Mental trening


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 6 av 8 artikler om Opplæring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


mental-treningMental trening er per dags dato mest utbredt i idretten og idrettspsykologien, men det finnes likevel noe teori på et mer generelt nivå. 

Mental trening omhandler å utvikle menneskets potensiale og evnen til å prestere i stressede situasjoner, og er sterkt knyttet til psykologi som fagområde.

Definisjon på mental trening

I følge Pensgaard og Hollingen (2006, 8) er mental trening definert som:

”ET REDSKAP FOR Å UTVIKLE PSYKOLOGISKE FERDIGHETER, SLIK AT EN BEST MULIG KAN UTNYTTE SIN OPTIMALE PRESTASJONSUTVIKLING. TRENING I MENTAL TRENING VIL SI Å ARBEIDE MÅLRETTET, SYSTEMATISK OG REGELMESSIG OVER TID, OG DET KREVER EGEN INNSATS.”

Videre hevder Pensgaard og Hollingen (2006, 7) at:

”TEKNIKKENE INNEN MENTAL TRENING SKAL BIDRA TIL Å ØKE EVNEN TIL Å TAKLE STRESS, EVNEN TIL Å KONSENTRERE SEG NÅR DET GJELDER, EVNEN TIL Å SNU MOTGANG TIL SUKSESS, EVNEN TIL Å OPPRETTHOLDE MOTIVASJONEN OG EVNEN TIL Å FÅ DET MESTE UT AV DEN FYSISKE KAPASITETEN”.

Weinberg og Gould bygger opp under Pensgaard og Hollingens definisjon, og sier at mental trening er (Weinberg og Gould 2011, 250):

“Å SYSTEMATISK OG KONSISTENT UTVIKLE DE MENTALE FERDIGHETENE, TIL FORMÅL Å SYSTEMATISK, MÅLRETTET OG KONTROLLERT ØKE PRESTASJONEN”.

Dewiggins, Hite, og Alston (2010; 459) sier at mental trening er:

EVNEN TIL Å SYSTEMATISK TRENE PÅ Å TILPASSE SEG ULIKE SITUASJONER GJENNOM FAKTORER SOM FORBEREDELSE, REFLEKSJON, BEVISSTGJØRING OG GJENNOMFØRINGSEVNE.

Mental trening skal øke evnen til å være fokusert, rolig og selvsikker i utfordrende situasjoner, og er nøkkelen til suksess i alle prestasjonsrelaterte situasjoner.

Mental trening bidrar til å utvikle mentale ferdigheter og forbedre vår evne til å:

  • takle stress
  • fokusere og konsentrere oss når det gjelder
  • snu motgang til suksess
  • opprettholde vår motivasjonen for et mål/oppgave
  • få det meste ut av den fysiske kapasiteten
  • utføre selvkontroll
  • maksimalisere våre prestasjoner

Disse utvikles gjennom de mentale verktøyene som er

  1. målsetting
  2. visualisering
  3. indre dialog
  4. avspenning

Disse teknikkene er ofte relatert til mental styrke, mentale ferdigheter og prestasjon i ulike situasjoner.

Uansett hvor gode mennesker er, har de alltid potensiale til å bli bedre. Gjennom større fokus, økt selvtillit og positiv tankegang er man bedre rustet til å takle utfordringer.

Basert på disse definisjonene ser vi at mental trening handler om å utvikle de mentale og psykologiske ferdighetene, ved å jobbe målrettet og systematisk, for å bli den beste versjonen av seg selv, og for å yte bedre og øke prestasjonen. Teknikkene innen mental trening skal brukes til å utvikle mentale ferdigheter som motivasjon, selvtillit, bevisstgjøring og fokus. 

De fire basisteknikkene

Mentale basisteknikker kan deles inn i fire grupper (Pensgaard og Hollingen, 2006, 14):

  1. avspenning
  2. visualisering
  3. målsetting
  4. indre dialog

Disse basisteknikkene kan brukes som et utgangspunkt for å videre beherske mental trening som et helhetlig verktøy, og ved å bruke de riktig, vil man mentalt sett være klar til å takle både motgang og medgang. Basisteknikkene har i seg selv en begrenset verdi, men brukes de rett til situasjonen, er de gode verktøy for å utvikle ulike mentale ferdigheter som motivasjon, mestring, selvtillit, spenningsregulering og fokus.

Avspenning

Avspenning handler om å finne en balanse mellom spenning og ro. Det handler om å være mentalt rolig, slik at du kan fokusere på det som er viktig og innenfor din egen kontroll. Avspenning handler om å ”regulere spenningsnivået ditt til det nivået du ønsker” (Pensgaard og Hollingen 2006, 15).

Avspenning er å kunne slappe av og regulere sitt eget spenningsnivå når spenningen oppleves for høy, og bidrar til at det blir enklere å ta tak i sin indre dialog. Gode prestasjoner er ofte karakterisert av stor grad av ro og klarhet, noe avspenning bidrar sterk til. Teknikken må trenes på over tid (Pensgaard, Riise, og Stensbøl 2013, 19).

Visualisering

I følge Pensgaard og Hollingen (2006, 16) er visualisering den mest brukte mentale treningsmetoden.

Visualisering brukes til å forestille seg sitt fremtidige målbilde, og er den teknikken man kan kombinere med målsetting for å se for seg, så realistisk og ekte som mulig, det man ønsker å oppnå.

Ved motivasjon og selvtillitstrening er bruken av denne teknikken også svært viktig. Visualisering er de indre bildene mennesker spiller av for seg selv, og disse har stor innvirkning på hvordan en løser ulike situasjoner. Bruk av visualisering kan forberede mennesker til å gjøre gode taktiske valg. Teknikken inkluderer motiverende bilder, motiverende ord, samt å la mennesket se seg selv mestre utfordrende situasjoner eller situasjoner man aldri har opplevd i virkeligheten. Dette gir en mulighet til å forberede seg best mulig til noe en skal gjøre i fremtiden (Pensgaard, Riise, og Stensbøl 2013, 22).

Indre dialog

Indre dialog handler om å trene på å gjøre seg selv bevisst på hvordan en snakker til seg selv, den indre stemmen.

Essensielt innen denne teknikkene er en persons evne til å fokusere på hvordan en tenker ved ulike situasjoner. Indre dialog skal gjøre en bevisst på om vedkommende er god til å se muligheter, eller om man er flinkere til å se problemer. Innen indre dialog finnes tankemetoder som positiv tenkning, tankestoppteknikk og perspektivtenking (Pensgaard og Hollingen 2006, 17-18).

I tillegg til bevisste tanker har mennesker svært mange tanker en ikke er bevisst på, men som i like stor grad påvirker mennesker, fordi de ikke tas stilling til. Det er stor sammenheng mellom det mennesker tenker, det de føler og hvordan de handler. Indre dialog er svært sentralt i mental trening, fordi det er viktig å tenke ”riktig”. Den indre dialogen må tilpasses den enkelte, da dette er svært individuelt. Noen bruker indre dialog i motgangen, mens andre bruker den til å forberede seg til motgangen (Pensgaard, Riise, og Stensbøl 2013, 19).

Målsetting

I følge Pensgaard og Hollingen(2006, 19) er målsetting den mentale motoren. Målsetting betyr mye for og har stor påvirkningskraft på motivasjon, selvtillit, selvmestring og fokus. Målsetting skal skje på ulike nivåer; man skal sette seg drømmemål, realistiske mål, sikkerhetsmål, delmål og daglige mål.

Essensen i alle mål skal være å motivere mennesker til å finne den indre drivkraften til å fortsette ved motgang, men også prestere optimalt i medgangstider(Pensgaard og Hollingen 2006, 20-21). Målsetting innebærer å sette seg et mål og systematisk jobbe for å nå dette. Et mål skal være noe en personlig ønsker å oppnå og noe en selv har formulert, det er først da et mål har motivasjonsenergi i seg. Å ha delmål på veien gir en mulighet til å oppleve mestring underveis i prosessen. Mål skal skape engasjement og energi slik at vi mobiliserer oss for å nå målet (Pensgaard, Riise, og Stensbøl 2013, 16).

Kilder:

  • trening – motbakkens styrke for unge gr%2b%2bndere_ 230546.pdf

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Opplæring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Opplæring og mestringtroMentale ferdigheter >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Opplæring av medarbeidere
  • Aktiv (praktisk) og passiv (teori) opplæring
  • Kanonisk praksis / Ikke-kanonisk praksis
  • Opplæring og organizatonal commitment
  • Opplæring og mestringtro
  • Mental trening
  • Mentale ferdigheter
  • E-læring (elektronisk læring)