Ledelseteorier på 1970-tallet

Den allmenne endring fra 1960-tallet, fra økonomiske bekymringer til økt velstand, levestandarder og ”det gode liv” driver utviklingen av ledelseteoriene på 1970-tallet som prøver å løse de nye utfordringene i industrien og næringslivet.

Velferdsstaten vokser frem

Mens 1960-tallet var preget av økonomiske bekymringer i Norge, fikk vi en kraftig økning i velstanden og levestandarden på 1970-tallet. Etter at oljen var funnet fikk vi en kraftig optimisme og folk flest fikk smaken på ”det gode liv”.

Samtidig skapte næringslivets behov for velutdannet arbeidskraft og økt kompetanse en “boom” i utdannelsesektoren. I 1980 hadde omtrent 15 % av alle sysselsatte i Norge utdanning fra universitets og høgskolenivå. Kunnskap ble nå sett på som nøkkelen til et rikere livsinnhold.

George Kennings ledelsesfilosofi

I denne perioden får det norske næringsliv stadig mer sansen for George Kennings ledelsesfilosofi. Kennings ledelsesfilosofi er ingen teori, men en samling læresetning om hva godt lederskap er. Denne ledelseteorien blir på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet den dominerende ledelseteorien i norsk næringsliv og som preget norsk næringsliv frem til slutten av 80-tallet.

Henry Mintzberg sine 10 lederroller

Spørsmålet om hva ledere faktisk gjør aktualiseres i Mintzbergs undersøkelser i 1973. Mintzberg identifiserer da 10 grunnleggende lederroller som beskriver hvilke lederoppgaver en leder har og hvordan de normalt angriper disse oppgavene.

Mintzberg mente at ledere på et høyt nivå planlegger, koordinerer, undersøker og evaluerer, mens de på et lavere nivåer utøver makt ved å kontrollere, delta i møter, rettlede, forhandle og representere. Han mener at ledere bruker mye av sin tid til å håndtere kriser og nødssituasjoner. De har lite tid til systematisk tenkning og planlegging. De fatter ofte sine beslutninger på basis av ad-hoc opplysninger, mente han.

Henry Mintzberg huskes i dag for å være den som blåste hull i ideen om at ledere var ikoniske individer som slappet av på kontorene sine, hvor de lene seg tilbake og tenkte på store bilder. Mintzberg observerte at ledelse var hardt arbeid. Ledere var på farten for å delta på møter, håndtere kriser og samhandle med interne og eksterne kontakter. Videre, avhengig av den nøyaktige karakteren av rollen deres, oppfylte ledere flere plikter, inkludert talsperson, leder, ressursallokator og forhandler (Mintzberg, 1973). 

“Just-in-time” (JIT) filosofi

På 1970-tallet revolusjonerte samtidig japaneserne vår måte å tenke logistikk og lager på gjennom å lære oss deres “Just-in-time” (JIT) filosofi for logistikk og lagerstyring. Disse prinsippene danner den dag idag grunnmuren i all logistikk og lagerstyringtenking.

In Search of Excellence

På 1970-tallet reiste Tom Peters og Robert Waterman verden rundt for å utforske tidens beste ledelsespraksis. Boken deres, In Search of Excellence, som kom ut i 1978 staver de ut hva som fungerer når det gjelder å administrere organisasjoner. Det mest relevante funnet var kanskje deres påstand om at kultur teller. De fant at de best administrerte selskapene hadde en kultur som fremmet åpenhet, delte informasjon åpent og effektivt administrerte kommunikasjon opp og ned i organisasjonshierarkiet (Allison, 2014). De godt administrerte selskapene Peterson og Waterman fant ble i stor grad bygget på de tidligere ledelsesideene til McGregor og Herzberg. Førsteklasses organisasjoner lyktes ved å tilby meningsfylt arbeid og positiv bekreftelse på sine ansattes verdi.

Politiske teorier

Ledelsesteoriene fra denne tiden omtales i dag gjerne som “den politiske rammen“.