Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 2 av 25 artikler om Sekundærdata

agenturer.no

Dokumentanalyse er en av de mest utbredte forskningsmetodene i samfunnsvitenskapene. Dersom datamaterialet består av tekst, så er det umulig å komme utenom. Det finnes utrolig mange forskjellige måter å gjøre dokumentanalyse på. Felles for alle dokumentanalyser er at de forsøker å lage en objektiv og systematisk beskrivelse av tekstinnholdet.

Hva er en dokumentanalyse?

En dokumentundersøkelse, også kalt dokumentanalyse, er en:

“analyse av dokumenter (sekundærdata),  hvor vi prøver å besvare forskningsspørsmålet (problemstillingen) gjennom å samle inn og analyse andres ord, setninger og fortellinger om et tema”

Dokumentanalyse kan brukes som den eneste informasjonskilden eller i kombinasjon med andre innsamlingsmetoder. Det avgjørende er at dokumentene kan gi dere svaret på det dere vil undersøke.

Dokumenter

Dokumentene vi samler inn og analyserer i en dokumentanalyse kan være alle slags sekundærdata. F.eks.:

  • Bøker av alle slag
  • Aviser og magasiner
  • Internettsider
  • TV-programmer
  • Historiske kilder: brev, kirkebøker, muntlige fortellinger, lyd- og bildeopptak
  • Offentlige dokumenter, for eksempel stortingsmeldinger og referater fra stortingsdebatter
  • Interne kilder: styremøtereferat, møtereferater, dagbøker, brev osv.

Dette store mangfoldet av dokumenter kan grupperes i tre hovedgrupper av dokumenter (Høivik, 1974):

  • Prosessdata
  • Bokholderidata 
  • Forskningsdata

Prosessdata

Prosessdata er data som oppstår i tilknytning til den løpende aktiviteten i samfunnet, f.eks. artikler og innlegg i aviser og blader, debatter i tv, brev o.l. Det finnes her en mengde informasjonskilder å velge mellom, og vi snakker ikke da bare om data fra massemedia og Internett. Ofte finner vi informasjonen vi leter etter i forvaltningen, blant rettskildene, bransjens egne interesseorganisasjoner og et stadig økende antall digitale tilbydere som tilbyr bearbeidet bigdata.

Når vi benytter oss av prosessdata er det viktig at vi skiller mellom:

  • Førstehåndskilder – hendelser som er basert på egen opplevelser og erfaringer.
  • Andrehåndskilder – hendelser som er gjengivelse av andres opplevelser og erfaringer

Størst troverdighet har førstehåndskildene.

Bokholderidata (Transaksjonsdata)

Bokholderidata, også kalt transaksjonsdata, er innsamlet data som ligger lagret grafisk eller elektronisk på grunn av sin økonomiske eller administrative verdi. Typiske eksempler på bokholderidata er bedriftens regnskap, bilag, budsjetter, salgs – og kundestatistikk, personalregistret, bransjestatistikk, Brønnøysundregistrene o.l.

Forskningdata

Forskningdata også kalt forskningsbasert informasjon, er data som er samlet inn av andre forskere. F.eks. tidligere gjennomførte og offentliggjorte markedsundersøkelser, prognoser og offentlig statistikk.

Når bruker vi dokumentanalyser?

Jacobsen (2005) trekker frem tre situasjoner hvor dokumentanalyser egner seg:

  1. Når det er umulig å samle inn primærdata
  2. Når vi ønsker å få tak i hvordan andre har fortolket en viss situasjon eller hendelse
  3. Når vi ønsker å få tak i hva mennesker faktisk har sagt eller gjort.

Hva er forskjellen på en litteraturgjennomgang og en dokumentanalyse?

Forskjellen mellom disse to begrepene kan forklares slik:

  • Litteraturgjennomgang = Vi går gjennom den litteraturen som allerede finnes innenfor det emnet vi undersøker. Å analysere tidligere litteratur er essensielt for alle akademiske prosjekter. En effektiv litteraturanalyse kan være med på å utvikle ny teori eller avdekke hvorvidt det finnes et teorioverflod eller -hull på et spesielt akademisk området (Webster & Watson 2002). Videre identifiserer Gall, Borg og Gall (1996) flere roller en litteraturanalyse kan ha, som for eksempel hvordan unngå resultatløse tilnærminger, utvikle nye fremgangsmåter for undersøkelser, samt identifisere anbefalinger for videre forskning.
  • Dokumentanalyse = Du går gjennom flere dokumenter for å finne svar på det emnet du undersøker. Dette blir med andre ord et verktøy for å finne svar i ulike kilder. Derfor må du også skrive om dette i metodekapitlet ditt.

Kvantitativ og kvalitativ dokumentanalyse

Dokumentene i dokumentanalysen kan analyseres både kvalitativt og kvantitativt. 

Kvantitative analyser av dokumenter innebærer at vi teller en egenskap ved dokumentene, for eksempel forekomsten av bestemte ord, eller hvor ofte dokumentet blir brukt som kilde i avisartikler (NDLA). 

Kvalitative analyser handler om at forskeren tolker meningsinnholdet i det som blir sagt eller skrevet (NDLA).

Det er også mulig og vanlig å kombinere såvel kvantitative og kvalitative dokumentanalyser.

Hvilke faser består dokumentanalysen av?

En dokumentanalyse består av de samme fasene som gjelder for gjelder for innsamling og bearbeiding av primærdata. Den eneste forskjellen er at vi her samler inn og bearbeider sekundærdata som vi henter inn gjennom en skrivebordundersøkelse istedenfor primærdata som vi innhenter via en feltundersøkelse.

Innsamling, behandling og tolkning av sekundærdata = Dokumentanalyse

Innsamling av dokumenter

Før vi kan starte dokumentanalysen må vi først samle inn dokumentene vi ønsker å analysere. Siden resultatene vi kommer frem til er avhengig av disse dokumentene er det ekstremt viktig at vi bruker mye tid på dette arbeidet slik at vi er istand til å samle inn et representativt utvalg av de forskningsresultatene som finnes på området. Finnes det lite forskning på området bør alle dokumentene som finnes tas med i dokumentanalysen, mens dette ikke vil være hensiktsmessig når vi studerer noe som det finnes mye forskning omkring. F.eks. opionsmålinger i forbindelse med valgene.

Vi må derfor starte med å stille oss noen enkle spørsmål:

  • Hvilke typer dokumenter skal vi samle inn? Forskningsdata, bokholderidata og/eller prosessdata? Hva vi finner er i stor grad avhengig av dette valget.
  • Hvilke kilder skal vi søke etter? Kildens troverdighet og pålitelighet er viktig, så dette er også et kritisk spørsmål som må besvares.
  • Hvor gamle dokumenter skal vi lete etter og på hvilken måte vil dokumentenes og resultatene alder kunne påvirke resultatet til vår dokumentanalyse?
  • Hvilke søkekriterier skal vi benytte når vi søker etter disse dokumentene?

Innholdanalyse

Når dokumentene er samlet inn starter innholdanalysen som går ut på å analysere datamaterialet for å belyse problemstillingen.

Bruk enkle former for kategorisering  av materialet i grupper (kategorier) slik at vi kan foreta sammenlikninger. Analyser så innholdet i tre steg:

  1. Først: beskrive materialet (skaffe seg oversikt over den innsamlede informasjonen).
  2. Dernest: systematisere innholdet (forenkle – fremheve den informasjonen som er mest relevant/interessant).
  3. Til slutt: tolke innholdet (hva sier dataene – hvilke svar gir de på problemstillingen?).

Kildekritikk og vurderingskriterier

Kildekritikk vil at vi går kritisk igjennom dokumentene vi har samlet inn og stiller oss følgende spørsmål:

  • Kan vi stole på kildene? Hvem har produsert dokumentene og til hvilket formål?
  • Er dette førstehånds- eller annenhåndskilder? Andrehåndskilder har gått igjennom et ekstra silings- og tolkningsledd sammenliknet med førstehåndskilder. Førstehåndskilder kan derfor ofte gi et mer pålitelig (nøyaktig) bilde enn andrehåndskilder.
  • Er dette private eller offentlige kilder? Private kilder gir tilgang til ”konfidensiell” informasjon, mens offentlige kilder gir tilgang til ikke-konfidensiell informasjon. Informasjon fra private kilder er derfor ofte mindre preget av ”bevisst manipulasjon” (ønsket om å skape en bestemt effekt) enn informasjon fra offentlige kilder.
  • Er dette en personlig eller offentlig kilde? Personlige kilder gir informasjon om individuelle oppfatninger og meninger, mens offentlige kilder gir informasjon om offisielle
    holdninger, meninger, osv. Personlige kilder gir derfor ofte mer ”genuin” informasjon
    enn offentlige kilder.
  • Hvor entydige er resultatene? Er det et stor samsvar mellom funnene i de ulike dokumentene eller spriker resultatene i dokumentene mye? Jo flere dokumenter som bygger opp under hverandre, jo mer pålitelige er de også.

For å kunne avgjøre hvor troverdige, pålitelige og representative dokumentene er må vi ha et bevist forhold til følgende forhold når kildekritikken skal gjennomgås:

  • Informasjonskilde: hvem har skrevet eller produsert dokumentet?
  • Målgruppe: hvem er dokumentet skrevet for?
  • Formål: hva var formålet med dokumentet?
  • Metode: hvilke metoder er benyttet for å produsere dokumentet?
  • Tolkning: hvordan er resultatene fremkommet?
  • Alder: hvor gamle er disse dokumentene og resultatene?
  • Troverdighet: hvor upartisk er kilden?
  • Representativitet: hvor representativt er dokumentet?

Informasjonskilde

Hvem har utviklet dokumentet? Ifølge Jacobsen(2005) går det her et skille mellom:

  • personlige kilder – ett enkelt menneske som kan identifiseres er kilden. Noe som gjør det enkelt å vurdere kildens kunnskapsnivå og motiver.
  • institusjonelle kilder – avsenderen er en institusjon. Noe som kan gjøre det uklart hvem sine synspunkter som kommer frem og hvilket kunnskapsnivå og innsikt som ligger bak dokumentet.

Jacobsen(2005) mener at vi bør foreta en vurdering av hvilken kvalitet kilden har. Først og fremst med tanke på hvilke kunnskap og kompetanse de har. Det er viktig at en
personlig kilde har god kjennskap til det aktuelle tema. «Personer som kan vise at de har
vært til stede under en hendelse, og som tidligere har vist at de er gode observatører og
flinke til å skrive ned det de ser, vil ha god troverdighet» (Jacobsen 2005, 182).

Ved å benytte seg av institusjonelle kilder må man ifølge Jacobsen(2005) basere seg
på en vurdering av hvor troverdig selve institusjonen er. «Det sentrale spørsmålet er
enkelt: Kan den institusjonen som har forfattet kilden, ha egeninteresse i å forvrenge
informasjonen?» (Jacobsen 2005,183).

Målgruppe og formålet

Hvem er dokumentet utviklet til og hvilket formål har dokumentet? Vi skiller her mellom:

  • Privat målgruppe (mottakere)
  • Offentlige målgruppe (mottakere)

Er dette et markedsførings dokument som er skrevet for å selge noe til sine kunder, er det åpenbart at presentasjonen av dette materiellet vil være meget ensidig, med fokus på egne sterke sider istedenfor å komme med en kritisk analyse og beskrivelse av situasjonen dokumentet beskriver. Motsatt vil tilfellet være for en Stortingsmelding fra regjeringen som er rettet mot offentligheten og politiske myndigheter. Slike dokumenter fremstå med høy troverdighetsgrad.

Dette kan begrunnes blant annet ved å se på hvem som er avsender av informasjonen, hvem som er mottaker og hvilke kunnskaper og kompetanse de som har nedskrevet informasjonen har. Regjeringen har ingen egeninteresse i å forvrenge informasjon og sende ut en stortingsmelding med uriktig innhold. Dette er en gruppe troverdige mennesker, med høy kompetanse innenfor sitt fagområde og er tross alt de som utøver makt og styrer landet på vegne av folket. På en annen side må man være klar over at en stortingsmelding er et politisk dokument, hvor de som skriver selektivt kan velge ut hvilke data de ønsker å
presentere for omverden.

Feilkilder

Vurderingskriteriene over har betydning for hvordan dokumentet bør leses og hvordan det kan brukes for å belyse problemstillingen, da svarene angir dokumentenes validitet og reliabilitet. At empirien er valid vil si at den må være gyldig og relevant,mens med reliabilitet mener man at empirien må være troverdig og pålitelig.

Siden dette er en analyse av sekundærdata vil dokumentanalysen kunne ha alle de potensielle feilkildene som gjelder for sekundærdata. I denne sammenheng er det viktig å vurdere hva slags datatype vi snakker om. Dette fordi det kreves en helt annen tilnærming når vi skal vurdere andres forskningsresultater i forhold til innsamlede prosessdata.

Kilder:

  • Jacobsen, D. I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i
    samfunnsvitenskapelig metode. Kristiansand: Høyskoleforlaget
  • Webster, J. og R. T. Watson. 2002. Analyzing the Past to Prepare for the Future: Writing a Literature Review. MIS Quarterly 26(2):xiii-xxiii.
  • Gall, M. D., W. R. Borg og J. P. Gall. 1996. Education research: An introduction. Utgave 6. White Plains: Longman Publishing
  • https://ndla.no/nb/node/57112?fag=27
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Sekundærdata

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Skrivebordundersøkelse og sekundærdataInterne informasjonskilder >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Dokumentanalyse
  • Interne informasjonskilder
  • Eksterne informasjonskilder
  • Bruk av prosessdata i forskning og situasjonsanalyser
  • Hvilken informasjon kan vi nyttiggjøre oss av?
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Internett som informasjonskilde
  • Bøker som informasjonskilde
  • Dagspressen i Norge
  • Fjernsyn som informasjonskilde
  • Radio som informasjonskilde
  • Sekundærdata fra forvaltningen
  • Informasjon fra statsforvaltningen
  • Fylkes-kommunal forvaltning og -planlegging
  • Kommunal forvaltning og -planlegging
  • Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
  • Konkurrentinformasjon fra Brønnøysundregistrene
  • Bruk av rettskilder i en eksplorerende fase
  • Skrevne rettsregler/lover
  • Sedvanerett
  • Rettspraksis
  • Forvaltningspraksis
  • Juridisk teori
  • Andre informasjonskilder