Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 17 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling

Lese tid (240 ord/min): 5 minutter

Karl MarxKarl Marx (1818-1883) var en tysk filosof, intellektuell, historiker, samfunnsforsker, sosiolog, økonom og en kritiker av politisk økonomi. Han fremstår i dag som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme. Et sett kritiske teorier om samfunn, økonomi og politikk, hvor budskapet er at det menneskelige samfunn utvikles gjennom klassekonflikt. Hans mest kjente titler er brosjyren The Communist Manifesto fra 1848 og trebinderen Das Kapital (1867–1883).

Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 – åring, men han ble utvist fra Tyskland, hans hjemland, på grunn av sine holdninger og politiske liv.

Selv om Karl Marx i dag er mest kjent for sine økonomiske teorier anså han seg selv som en filosof først og fremst. Han mente at hans jobb ikke kun var å tolke og analysere samfunnet, men også å fremme de forandringer han måtte finne ønskelig.

Han var ikke alene i sitt syn på forandringer, men til forskjell fra de andre klassiske økonomene mente Marx at det trengs en totalomvendende revolusjon – og ikke bare mindre, marginale forandringer.

Karl Marx sine økonomiske teorier er uortodokse. Der ortodokse økonomer baserer seg på å studere og forklare de enkelte delene som inngår i økonomien for å forstå «helheten», starter Marx med «helheten» og analyserer det ved å undersøke deres påvirkning på de enkelte delene i systemet.

Det økonomiske grunnlaget til Marx

I motsetning av hva mange tror skrev ikke Karl Marx om sosialismens- og kommunismens økonomiske system, han tok i stede for seg kapitalismen.

En amerikansk Marxist – økonom, Paul M. Sweezy, hevder at for å forstå det kapitalistiske system er den riktige modellen den Marxistiske, og for å planlegge en sosialistisk økonomi, tenger man å forstå moderne, nyklassisk ortodoks teori – dvs. kapitalismen.

I motsetning til Adam Smith, som var profet for kapitalismen, var Karl Marx profeten for den destruktive kapitalismen – kommunismen. Det var imidlertid ikke økonomien i seg selv som interesserte Marx mest, men dens virkninger på menneskene.

I sin analyse av kapitalismen formulerte Marx enkelte prinsipper (kjent som Marx lover). Disse inneholder:

  • En reserve «arme» av arbeidsledige
  • En fallende fortjeneste
  • Forretningskrise
  • Økende konsentrasjon av industrien med færre firmaer
  • Økende elendighet blant arbeiderne

Hans økonomiser baserer seg på «basic`en» innen klassisk økonomi, og da spesielt David Ricardos teorier. Han forutsetter og antar:

  1. Arbeidsverdien forklarer de relative prisene
  2. Nøytrale penger
  3. Konstant tilbakegang i produksjonen og avtakende tilbakegang tilgang i jordbruket.
  4. En modifisert versjon av lønnsfondsdoktrinen.

Selv om Marx lånte en del ideer hos klassikerne, endte han opp med totalt forskjellige konklusjoner. Dette kommer av deres respektive ideologier. Klassikerne aksepterte kapitalismen, og så på den som en harmonisk del av den økonomiske utviklingen. Marx var derimot kritisk til kapitalismen, og var derfor ute etter å finne feil.

Det kommunistiske partis manifest

Fordi Det kommunistiske manifest skulle være et kort og klart handlingsprogram, egnet til å vekke arbeiderne til å «reise seg og med våpen i hånd styrte den bestående samfunnsordenen for å bedre sine vilkår», går manifestet lite inn på det økonomiske grunnlaget for marxismen. Men eller gir det et klart uttrykk for Marx syn på:

  • Historieutviklingen
  • Hans forutsigelser om historiens videre gang
  • Hans politiske synspunkter og revolusjonære sinnelag

Marx historieoppfatning

Historien har ifølge Marx gjennomgått tre stadier:

Karl Marx sin historieoppfatning

Han er spesielt opptatt av den siste store overgangen, da borgerskapet overtar etter føydalsamfunnets undergang, politisk markert ved den franske revolusjonen.

Føydalsamfunnet var dømt til undergang gjennom den industrielle revolusjonen, som resulterte i en enorm økning av samfunnets produksjonsevne, og gjennom oppdagelsen av Amerika og sjøveien rundt Afrika. Noe som førte til en veldig utvidelse av handels markedene.

Slaveeiernes makt ble brutt og slavesamfunnet opphørte da de økonomiske forholdene førte til at føydalherrene ble den herskende klassen. På lignende måte som føydalherrene mistet sin makt til borgerklassen, vil borgerklassen måtte overlate sin makt til proletarene. Proletarene er personer som tilhører samfunnets laveste klasse. De «jordløse» som bare har en minimal inntekt å leve av. Med andre ord – arbeiderklassen.

Marx forutsigelser

Marx mente at det bestemte mønsteret han fant i historien, gav grunnlag til å forutsi med sikkerhet hva som videre ville skje. Marx mente at arbeiderklassens revolusjon nødvendigvis måtte inntreffe. Og ikke bare det. Revolusjonen ville også bli kronet med seier. Dette fordi borgerskapet, som engang spilte en revolusjonær rolle og som var et nødvendig redskap for historiens fremskritt, har nådd det punkt hvor den økonomiske utviklingen har gjort de til en brems for videre fremskritt.

Gjennom sin seier vil arbeiderklassen oppheve «eksistensbetingelsene for alle klassemotsetninger». Når klassemotsetningene forsvinner, vil også klassekampen forsvinne, mente Marx. I stede for det gamle borgerlige samfunnet med sine klasser og klassemotsetninger vil vi nå få et samfunn, hvor hver enkelts frie utvikling  er betingelsen for alles frie utvikling.

Historiens utvikling i følge Marx:

Marx politiske synspunkter og revolusjonære sinnelag

Hva får Marx til å beskjeftige seg med arbeidernes kår? Marx var oppbrakt over de uverdige forholdene som arbeiderklassen levde under på midten av 1800 – tallet – med en arbeidsdag på 14 timer og mer, barnearbeid, elendige og farlige arbeidsforhold, og elendige boliger. Han mente at arbeiderne ble utnyttet på det skammeligste.

Arbeidskraften er blitt en vare. De lønningene arbeiderne får, er akkurat nok til å holde liv i dem selv og deres familier. Mesteparten av de verdier arbeiderne skaper, går til godseierne eller kapitalistene. Det er arbeidet og bare arbeidet som er  i stand til å produsere kapital. Men arbeiderne får likevel ingenting av overskuddet. Kapitalisten får alt. I det borgerlige samfunn er det levende arbeid bare et middel til å øke det oppsamlede arbeid (kapitalen). I det kommunistiske samfunnet er det det oppsamlede arbeidet (kapitalen) bare et middel til å utvide, berike og fremme arbeidernes liv.

Hva kan så gjøres for å bedre forholdene ? Marx foreslår to måter å angripe og styrte det kapitalistiske systemet på. På den ene side foreslår han en rekke reformer som kan gjennomføres ved lov og kanskje uten å bruke makt. På den annen side oppfordrer han arbeiderne til å reise seg og ta makten med alle midler. Marx tror ikke at den nødvendige omstillingen kan gjennomføres bare ved hjelp av fredelige midler.

I følge Marx er det nettopp villigheten til å bruke makt som skiller kommunismen fra sosialismen.

Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << John Stuart Mill (1806 – 1873)Marx erkjennelseteori >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( 1723 – 1790 )
  • Thomas Malthus (1766-1834)
  • Jean-Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Teorien om komparative fortrinn
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • William Stanley Jevons (1835 – 1882)
  • Carl Menger (1840 – 1921)
  • Léon Walras (1834 – 1910)
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Nytteteori: Hvordan måle nytteverdi?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Konsumentteori
  • Produksjonsteori
  • Partiell likevekt
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.