Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 1 av 14 artikler om Budskap >> Typografi

Lese tid (240 ord/min): 7 minutter

typografi

Hva er typografi?

Typografi er:

læren om bokstaver og grafiske elementer, og bruken av dem.

Det vil si:

  • bruk av bokstaver for å formidle et budskap eller et visuelt uttrykk
  • bruk av bokstaver i sammenheng med andre elementer (bilder og figurer),

Typografi er en samlebetegnelse vi bruker for utforming og behandling av skrift, bokstaver og synlige elementer i grafisk- og visuelt design. God typografi er kunsten og teknikken med å arrangere tekst for å gjøre den visuelt tiltalende, lettlest og effektiv i formidling av et budskap. Typografi involverer valg og bruk av forskjellige skrifttyper, størrelser, linjeavstand, bokstavmellomrom, og justering.

Selv om mange forbinder typografi med regler for den estetiske utformingen av et budskap, er typografi først og fremst kommunikasjon. Typografiens formål er ikke bare å gi budskapet et grafisk- eller visuelt utseende med en distinkt profil som skiller budskapet fra konkurrerende budskap. Det overordnede målet er å sikre en god kommunikasjonsprosess. Det vil si overføre et budskap fra en sender til en mottaker på en effektiv måte.

Rent faglig er typografi et håndverk som oppstod med boktrykkerkunsten på 1500-tallet, med setting og trykking av tekst ved bruk av ulike teknikker. Fagpersoner med typografisk utdannelse kalles typografer.

Opprindelse

Typografi kommer fra begrepet τυπογραφία (tipografía) som er en gresk sammensetning av τύπος (típos), dvs. «slag, figur eller avtrykk» og γράφειν (gráfein), som kommer fra «å male, skrive el. risse», jf. orddannelser som fotografi og litografi.

Hva omfatter typografi faget?

Faget omfatter kunnskap om leselighet, form og innhold, skrifttyper og -størrelser, linjelengde og -avstand, formater, papir, formgivning, farve og ulike trykkteknikker, og utføres i dag ved hjelp av digitale ombreknings- eller tekstbehandlingsprogrammer. 

hulemaleri

Typografiens formål

I steinalderen kommuniserte man med hverandre ved hjelp av tegninger som ble hogde inn i huler og fjellvegger. En historie om en elgjakt ble fremstilt gjennom tegninger som var sammensatt slik at «leseren» kunne tolke og forstå historien.

I dag har bokstavene overtatt denne oppgaven. Vi trenger derfor å vite hva en bokstav er og hvilken funksjon de har for å kunne forstå hva som er god typografi. La oss derfor se litt nærmere på hva bokstaver er, før vi kommer nærmere inn på hva som er god typografi.

Bokstaver er symboler

Gjennom årtusener har billedspråket blitt forenklet til lett forståelige symboler som vi kaller for bokstaver. I motsetning til bilder sier symbolene hver for seg ingenting. Vi kan ikke ut fra formen på en bokstav se hva den skal fremstille. Imidlertid vet vi at bokstavene betyr det samme hver gang. Vi kan derfor tyde bokstavenes betydning ved å sette dem ved siden av hverandre.

Skriftsystemet

Skriftsystemet består av bokstaver, tall og tegn, til sammen ca. 120 symboler. Bokstavene fins i to varianter, versaler og minuskler. I tillegg til de symbolene som er i daglig bruk, fins det også en rekke spesialtegn, f.eks. matematiske, kjemiske og meteorologiske.

Skilletegn – , . » _ ? !

Når vi snakker, er stemmebruk, tonehøyde og pauser en viktig del av budskapet. et spørsmål har én melodi, en kommando har en annen. Ved hjelp av setningsmelodi og små pauser deler vi budskapet opp i logiske enheter som gjør det lettere for den som hører, å forstå det vi sier.

Skilletegn er en del av skriftspråket og er signaler til leseren om hvordan teksten er bygd opp, og om hvilken funksjon de enkelte setningene og setningsdelene har. Skilletegnene kan ha forskjellig «styrke»: Punktum er f.eks. et kraftigere skille enn semikolon; semikolon er kraftigere enn komma. Enkelte skilletegn har dessuten til formål å markere eller understreke setningsfunksjonen: Et spørsmålstegn markerer at setningen fungerer som spørsmål. Et utropstegn markerer at setningen er ment som et utrop, en oppfordring, en tiltale, en hilsen eller at den er sagt med ettertrykk. Et kolon kan markere at setningen følges av noe: et sitat, et eksempel e.l.

For at bokstavene og skilletegnene skal ha noen funksjon må sender og mottaker ha samme oppfatning av hva tegnene betyr. Derfor gjelder det bestemte regler for hvordan de skal brukes.

Sentrale elementer i typografi

 Noen sentrale elementer i typografi er:

  • Skrifttype (Typeface): Valget av skriftstil, som kan være serif, sans-serif, monospace, osv.
  • Skriftstørrelse (Font Size): Størrelsen på bokstavene, som påvirker lesbarheten.
  • Skriftstil (Font Style): Bruk av fet skrift, kursiv, understreking osv. for å fremheve tekst.
  • Kerning: Avstanden mellom individuelle bokstaver for å oppnå balanse og lesbarhet.
  • Linjeavstand (Leading): Avstanden mellom linjene i en tekstblokk for å forbedre lesbarheten.
  • Justering (Alignment): Hvordan teksten er justert på siden, for eksempel venstrejustert, høyrejustert, sentrert eller blokkjustert.
  • Typografisk hierarki: Bruk av forskjellige skrifttyper, størrelser, og vekter for å skape en visuell hierarki som guider leseren gjennom teksten.

God typografi

God typografi handler om å bruke de forskjellige elementene i typografi på en måte som gjør teksten lettleselig, estetisk tiltalende og effektiv i formidlingen av budskapet. Formålet er å bidra til en bedre leseropplevelse og effektiv kommunikasjon av innholdet. 

Her er noen prinsipper og tips for god typografi:

  • Lesbarhet: Velg skrifttyper og størrelser som er lette å lese, både på skjerm og i trykk.
  • Kontrast: Sørg for at det er tilstrekkelig kontrast mellom tekst og bakgrunn, slik at teksten skiller seg ut.
  • Hierarki: Bruk forskjellige skrifttyper, størrelser, og stiler for å skape et klart hierarki som guider leseren gjennom innholdet. For eksempel kan overskrifter være større og fetere enn brødtekst.
  • Linjeavstand: Juster linjeavstanden for å unngå at teksten ser for tettpakket eller for spredt ut. En god tommelfingerregel er at linjeavstanden bør være omtrent 1,25 til 1,5 ganger skriftstørrelsen. Pass bare på at linjeavstanden er klart mindre enn avstandene mellom tekstgruppene.
  • Mellomrom: Bruk mellomrom effektivt for å skape balanse og la teksten “puste”. Dette gjør det lettere for øyet å følge teksten. Her gjelder følgende regler:
    – Mellomrommet mellom bokstavene må være så små at ordene henger sammen i en enhet.
    – Mellomrommet mellom bokstavene må være like store.
    – Mellomrommet mellom bokstavene må ikke være så lite at bokstavenes kjennetegn blir borte.
    – Avstanden mellom ordene må være stort nok til at ordbildet blir skilt godt nok fra hverandre.
    – Mellomrommet mellom bokstavene må være klart mindre enn avstanden mellom ordene.
    – Mellomrommet mellom ordene må være klart mindre enn avstanden mellom linjene.
    – Mindre skriftsgrader trenger mer luft enn større grader.
  • Kerning og Tracking: Juster avstanden mellom bokstavene (kerning) og mellom ordene (tracking) for å sikre jevnhet og lesbarhet.
  • Skriftkombinasjoner: Vær forsiktig med å kombinere for mange skrifttyper. En god tommelfingerregel er å holde seg til to eller tre skrifttyper som komplementerer hverandre.
  • Justering: Bruk riktig justering for forskjellige deler av teksten. Venstrejustert tekst er ofte mest lesbar, mens midtstilt tekst kan brukes for titler og korte tekster.
  • Konsistens: Hold deg til en konsistent stil gjennom hele dokumentet eller prosjektet for å skape en sammenhengende og profesjonell utseende.
  • Prøvelesing: Sørg alltid for å korrekturlese teksten for stavefeil og inkonsistente stilbruk før publisering eller trykking.

Ved å følge disse prinsippene kan du skape en typografi som er både funksjonell og visuelt tiltalende, noe som forbedrer den overordnede brukeropplevelsen. Sørg også for å følge disse generelle rådene for grupperingen av innholdet i din typografi:

  • Teksten bør grupperes slik at hver teksten i hver gruppe hører logisk sammen.
  • De ulike elementene må settes sammen slik at de skaper en helhet.
  • Det må være en sammenheng mellom elementene.
  • Avstandene (luft) må være logiske – liten avstand betyr større sammenheng, stor avstand betyr mindre sammenheng. Avstand er m.a.o. signaler om sammenheng, og må gi uttrykk for virkelige forhold.
  • Avstanden mellom gruppene må være klart mindre enn margene.
  • Sammensetningen av de ulike elementene skal ha en mening, ikke være tilfeldige men planlagte.
  • Prestasjonen må balansere, samtidig som det er levende.
  • Det må ikke være med så mange elementer at leserene mister oversikten, og opplever typografien som uoversiktlig.
  • Lange linjer/ord med versaler er tungt å lese, likeså skrift som er så stor/liten at den ikke er godt leselig på armlengdes avstand.

god-typografi

Typografiske faguttrykk:

VERSALER
* Store bokstaver
* De er vanskelige å lese i større mengder

minuskler
* Minuskler er små bokstaver

S P E R R E T
*Alle ord kan sperres ut, ved å gi ekstra mellomrom ved de enkelte bokstavene

Kursiv
* Kursiv er en skråttløpende skrift
* Brukes ofte til fremhevelser
* Kursiv er vanskelig å lese i større mengder

Kapiteler
* Kapiteler er versaler på de små bokstaveres høyde
* Brukes til fremhevelse eller til headinger
* Er vanskelig å lese i større mengder

Fet skrift / mager skrift
* Fete skrifttyper brukes i overskrifter, headinger og til å utheve ord og setninger.
* Mager skrift er den mest lettleste skriften

Kontur
Bokstavens ytre form; høyde, bredde, spesielle ujevnheter eller kjennetegn i den ytre form.

Struktur
Bokstavenes indre mønster; strektykkelse, åpninger, bevegelsesmønster o.l.

Lær typografi

I de påfølgende artiklene vil jeg ta for meg typografi begrepet nærmere og se på alle de elementene som normalt inngår i fagområdet typografi.

Kilder:

  • https://no.wikipedia.org/wiki/Typografi
Du leser nå artikkelserien: Budskap >> Typografi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Bokstav og skriftsystemer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Typografi
  • Bokstav og skriftsystemer
  • Skrift og skrifttyper
  • Skriftstørrelse (skriftgrad)
  • Marger
  • Linjeavstand
  • Linjejustering
  • Leselighet og leseprosessen
  • Orddeling
  • Linjelengde
  • Bildetekst
  • Skrifteffekter
  • Ingress
  • Sitat
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.