Innholdsfortegnelse
Bruk av kvantitative metoder
Velger vi å bruke en kvantitativ metode får vi data som kan kvantifiseres om et målbart fenomen. De kvantitative metodene gir oss dermed “hard data” istedenfor “myk data” som de kvalitative metodene gir.
Forskjellen mellom kvantitative data og kvalitative data kan illustreres slik:
Kvantitative metoder er fremgangsmåter for å samle inn og analysere verdier ved ulike variabler og enheter for å finne mønstre og årsakssammenhenger i datamaterialet som kan bekrefte eller avkrefte (falsifisere) en hypotese vi har utviklet for å teste holdbarheten av en teori.
Når benytter vi oss av en kvantitativ metode?
Kvantitative metoder og forskningsdesign benyttes når:
- Oversikt: – Vi ønsker å skaffe oss oversikt over et fenomen eller årsakssammenheng.
- Beskrivelse: – Vi ønsker å beskrive et fenomen eller årsakssammenheng.
- Hypoteseprøving: – Vi ønsker å teste teorier/forklaringer gjennom falsifisering.
- Kausalitet: – Vi ønsker å bevise årsakssammenhenger.
- Når vi har ambisjon om å komme frem til resultater av generell eller allmenngyldig karakter.
Kvantitative forskningsmetoder bygger på positivisme
Kvantitative metoder er forskningsdesign som bygger på positivisme og som forholder seg til kvantifiserbare størrelser som systematiseres ved hjelp av ulike former for statistisk metode. Tall og statistikk er imidlertid ikke selvforklarende. Fortolkning av dataene inngår derfor som et sentralt element også i kvantitativ forskning.
I positivisen står tre teser sentralt (Jacobsen, 2016:25):
- Det finnes en objektiv verden som reguleres av generelle lover. Det antas her at forskeren kan studere verden på en objektiv måte og at det finnes noen generelle lover i sosiale systemer slik som i fysikken.
- Denne objektive virkeligheten kan studeres objektivt. I positivismen antas det at også sosiale systemer og mennesker kan studeres empirisk ved bruk av sansedata. Subjektive opplevelsen er upålitelig og uinteressant. Kun objektive målinger er interessante, menes det i positivismen.
- Vi kan opparbeide kumulativ kunnskap om denne objektive verden. Når vi opparbeider oss ny kunnskap bygger denne kunnskapen på den gamle kunnskapen. Noe som betyr at den eksisterende kunnskapen er gyldig i alle sammenhenger, også i fremtiden.
Les mer: Positivisme
