Fire industrielle revolusjoner

Tar vi utgangspunkt i bølgeteorien til Schumpeter som sier at den økonomiske utviklingen i samfunnet:

1. drives av teknologien
2. går i bølger som et resultat at hvert teknologiske paradigme har en begrenset evne til å skape innovasjoner og dermed økonomisk vekst og fremgang.

får vi et bilde av det vi kaller de fire industrielle revolusjonene. En beskrivelse av hvordan verden de siste 300 årene har blitt industrialisert og endret som et resultat av den teknologiske utviklingen i samfunnet.

Ikke 1, men 4 industrielle revolusjoner

Det vi idag kaller den industrielle revolusjonen er ikke en enkelt revolusjon, men fire teknologiske bølger (paradigmer) vi kaller revolusjoner som har skapt en enorm økonomisk vekst gjennom et skred av radikale innovasjoner.

Før den første industrielle revolusjonen (bølgen) var ingenting masseprodusert eller automatisert. All videreformidling av naturressursene var da basert på håndverk og manuelt arbeid. Alt som ble solgt av ferdigprodukter var derfor håndlaget for den enkelte kunden. Vi kan si at før den første industrielle revolusjonen var tilværelsen en kamp mot naturen, før den ble industrialisert og senere digitalisert. Idag er vi inne i en periode hvor alt blir integrert og styrt av kunstig intelligens over trådløst Internett. 

Disse fire industrielle revolusjonene kan kort beskrives slik:

Den første industrielle revolusjon

Den første industrielle revolusjonen startet rundt 1780 som et resultat av opplysningstiden som skapte en stor interesse for teknologi og vitenskap. Dette resulterte i oppfinnelsen av dampmaskinen for å pumpe opp vann fra kullgruvene. Denne teknologien ble utviklet og resulterte i dampdrevne skip og tog som kunne transportere folk og gods raskere og rimeligere enn tidligere. Fabrikkproduksjon av tekstiler ved bruk av vann- og dampdrevne vevstoler og spinnemaskiner gjorde samtidig tekstiler så billig at folk i stor utstrekning fant det hensiktsmessig å kjøpe dem istedenfor å lage dem selv (f.eks. garn og tøyer). 

Den andre industrielle revolusjon

Den neste bølgen var den andre industrielle revolusjonen som startet i 1871. Mens den første revolusjonen var basert på vann- og dampkraft, var den andre industrielle revolusjonen basert på de teknologiske gjennombruddene kom som et resultat av oppfinnelsen av elektrisiteten. En teknologisk paradigme som også resulterte i innovasjoner som telegrafen, telefonen, stål, eksplosjonsmotoren og bilen.

Når samlebånd prinsippet ble oppfunnet og satt i system vokste store fabrikker med flere tusen arbeidere opp som i stor stil. Dette skapte en fremvekst av industribyer som kunne huse alle arbeiderne som var nødvendig for å betjene fabrikkene. Store fabrikker med et stort antall mennesker skapte også grobunn for fremveksten av den moderne arbeiderbevegelsen, med bruk av organiserte streiker som skapte bedre arbeidsforhold over tid.

Den tredje industrielle revolusjon

Den tredje industrielle revolusjon tidfestet til perioden etter 1970 og har vokst frem over en lengre periode. Mens den andre industrielle revolusjon bygde på elektrisitet og mekanikk, kjennetegnes den tredje industrielle revolusjonen av at vi begynte å ta i bruk analog teknologi før vi ble digitalisert. En utvikling som har skjedde i en internasjonal sammenheng, i motsetning til den første og andre industrielle revolusjonen som ble dominert og ledet av Storbritannia (1), og USA (2).

I den tredje industrielle revolusjonen har bedriftene dramatisk blitt omorganisert som et resultat av fremveksten av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Den tredje industrielle revolusjon har blitt drevet frem av fremveksten av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Overgangen fra å være et mekanisk og analogt basert samfunn til å bli et stadig mer IKT-basert samfunn har skapt en stadig raskere endring av såvel samfunns- som næringslivs strukturen i forhold til tidligere tider. Den digitale utviklingen har siden 1980-tallet vært ansett som den viktigste kilden til innovasjon, vekst og utvikling. 

Den fjerde industrielle revolusjon

Den siste bølgen er den fjerde industrielle revolusjonen og tidfestes til etter år 2010. Denne revolusjonen kalles også for “Industry 4.0” og går ut på at industrien produksjonen og verdikjeden digitaliseres og integreres til en integrert og dynamisk enhet. Målet med industri 4.0 er å integrere produksjon med state-of-the-art informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Nye forretningsmodeller, automatisering, roboter, big data, tingenes internett og kunstig intelligens er i ferd med å endre arbeidslivet fundamentalt. Det vi så langt har sett er bare toppen av isfjellet. 

Industri 4.0 handler i all hovedsak om å oppnå høyere effektivitet, produktivitet og fleksibilitet. Det innebærer et helt nytt økosystem hvor forskjellige teknologier samhandler og endrer samtidig ofte forretningsmodellen.

Industri 4.0 går ut på å digitalisere virksomhetens produkter og tjenester, og foreta en teknologisk integrasjon både horisontalt og vertikalt i verdikjeden for å:

• Tilfredsstille kundenes behov, krav, ønsker og forventninger på en bedre måte enn idag
• Oppnå økt kostnadseffektivitet (reduserte kostnader)
• Øke produktiviteten og effektiviteten
• Øke kvaliteten i alle ledd i verdikjeden
• Redusere feilprosenten til nærmest null i alle ledd i verdikjeden
• Finne nye lønnsomme forretningsmodeller og skape nye kundeplattformer

En grundigere gjennomgang av disse fire industrielle revolusjonene vil vi ta for oss i de påfølgende artiklene.