fordi kaldt vann lettere tar opp CO2. Mange av Norges kaldtvannskorallrev er derfor sterkt utrydningstruet på grunn av surt hav 4).

I tillegg produserer disse algene et stoff som er avgjørende i dannelsen av skyer. Noen forskere hevder derfor at mindre coccolithoporider vil føre til redusert skydannelse over verdenshavene. Mindre skyer betyr mer sollys som forsterker klimaendringene og økt temperatur. Det finnes fortsatt lite forskning på dette området, men vi vet at surere vann vil redusere tilgangen på kalsiumkarbonat. 

Endringene av den kjemiske sammensetningen i havet kan også påvirke fysiologiske prosesser som hvordan fisk puster. 

For hver grad overflatetemperaturen i havet øker vil miljøproblemene i havet øke med 10% som et resultat av redusert oksygennivået. I farvann med delvis oksygenmangel (oksygenkonsentrasjoner mindre enn 98 % av gjennomsnittlige overflatekonsentrasjoner), vil miljøproblemet øke med 30% 7).

Forskere frykter at forsuring av havvannet som følge av et økt CO2-innhold kombinert med høyere overflatetemperatur på vannet kan gi mindre planteplankton, og dermed gjøre plantelivet i havet til en netto bidragsyter av CO2 til atmosfæren 10). Det vil si være med på å øke CO2 utslippene.



Skjerpet konkurranse om fisken

Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Dette kan for eksempel gi behov for nye internasjonale avtaler om fiskekvoter. Endringene vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil oppnå fordeler 12).

Matproduksjon

Hvert tiende år reduseres avlingene i verden med mellom 0 og 2 %, og det forventes en enda høyere reduksjon i fremtiden. Dette skjer samtidig som etterspørselen etter mat steg mer enn 14 %. Temperaturendringer, tørke, vannmangel, flom og virus kan føre til sesonger med svært dårlige avlinger. Hveteproduksjonen i India står for omtrent 15 % av verdens totale hveteproduksjon, og er ventet en nedgang på 50 % innen 2050. Havstigning truer å ødelegge 7% av det vietnamesiske jordbruksarealet, og tørre år med dårlige avlinger forventes å tredobles i Russland. Samvirket mellom klimaendringer og økt befolkningsveksten kan doble etterspørselen av mat i 2050. Klimaendringene kan skape en global matkrise 3).

Flere skogbranner

Det tørrere klimaet i perioder av året vil skape stadig flere skogbranner som brenner ned stadig mer av skogen som har som oppgave å absorbere CO2 utslippet. Noe som vil forsterke drivhuseffekten, øke den globale oppvarmingen og til slutt gjøre at vi får underskudd på oksygen. Selve forutsetningen for alt liv på jorden.

Økningen i antall branner vil også gå ut over matproduksjonen, ødelegge våre hjem og redusere det biologiske mangfoldet.

Mindre biologisk mangfold

Fremtidige klimaendringer forventes å påvirke spesielle økosystemer som tundra, mangrover og korallrev. Det er forventet at de fleste økosystemer vil bli påvirket av høyere atmosfærisk CO2-nivå, kombinert med høyere globale temperaturer. I det store og hele er det ventet at klimaendringene vil føre til utryddelse av mange arter, samt redusert mangfold av økosystemer.

En gradvis økning av temperaturen i en region vil føre til tidligere blomstring og modning, noe som gir en endring i livssyklusene for andre organismer. Større, raskere eller mer radikale endringer, vil imidlertid kunne føre til stress på vegetasjon, rask plante tap og forørkning 5). 

Allerede nå vet vi at det biologiske mangfoldet vil bli sterkt redusert som et resultat av klimaendringene. FN anslår at omtrent 15-20% av alle dagens arter står i fare for å utryddes dersom klimaendringene fortsetter i samme takt som tidligere. Utryddelse av en art vil få konsekvenser for et helt næringsnett, særlig for de artene som ikke lenger har like stor tilgang på mat. Forflytninger av arter kan skade et helt økosystem da nye arter kan utkonkurrere artene som opprinnelig fantes i området. Virus og sykdommer vil spres lettere og skade dyre- og plantelivet, noe som vil skape utfordringer med matproduksjon. I tillegg vil tregrensa vil forflyttes. Dette er bra for skogsindustrien, men dyrelivet vil rammes hardt av dette 3).

Størst er konsekvensene for arktiske dyr som er sterkt tilknyttet til is, som ringsel, storkobbe og isbjørn, som er sterkt avhengig av isareal for å overleve.

Landheving (tsunamier og skred)

Langtidseffekter av den globale oppvarmingen inkluderer også landheving som er en respons fra jordskorpen på grunn av issmelting og reduserte isbreer. Denne effekten oppstår fordi landmassene ikke lenger vil være like mye presset ned av vekten av is. Dette kan føre til jordskred og økt seismisk og vulkansk aktivitet. Tsunamier kan bli generert av undersjøiske ras forårsaket av at varmere havvann tiner deler av havet med permafrost, eller avgir gasshydrater. Noen verdensregioner, som for eksempel de franske Alpene, viser allerede tegn til en økning i hyppigheten av skred 8).

Flere sykdommer

I takt med at stadig mer karbondioksid blir fanget i atmosfæren, samtidig som oksygennivået vårt blir redusert i takt med at skogen brennes og hugges, blir ren og oksygenrik luft vanskeligere å oppnå. Antall respiratoriske sykdommer kommer derfor til å øke, og i storbyer som Beijing vil luftkvaliteten være så dårlig at det er helsefarlig å bevege seg utendørs uten gassmasker med egen oksygen tilførsel. Andre vann- og luftbårne sykdommer kommer til å bli spredt stadig raskere som et resultat av økt forurensing, nedbør, flom og stormer.

Livsgrunnlag og fattigdom

Gjennom det 21. århundre forventes det at klimaendringer vil føre til redusert økonomisk vekst, gjøre fattigdomsreduksjon vanskeligere, gi svekket mattrygghet, forlenger eksisterende fattigdomsfeller og skaper nye, spesielt i byområder og nye områder med hungersnød (medium konfidens). Klimaforandringer forventes å forverre fattigdom i de fleste utviklingsland og skape nye slumområder i land med økende ulikhet, både i industriland og utviklingsland 7).

I urbane og rurale områder vil fattige husholdninger som er avhengige av lønnsinntekt og som er netto kjøpere av mat, kunne forventes å bli spesielt berørt. Dette på grunn av prisøkning for mat, spesielt i regioner som har lav matsikkerhet og høy ulikhet (spesielt i Afrika), selv om de som driver egne gårdsbruk kan unngå problemer. 

Redusert BNP

Klimaendringene får også store økonomiske konsekvenser for alle, men det forventes at de fattigere land vil oppleve en større nedgang i BNP enn de rike landene. Nedgangen i BNP vil komme som en konsekvens av at reduserte avlinger, landreduksjon og økt havnivå, endringer i fiskeriene, skader på grunn av ekstremvær, endret produktivitet og helsekostnader på grunn av sykdom og stress ved høye temperaturer, endrede turiststrømmer, endret energibehov for kjøling og oppvarming, samt andre konsekvenser.

Økt vold

En metaanalyse av 56 studier konkluderte i 2014 med at for hver grad temperaturstigning vil vold øke med opp til 20 %, slik som slåsskamper, voldskriminalitet, sivil uro eller kriger 9).

Studier peker på at faktorer som øker sannsynligheten for borgerkrig er sosial urolighet, lavere inntekt, lavere økonomisk vekst, økonomiske sjokk, sviktende infrastruktur og svake politiske institusjoner. Mange av denne typen faktorer er følsomme for klimaendringer. Spesielt vil klimaendringer kunne påvirke økonomisk vekst og inntekter i land med lav økonomisk status, spesielt i Afrika der konflikt potensialet allerede er stort 11).

Nedgang i befolkningen

Skulle ovennevnte forhold skje er det lett å skjønne at dette vil medføre til en stor nedgang i befolkningen de neste 80 årene. Hvor mye er vanskelig å anslå, men vi snakker om så mye som 25-75% av verdens befolkning i følge de mest pessimistiske overslagene jeg har sett.

Oppsummering

Konsekvensene av den globale oppvarmingen er store som vi skjønner av overgangen over. Problemet i denne sammenheng er bare at klimasystemet har en stor «treghet». Noe som gjør at selv om vi skulle bli enige om radikale globale tiltak for å redusere utslippet av drivhusgassene, vil klimagassene bli værende i atmosfæren i svært lang tid. Vi snakker her ikke bare om flere tiår eller århundre, men om tusenvis eller titusener av år.

Kilder:

  1. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Konsekvenser_av_global_oppvarming
  2. Miljødirektoratet (2019): https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-helse/
  3. UngEnergi (2017): https://ungenergi.no/miljo-klima-samfunn/miljo-klima/konsekvenser-av-klimaendringene/
  4. UngEnergi (2017): https://ungenergi.no/miljo-klima-samfunn/miljo-klima/biologiske-konsekvenser/
  5. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Klimaendring#Historiske_og_arkeologiske_bevis
  6. Wuebbles, Donald m.fl.: Executive summary fra Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I side 10.
  7. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Fysiske_konsekvenser_av_global_oppvarming
  8. Bill McGuire. «Climate forcing of geological and geomorphological hazards». Philosophical Transactions A. Royal Society. 368: 2311–2315. Bibcode:2010RSPTA.368.2311M. doi:10.1098/rsta.2010.0077.
  9. Chris Mooney (22. oktober 2014). «There’s a surprisingly strong link between climate change and violence». The Washington Post. – http://www.washingtonpost.com/blogs/wonkblog/wp/2014/10/22/the-surprisingly-strong-link-between-climate-change-and-violence/
  10. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Karbonsluk
  11. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_konsekvenser_av_global_oppvarming
  12. Miljødirektoratet (2019): https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-matsikkerhet/
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Global oppvarming (drivhuseffekt)Tiltak mot global oppvarming >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Klimaendringer
  • Global oppvarming (drivhuseffekt)
  • Konsekvensene av global oppvarming
  • Tiltak mot global oppvarming
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • Samfunnsansvar som forretningsstrategi
  • Bærekraftig utvikling
  • Den tredelte bunnlinjen – people, planet, profit
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Økonomi
  • Økologi
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • Forutsetninger for å lykkes med et økologisk produkt
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Hvordan et økologisk produkt kan skape konkurransefortrinn
  • 10 krav for å oppnå god økologi = god økonomi
  • Økologisk merking
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift