Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 23 av 29 artikler om Motivasjon

Arbeidslivsforskeren og psykologen Einar Thorsrud har levert et viktig bidrag innenfor motivasjon på arbeidsplassen gjennom sin jobbkarakteristikk forskning. 

Målet for Throrsruds bidrag var å medvirke til sosial endring i det norske samfunnet. Prosjektet hadde også et mål om å utvikle nye organisasjonsformer som kunne realisere verdier og idealer knyttet til medvirkning og demokrati i arbeidslivet på en bedre måte enn tidligere. Dette prosjektet ble også kalt “Industrielt demokrati-programmet” (IDP). Dette programmet ble støttet av LO og NAF (nå NHO).

Teorien Thorsrud brukte om jobb-behovene var en grunnleggende del. Det ble utviklet kriterier for jobbkrav, med basis i teori som i utgangspunktet var utviklet innenfor Human relations. Disse seks jobbkravene burde være oppfylt for å ivareta arbeidstakerens mulighet til å få dekket sine behov innenfor jobben. De seks grunnleggende behovene er formulert slik (Kaufmann og Kaufmann, 2011:110):

  1. Behov for innhold i form av rimelig nivå på utfordringer og et minimum av variasjon i jobben.
  2. Behov for å kunne lære noe i jobben og å kunne fortsette denne læringsprosessen.
  3. Behov for et minimumsnivå av beslutningsmyndighet og ansvar som individet kan kalle sitt eget.
  4. Behov for et minimumsnivå av sosial støtte og anseelse på arbeidsplassen.
  5. Behov for å kunne relatere det man gjør og produserer på jobben, til ens sosiale liv i videre forstand.
  6. Behov for å kunne se at jobben fører frem til ønskverdige fremtidige tilstander, herunder personlig vekst, utvikling og karriereutvikling.

I 1960-årene ble IDP gjennomført som en serie av felt-eksperimenter. Det ble gjennomført systematiske endringer i organiseringen av arbeidet, og man registrerte endringer i produktivitet og jobbtilfredshet som følge av endringene. En viktig ting som ble gjort, var at de la om arbeidsformen til autonome grupper, og de endret lønningssystemet fra stykkprisrater til fast grunnlønn med bonus for gruppens ytelser.

Funnene de gjorde ved å innføre dette var at produktiviteten og arbeidstilfredsheten blant arbeiderne økte. Resultatene fra IDP-prosjektet var så vesentlige at de i 1977 ble innarbeidet i arbeidsmiljøloven.

Du leser nå artikkelserien: Motivasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Jobbkarakteristika-modellerHackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Motivasjon (motiv)
  • Motivasjonsbegrepet i en historisk sammenheng
  • Incentiv og incitamenter
  • Motivasjonsteorier
  • Behovsteori og motivasjon
  • Maslows behovspyramide
  • McClelands behovsteori
  • ERG-teorien (behovsteori)
  • Kognitive motivasjonsteorier
  • Forventningsteorien
  • Målsettingsteori (motivasjonsteori)
  • Målstyring (MBO = Managment By Objectives)
  • Sosiale motivasjonsteorier
  • Likeverdsteori (motivasjonsteori)
  • Rettferdighetsteorien (motivasjonsteori)
  • Forsterkningteori (motivasjonsteori)
  • Kognitiv evalueringsteori
  • Indre motivasjon
  • Ytre motivasjon
  • Selvbestemmelsesteorien
  • Herzbergs to-faktorteori
  • Jobbkarakteristika-modeller
  • Thorsrud sine jobbkarakteristikk teorier
  • Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell
  • Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap
  • Houghton og Necks teoretiske tredeling av selvledelse
  • Optimisme og positiv psykologi
  • Opportunisme
  • Motivasjon av høyspesialiserte medarbeidere
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.