Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 9 av 15 artikler om Logistikk


Innkjøpskostnader

En sentral logistikk aktivitet i bedriften er innkjøp, og knyttet til denne finner vi også store kostnader med stort potensial for effektivisering. I dag er korte ledetider fra leverandører, samarbeid i verdikjeden og høy kvalitet i alle ledd avgjørende for bedriftens konkurransekraft.

De som jobber med innkjøp bruker tid på å utføre bestillinger og følge opp disse, i tillegg går det med mye ekstra tid til purringer, oppfølging av restordre, etterlysninger og slikt, som i prinsippet er unødvendig arbeid. På grunn av dette kan det sies at kostnaden, sett i forhold til per innkjøpsordre eller bestilt varelinje, kan være høy.

For å skaffe seg oversikt over dette, bør totale innkjøpskostnader beregnes som et nøkkeltall det settes mål for, som bør inneholde blant annet personalkostnader, telefon, faks, datasystem og så videre. I tillegg kan det være kostnader knyttet til innkjøpsreiser eller opplæring av innkjøpsarbeidere.

Ordrekostnader

På samme måte som vi betrakter lager som en kostnad, må også ordrenotering, ordrekontor og ordrekontroll betraktes som kostnader som ikke gir merverdi. Vi gjør det for å tilfredsstille kundene, men det er et resultat av at vi ikke er effektive og rasjonelle nok. Når vi så kan få ordren skrevet direkte fra kundene og ut på lageret, har vi blitt mer kostnadseffektive på noe som gir kundene merverdi.

Personalkostnad i from av lønn for medarbeidere som driver med ordrebehandling må registreres. Ordrebehandling er også en del av selgerens arbeidsdag. Det er ikke ordre registering og ordrebehandling en selger bør bruke tid på, men mange blir forbauset over hvor mye tid som går med til dette. I tillegg kommer kostnader til datasystem for ordrebehandling, bruk av telefon og epost o.l.

Transportkostnader

En bedrift som selger fysiske produkter må som regel få fraktet disse fra en eller flere leverandører og til sin fabrikk eller lager. Deretter, når varene er klare og/eller etterspørres, må de transporteres til kundene eller et utsalgssted som kundene har tilgang til. Det er mange ulike transportmidler, metoder og ruter man kan benytte seg av, og det kan være store forskjeller når det gjelder leveringstid og transportkostnader. Man sier gjerne at «tid er penger», og ofte vil det være slik at hurtigere transport medfører økte kostnader, man må derfor vurdere hvor mye penger bedriftens tid er verdt.

Det er viktig å huske på at transportkostnader ikke bare er kostnaden ved å få produktene fraktet dit vi vil. Kostnadene ved bestilling, transport, ledetid, sending av varer til lager, butikk eller rett til kunde, plassering varer på lager og kontroll av varer, salg, ordre, plukking, pakking, sending, faktura, betaling og oppfølging er også transportkostnader.

Ved gjennomgang av virksomhetens transportkostnader viser det seg i mange tilfeller at transportkostnadene er betydelig større enn ledelsen typisk antar at de er. Årsakene til dette kan være at deler av transportkostnadene finnes skjult i varefakturaer, lønnskostnader, gebyrer og liknende. I tillegg kan det regnes som en stor kostnad for handelsbedrifter at man må ha høy leveringsgrad, og denne kan bli dårlig ved mangelfull levering av varer fra leverandør.

Det vil igjen øke, kanskje til og med doble transportkostnader ut til kunde. For en bedrift kan transport utgjøre en stor kostnad, og at opptil 10 % av omsetningen går til denne posten er ikke uvanlig. Derfor kan det ligge store besparelser i å arbeide aktivt med transportkostnadene, og å ha oversikt over dem.

Lagerkostnader

Et lager fungerer i praksis som en buffer mellom ulike ledd, det kan være mellom produsent og kunde, eller innad i en virksomhet. Målet med lager er i utgangspunktet at man skal ha varer som etterspørres tilgjengelig, men siden lagring av varer medfører risiko og kostnader, er målet egentlig å sørge for å ha riktige varer i riktig mengde på lager i forhold til kundeetterspørselen.

Man kan som regel ikke forutse eksakt størrelse på fremtidig etterspørsel, og man blir derfor nødt til å avveie kostnadene opp mot hverandre, blant annet lagringskostnadene mot kostnadene ved tapt salg.

Kostnadene knyttet til lager omfatter lagerholdskostnader, bestillingskostnader og straffekostnader.

Lagerholdskostnader skal fortelle oss hvor mye det koster oss å ha varer på lager, og med lagerholdskostnader mener man blant annet kapitalkostnaden forbundet med varene og forsikrings-, svinn- og ukuranskostnader. Man finner lagerholdskostnaden ved å ta gjennomsnittsverdien av lagerbeholdningen og multipliserer med lagerrenten. Dersom lagerrenten er høy, er det mer nødvendig å holde lagerbeholdningen lav.

Bestillingskostnadene er kostnadene som påløper fra man foretar en bestilling hos leverandør til varene ligger på lager. Det er blant annet administrative kostnader, kommunikasjonskostnader, transportkostnader, dokumentasjonskostnader, og kostnadene ved mottak og kvalitetssjekk av varene.

Størrelsen på straffekostnadene kan være vanskelige å fastsette korrekt ettersom deler av kostnadene fastsettes ut i fra virksomhetens vurderinger. Kostnaden består av den inntekten man taper dersom man har for få varer på lager til å dekke etterspørselen, og de negative ringvirkningene dette fører til hos kundene.

Det finnes lagerstyringsmodeller som brukes for å komme frem til den mest optimale lagermengden, påfyllingsfrekvensen og påfyllingsmengden. Grovt sett kan disse deles opp i to typer, de som kommer frem til beste bestillingsmengde eller seriestørrelse ved innkjøp, og de som beregner størrelsen på sikkerhetslageret.

Ofte må man foreta en avveining når det gjelder lagerkostnader og kundetilfredshet knyttet til leveringstid. Øker eller senker man en av disse betyr det gjerne at den andre følger på med en uønsket økning eller reduksjon. Dersom vi vet hva etterspørselen på våre produkter vil være fremover kan vi tilpasse bestillingsmengde og lagerhold, slik at vi kan dekke etterspørselen på den mest kostnadseffektive måten, uten stort sikkerhetslager eller misfornøyde kunder. 

Innkjøp

Innkjøpsfunksjonen dekker hele innkjøpet fra behovet oppstår til varen er mottatt og kontrollert. Taktiske innkjøp er all forberedelse til innkjøpet, mens ekspedering og oppfølging mot leverandør kalles ordrefunksjonen. Begrepet anskaffelse dekker vanligvis hele innkjøpsfunksjonen. Innkjøp blir da alle de aktiviteter som inngår i arbeidet med å skaffe varer eller tjenester til produksjonsenheter eller til handelsbedrifters varelager. Dette innebærer å avdekke behovene, velge leverandør, oppnå riktig pris, spesifisere innkjøpet, bestemme betalingsbetingelsene, oppnå en kontrakt eller ordre samt følge opp for å være sikker på at leveransene er i henhold til avtale. (Bjørnson, Person & Virum, 2001) 

Historisk sett har pris vært den viktigste måleparameteren på innkjøpet. Det å innhente pris fra mange leverandører og sette disse opp mot hverandre, og å presse prisene så langt ned som mulig, var en viktig oppgave i innkjøpssammenheng.

I de senere årene er innkjøpsfunksjonen langt mer omfattende og krevende. Innføringen av JIT gjorde at leveringstider, kvalitet, leveringsfleksibilitet, leveringspresisjon, servicenivå, leverandørenes evne til produktutvikling og samarbeidsevne også ble viktige faktorer. Tidligere aksepterte man ofte de leveringstider med videre som leverandørene opererte med, og konsentrerte diskusjonene rundt pris.

I dag er pris bare et av mange kriterier for valg av leverandør. Dette har også medført at innkjøpsfunksjonene er flyttet opp på et høyere nivå i bedriften. Bedriftens konkurransekraft avhenger i stor grad av hvor godt man utfører innkjøpet. Man blir ikke bedre enn de leverandørene man har. (Bjørnson, Person & Virum, 2001)

Bedrifter gjør mange forskjellige innkjøp. Det kan dreie seg om fysiske produkter og da alt fra kjøp av råvarer til en produksjon til ferdigprodukter beregnet på varelageret i en handelsbedrift. Men også kjøp av tjenester er en viktig del av innkjøpet, hvor innkjøpsprinsippene ofte blir på samme måte som for varene.

Ifølge Bjørnson, Person og Virum (2001) er det en klar trend til at bedriftene i større grad satser på sin kjernekompetanse og setter bort til eksterne leverandører en del av de tjenestene de før utførte selv. Eksempler på dette kan være: transporttjenester som settes bort til eksterne transportfirma, eller et renholds firma til å ta seg av vaskingen i bedriften. Utenom det direkte materialkjøpet kjøpes det inn rekvisita, kontormateriell og møbler, planter, kantinedrift, servering i enkelt anledninger, tredjeparts logistikktjenester, transporttjenester, vikarhjelp, konsulenttjenester, hotelltjenester samt kurs/opplæring.

Definisjonen på innkjøp blir da alle aktiviteter som bidrar til at bedriften mottar en faktura utenfra. Ser man så på oppsummeringen foran over hva som kjøpes inn til bedriften, er det svært ofte slik at ikke alt som danner grunnlag for en faktura, utføres av innkjøpsavdelingen. Derfor er ofte innkjøpsfunksjonen er mye mer enn det som dekkes av innkjøpsavdelingen.

 

Kilder:

  • Silje-Marit Dingstad og Therese Haave%202.pdf
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Logistikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Design av transportnettverkFIFO og LIFO prinsippet >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Logistikk
  • Supply Chain Management (Forsyningskjedeledelse)
  • Beskrivelse av den totale vareflyten i logistikksammenheng
  • Sentralisering og desentralisering
  • Maktforhold i forsyningkjeden
  • Distribusjonssenter og Cross-Docking
  • Tredjeparts logistikkpartner
  • Design av transportnettverk
  • Logistikkostnader
  • FIFO og LIFO prinsippet
  • Lagringssystem
  • Bestillingsystemer
  • Logistikk prognoser
  • Innkjøp
  • Lagerstyring