Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Diskurs

Diskurs betyr tale, samtale, drøftelse. I samfunnsvitenskapen og kulturforskningen refererer en diskurs til det språklige materialet som er knyttet til et gitt kulturelt felt og det sett med begreper, problemstillinger og formuleringer som ligger nedfelt i dette.

I lingvistikken viser begrepet diskurs til strukturer som er større enn setningen og som ikke kan behandles innenfor rammene for grammatikkens regler. Den franske filosofen Michel Foucault, som tok i bruk begrepet diskurs fra lingvistikken sier at:

En diskurs er de historiske, sosiale og kulturelle betingelsene som gjør det mulig at en ytring eller en handling blir oppfattet som naturlig eller akseptabel.

Når vi snakker om begrepet diskurs mener vi ideen om at språket er strukturert i forskjellige mønstre som våre utsagn følger når vi handler innenfor forskjellige sosiale områder. F.eks. har vi idag en medisinsk diskurs, en økonomisk diskurs og en utdanningsdiskurs. En diskurs er med andre ord en bestemt måte å tale om og forstå verden, eller et utsnitt av verden, på (Jørgensen & Phillips 1999).

Diskurser er både materielle og immaterielle. De materielle strukturene inneholder internalisert deler av de immaterielle, og omvendt (Fairclough 2001). Hvor skillet mellom diskursive og ikke-diskursive strukturer går er derfor en analytisk avgjørelse som vil bære preg av forfatterens egen diskursive posisjon.


Hva er en diskursanalyse?

En systematisk undersøkelse av diskurser og diskursive fenomener kalles diskursanalyse. Diskursanalyse er en kvalitativ metode innenfor det sosialkontruktivistiske forskningsparadigmet som analyserer språket for å avgjøre hvordan meninger oppstår. En diskurs er en meningsytring, utfoldelse eller utveksling av kulturuttrykk gjennom et sett koder og tegn på bestemte områder over tid.

Diskursanalyse er en tverrfaglig humanetisk tradisjon for å analysere skriftlige, muntlige og semiologiske hendelser. Metoden har sine metodiske røtter fra fagområder som hermeneutikk, lingvistikk, idéhistorie, filosofi, språkforskning og litteraturvitenskap.

Diskursanalyse er en form for innholdsanalyse hvor vi ser på hvordan språk brukes til å

  • formidle ideer om verden
  • underbygge eller utfordre makt
  • reflektere kultur og samfunn

Begrepet diskursanalyse refererer til praksisen med å analysere empirisk råmateriale og informasjon som diskursive former. Med dette menes at diskursanalyse behandler et stort register av lingvistiske og ikke lingvistiske data. F.els. taler, rapporter, manifester, historiske hendelser, intervjuer, politiske vedtak, idéer, organisasjoner og institusjoner som «tekst» (Howarth & Stavrakakis, 2000:6).

I diskursanalyse ser forskeren på hvordan kunnskap om verden kan bidra til å forme verden. For diskursanalytikeren kommer epistemologien før ontologien. Det betyr at spørsmålet om hvordan vi kan ha kunnskap om verden kommer før spørsmålet om hvordan verden er.

Litt historikk

Du må logge inn for å se resten av innholdetVennligst . Ikke medlem? Bli med oss