Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 9 av 13 artikler om Immaterielle rettigheter

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

Patent søk

Før det er mulig å søke om å få patent på en ny teknisk løsning av et praktisk problem, må man forsikre seg om at andre ikke har registrert patent rettigheter på lignende tekniske løsninger.

Formålet med denne forundersøkelsen er å kartlegge andre patenterte teknikker (også kalt «prior-art search» eller «freedom-to-operate search») som ligger nært sitt eget patent for å forsikre seg om at andre ikke har patent på en lignende teknikk allerede.

For å foreta en slik kartlegging kan man få hjelp av Patentstyret (f.eks. ved å bestille en forundersøkelse), et patentbyrå og/eller man kan gjøre en del av dette selv ved f.eks. å benytte EPO eller USPTO sine nettbaserte søkemotorer som begge er veldig omfattende:

1. EPOs «Espacenet»: http://worldwide.espacenet.com/?locale=en_EP

«Espacenet offers free access to more than 80 million patent documents worldwide, containing information about inventions and technical developments from 1836 to today.»

2. USPTOs «patFT»: http://www.uspto.gov/patents/process/search/index.jsp#

«The USPTO houses full text for patents issued from 1976 to the present and PDF images for all patents from 1790 to the present.»

Man må starte med å definere markedet man ønsker å se på (typisk et land – f.eks. Norge som denne oppgaven hovedsakelig dreier seg om) samt hvilke teknologier man ønsker å utføre et søk på (typisk ved å definere relevante søke-ord) gjerne trekk som er typiske og essensielle ved ens eget konsept. Ut fra de eksisterende patenter som måtte dukke opp så kan man etablere et ganske nøyaktig kart over eksisterende IP.

Typiske utfall av en slik kartlegging er:

  • Lite kjent teknikk eksisterer i markedet man ønsker å entre. I et slikt tilfelle så vil man typisk søke sin(e) løsning(er) patentert så snart en løsning er tilstrekkelig designet til å oppfylle kravene for patenterbarhet. Ved å ha mange patenter i markedet innen relevant teknologiområde så er selskapet i stand til å beskytte sitt produkt og kommende forbedrede produkter, ved å bruke teknologien og hindre andre i å entre dette markedet.
  • Dersom man ser på å entre et marked med flere eksisterende aktører så vil det typisk finnes en del kjent teknikk og tilhørende IP rettigheter eid av tredjepart(er). Der denne kjente teknikken er betydelig så har man typisk 3 valg videre:
    • Designe seg rundt eksisterende IP. Bedriften bør vurdere hvorvidt man er i stand til å utvikle produktet uten å benyttet tredje parts eksisterende IP. Om det f.eks. er ny teknologi som kan benyttes som et alternativ for å endre produktet. Men dersom eksiterende patenter synes vanskelig å unngås så må man kanskje re-vurdere hele strategien sin. I slike tilfeller kan det å «designe seg rundt» være både for tidkrevende og dyrt og resultere i sub-optimale løsninger. 
    • Skaffe seg en lisens. Dersom eksisterende patenter vanskelig kan unngås eller «å designe seg rundt» er for dyrt og tidkrevende så bør man vurdere om man skal kontakte patenthaver og forhøre seg om muligheten for å få en lisens (mer om lisensiering litt senere).
    • Avslutte produktutviklingen. Dersom design rundt er umulig og man ikke er i stand til å få en lisens-avtale så må man vurdere om man i det heletatt har en levedyktig forretningsmodell. I slike tilfeller må man vurdere å droppe hele produktet. Dette er selvfølgelig spesielt frustrerende sent i produktutviklingsfasen eller rett før markedsintroduksjon. Dette understreker igjen momentet med at det er viktig å klarere hva som finnes av kjent teknikk, i forkant av at det legges ned betydelig midler i utvikling.

Patentbyråene melder om at jamt over så gjør 50% av kundemassen en eller annen form for kartlegging av kjent teknikk før de leverer inn en søknad om patent.

Fordeler ved å kartlegge kjent teknikk:

  1. Man unngår «tjuvstarter», dvs. å finne opp hjulet på nytt
  2. Man kan identifisere potensielt blokkerende IP tidlig og designe seg rundt hvis mulig
  3. Man får en god oversikt over etablert IP i markedet man planlegger å entre
  4. Man kan kontakte IP eiere tidlig dersom lisensiering vil være nødvendig
  5. Man kan unngå å få «innlysende» mothold og blokkerende IP senere i prosessen
  6. Man kan unngå potensielle søksmål på patentinngrep

Ulemper ved å kartlegge kjent teknikk:

  1. Ingen søk etter kjent teknikk er perfekt og fullstendig
  2. Kostnader – spesielt om man skal gjøre veldig omfattende søk

Kilder:

  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/223221/Braekke_Kristoffer.pdf
Du leser nå artikkelserien: Immaterielle rettigheter

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << IPR-strategiPatentkrenkelser >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Immaterielle rettigheter
  • Patent
  • Design- og mønsterbeskyttelse
  • Varemerkebeskyttelse
  • Opphavsrett
  • Arbeidstageroppfinnelser
  • Domenenavn – virksomhetens identitet på Internett
  • IPR-strategi
  • Kartlegging av kjent teknikk
  • Patentkrenkelser
  • Bruk, salg og lisensiering av IP-rettigheter
  • Verdsettelse av patenter og patentporteføljer
  • Oppfølgingssøknader av patenter
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.