Uformell og formell kunnskap

Uformell og formell kunnskap

Dette perspektivet deler kunnskapen opp i formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap (Hislop 2009).

Eksplisitt kunnskap (formell kunnskap) er kunnskap som oftest er formulert skriftlig eller lar seg dokumentere, men kan også formuleres muntlig. Dette kan være i form av arbeidsinstrukser, maler, tegninger eller andre skriftlige eller muntlige beskrivelser. Eksplisitt kunnskap er altså håndgripelig og kan gjøres tilgjenglig for alle. Formell kunnskap er med andre ord kunnskap som er knyttet opp mot kodifisert vitenbasert kompetanse. Den blir sett på som universell og tilgjengeligheten er allmenn.

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss
Kjetil Sander

Kjetil Sander

Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.
& vitenskap"}},{"@type":"ListItem","position":4,"item":{"@id":"https://estudie.no/category/menneskelig-atferd/laering/","name":"Læring"}},{"@type":"ListItem","position":5,"item":{"@id":"https://estudie.no/formell-uformell-kunnskap/","name":"Uformell og formell kunnskap"}}]},{"@type":"Article","@id":"https://estudie.no/formell-uformell-kunnskap/#Article","url":"https://estudie.no/formell-uformell-kunnskap/","inLanguage":"nb-NO","mainEntityOfPage":"https://estudie.no/formell-uformell-kunnskap/#webpage","headline":"Uformell og formell kunnskap","description":"Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap","articleBody":"Dette perspektivet deler kunnskapen opp i formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap (Hislop 2009). Eksplisitt kunnskap (formell kunnskap) er kunnskap som oftest er formulert skriftlig eller lar seg dokumentere, men kan også formuleres muntlig. Dette kan være i form av arbeidsinstrukser, maler, tegninger eller andre skriftlige eller muntlige beskrivelser. Eksplisitt kunnskap er altså håndgripelig og kan gjøres tilgjenglig for alle. Formell kunnskap er med andre ord kunnskap som er knyttet opp mot kodifisert vitenbasert kompetanse. Den blir sett på som universell og tilgjengeligheten er allmenn. Taus kunnskap (uformell kunnskap) ble første gang beskrevet gjennom sitatet “vi vet mer enn vi kan fortelle” (Polanyi, 1958:4, gjengitt etter Smith, 2003). Taus kunnskap er på den ene siden knyttet til kognitive elementer som mentale modeller, perspektiver og synspunkter, og på den andre siden tekniske elementer som ferdigheter og håndverk. Taus kunnskap inneholder i tillegg emosjonelle og verdimessige sider, samt intuisjon, magefølelse og subjektive oppfatninger. Derfor er taus kunnskap problematisk å dokumentere og formidle til andre. Organisasjoner med høy andel taus kunnskap kan derfor betegnes som sårbare fordi taus kunnskap ofte besittes av enkeltindivider, som kan være vanskelig å erstatte. Nonaka og Takeuchi (1995) sammenligner mengden kunnskap som finnes med et isfjell flytende i vann, der den eksplisitte kunnskapen utgjør kun toppen av isfjellet. Dette støttes av Von Krogh, Nonaka og Ichijo (2002) som hevder at er det kun er cirka tjue prosent av all kunnskap som kan kodifiseres. Den store delen av isfjellet som ikke kan sees (fordi den er under vann), består av taus kunnskap. Sveiby (1996) hevder at taus kunnskap er mer verdifullt fordi den er et fundament for den eksplisitte kunnskapen. Eksplisitt kunnskap er den objektive kunnskapen, som ikke er påvirket av kontekst og subjektive inntrykk, og som er kodifisert. Taus kunnskap ses på noe personlig, som er vanskelig å uttrykke på en forståelig måte, og som vanskelig kan kodifiseres. Sender-mottaker-logikk Dette kunnskapsperspektivet har en sender-mottaker-logikk, ved deling av kunnskap. Den eksplisitte kunnskapen kan lett deles uten at det er kontakt mellom den personen som gjorde kunnskapen eksplisitt gjennom kodifisering, og mottakeren. Den tause kunnskapen må gjøres eksplisitt (til formell kunnskap) Ikujiro Nonaka hevder at læring i organisasjoner handler om mer enn å samle og behandle informasjon. Det viktigste er ifølge Nonaka å klare å artikulere den tause kunnskapen som individene i en organisasjon har opparbeidet seg gjennom egen erfaringer. Den tause kunnskapen må gjøres eksplisitt og dermed tilgjengelig for flere i organisasjonen, utfordringen ligger i hvordan man skal få det til. Med eksplisitt kunnskap menes: KUNNSKAP SOM ER SATT I SYSTEM GJENNOM STRUKTURER, RUTINER OG PROSEDYRER. Eksplisitt kunnskap er ofte nedfelt skriftlig. Sentralt er betydningen av taus kunnskap, i hovedsak er dette kunnskap som ligger skjult hos enkeltindividene i organisasjonen. Det er ikke alltid man er klar over at man besitter kunnskapen, man bare ”gjør ting” slik man alltid har gjort det. Stacey (2008) er kritisk til dette kunnskapsperspektivet. Stacey sier at fremtiden konstrueres kontinuerlig og muligheten for helt ny kunnskap derfor kan oppstå. Kunnskap er ikke et mentalt innhold, og kan derfor hverken lagres eller deles. Kunnskap er en kontinuerlig prosess, som foregår i samspill mellom mennesker. Stacey sier følgende om å gjøre taus kunnskap om til eksplisitt kunnskap: Det er meningsløst å spørre hvordan taus kunnskap transformeres til eksplisitt kunnskap, siden ubevisste og bevisste temaer som organiserer opplevelser, er uatskillelige aspekter ved samme prosess. Organisasjonsendring, læring og kunnskapsutvikling er det samme som endring i kommunikative interaksjoner, uansett om mennesker er bevisst på det eller ikke (Stacey 2008:214).  I følge Schön (2001) har profesjonsutdanninger og universiteter institusjonalisert en teknisk rasjonalitet. Han sier at teknisk rasjonalitet er en tenkning innenfor positivisme og naturvitenskap. Ved å standardisere og lage oppskrifter kan kunnskap omdannes til handling (Irgens 2011).  Kilder: \tSagnes Anne Margrethe Sandberg.pdf \tHislop, D. (2009). Knowledge management in organizations. A critical introduction (2. utg.). New York: Oxford University Press \tDehlin, E. (2006). Teori i kjøtt og blod: God ledelse er improvisasjon. I K. Steinsholt og H. Sommero (red). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill (s. 261 – 279). Oslo: N.W Damm & Søn \tDehlin, E. (2011). Klokskapens pragmatikk – om kunnskapslederrollen. I E. J. Irgens og G. Wennes (red). Kunnskapsarbeid – om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner (s. 62 – 73). Bergen: Fagbokforlaget. \tNyeng, F. (2004). Vitenskapsteori for økonomer. Oslo: Abstrakt forlag AS \thttps://snl.no/kunnskap \thttps://snl.no/teorier_om_kunnskap \thttp://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/138366/Christoffersen_Hermansen.pdf \thttp://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:350569/FULLTEXT01.pdf","keywords":"","datePublished":"2022-11-06T09:28:56+01:00","dateModified":"2022-11-29T15:59:54+01:00","author":{"@type":"Person","name":"Kjetil Sander","description":"Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.","url":"https://estudie.no/author/kjetil-sander/","sameAs":[],"image":{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/litespeed/avatar/0065bd90e1fa16a4884de94f3535d816.jpg?ver=1670268185","height":96,"width":96}},"editor":{"@type":"Person","name":"Kjetil Sander","description":"Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.","url":"https://estudie.no/author/kjetil-sander/","sameAs":[],"image":{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/litespeed/avatar/0065bd90e1fa16a4884de94f3535d816.jpg?ver=1670268185","height":96,"width":96}},"publisher":{"@id":"https://estudie.no#Organization"},"image":[{"@type":"ImageObject","@id":"https://estudie.no/formell-uformell-kunnskap/#primaryimage","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/interne-strukturer-1200x900.jpg","width":"1200","height":"900"},{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/interne-strukturer-1200x720.jpg","width":"1200","height":"720"},{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/interne-strukturer-1200x675.jpg","width":"1200","height":"675"},{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/kunnskap-kunnskap.gif","width":640,"height":170}],"isPartOf":{"@id":"https://estudie.no/formell-uformell-kunnskap/#webpage"}}]}]