agenturer.no

Begrepet «fakta» er et upresist ord. Opprinnelig kommer begrepet fra det latinske ordet «faktum» som betyr handling, egentlig gjort, virkelig tilfelle, faktisk forhold og realitet.

Med fakta mener man vanligvis stoff som skildrer kjensgjerninger.

F.eks. nyhetsrapporter, reportasjer, sportssendinger, aktualitet- og opplysningstoff.

Den største gruppen faktastoff er utvilsomt nyhetene.

Det finnes ingen uangripelig definisjon av nyhetbegrepet. Vi har alle vår egen oppfatning av hva en nyhet er. En definisjon av hva nyhetbegrepet er denne:

“Bearbeidet (bit av) virkelighet(en)”.

Definisjonen over indikerer at nyhetene vi får presentert gjennom massemediene ikke er et objektivt og representativt bilde av virkeligheten, men en bearbeidet bit. En rekke media forskere har kommet frem til at media i stadig større grad legger vekt på punktbelysning enn strukturbelysning. Det vil si at media i stadig større grad legger vekt på:

  • Det spesifikke, kortsiktige, individuelle og målbare
  • Det personorienterte og private
  • Det emosjonelle og dramatiske

I stedet for de strukturelle aspektene rundt hendelsen. Det vil si:

  • De samfunnsmessige konsekvensene
  • Det dybdeanalytiske. Det som ligger bak hendelsen. Forhistorien.
  • Det langsiktige og det som ligger over det individuelle plan.

I dette ligger det at media plukker ut en bit av hendelsen som de dramatiserer, istedenfor å se hendelsen i et større perspektiv. Hvorfor dette skjer finnes det mange forklaringer på. De viktigste årsakene ligger i at nyheten skal selge. Den må være sensasjonell, aktuell, dramatisk, lett å forstå og den må passe til mottakernes mentale forventningskjema. Dvs. at det må være lett å identifisere seg med hendelsen.

De «beste» nyhetene er de som har et snev at katastrofe eller sensasjonpreg over seg. Sensasjoner og katastrofer som appellerer til følelsene; vekker glede eller sorg, avsky eller medfølelse, påvirker og interesserer oss i langt større grad enn hendelser som mangler disse elementene, Dette fordi slike emosjonelle nyheter er uvanlig og uventede meldinger, samtidig som de ofte har en uviss utgang. Atomulykken ved kjernekraftverket i Tsjerobyl i 1986 er et godt eksempel på en slik nyhet. Den vær både uventet, uvanlig og hadde en ukjent utgang. Vi viste ikke med sikkerhet følgene av hendelsen. Det samme kan sies om “golf krigen” og “Irak krigen”.

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg