Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Når vi har kommet frem til en god og presis problemstilling for vårt forskningsprosjekt, er neste oppgave å lage et forskningsdesign. Dette stadiet kalles også for prosjektutformingsstadiet.

Hva er et forskningsdesign?

Et forskningsdesign er:

“en overordnet plan for studiene som forteller hvordan problemstillingen skal belyses og besvares”.

Begrepet forskningsdesign kan defineres som (Yin, 2003):

”logikken som linker dataene man skal samle inn (og det som skal konkluderes) til studiens problemstilling”.

Selve valget av forskningsdesign beskrives av Johannessen (2006) som:

”den tidlige fasen i et studium der man må velge hva og hvem som skal undersøkes og hvordan undersøkelsen skal gjennomføres”.


Hvorfor trenger vi et forskningsdesign?

Forskningsdesignet er “kartet som viser veien til målet“, og kan sammenlignes med konstruksjontegningene arkitekten lager før bygningsarbeiderne starter byggingen av huset.

Selv om det er fult mulig å bygge et hus uten å ha nøyaktige konsktruksjonstegninger som angir husets planløsning, hvilke bærebjelker bygningen trenger og hvordan ulike deler av husket skal henge sammen, er utfallet av en slik byggeprosess svært usikkert.

På samme måte er det med forskningsprosjekter. Vi kan fint sette i gang et prosjekt uten å tenke på helheten og målet, men sluttresultatet er usikkert. Det lønner seg derfor å utarbeide et detaljert forskningsdesign før vi setter i gang så vi på forhånd vet:

  • hvordan forskningsprosessen skal gjennomføres
  • hva som er de kritiske suksessfaktorene
  • hvilke teorier, modeller og metoder vi skal benytte i de ulike fasene av prosjektet
  • hvilke konklusjoner vi kan trekke ut i fra resultatene vi kommer frem til

Hva avgjør valg av forskningsdesign?

Hvilket forskningsdesign vi bør velge til vårt studie avgjøres av:

Rammebetingelser

Forskningsprosjektets rammebetingelser viser til hvor mye tid, penger og ressurser vi kan bruke på forskningsprosjektet og hvilken kompetanse vi selv har innen området vi forsker på. Å velge en fremgangsmåte som vi verken har tiden, pengene eller kompetansen som kreves til å gjennomføre er aldri en god løsning. Forskningsprosjektets rammebetingelsene avgjør derfor i stor grad hvilket forskningsdesign vi kan velge.

Problemstillingen

Dernest avgjør problemstillingen hvilket forskningsdesign vi bør velge, da problemstillingen  avgjør hva vi ser etter i våre studier. Metodene og analysene vi velger må derfor ha som mål å finne de svarene vi trenger for å besvare problemstillingen.

Databehov

Det første vi må avdekke for å kunne besvare problemstillingen er å avdekke hvilket databehov vi har. For å avdekke vårt databehov må vi identifisere og definere:

1. Problemdefinisjon – Hva er problemet? (Hovedproblem, beslutningsproblem og undersøkelsesproblem)

2. Hvilken informasjon trenger vi får å løse problemet? (Primær/sekundærdata, kvalitative/kvantitative data)

3. Hvilke enheter trenger vi informasjon om? (Individer, grupper, organisasjoner, fylker, nasjoner o.l.)

4. Hvilke variabler ved enhetene trenger vi informasjon om?  (en-dimensjonale/fler-dimensjonale, uavhengige/mellomliggende/avhengige, bakgrunns-, atferds-, holdnings-, livsstils-, sosiologiske-, sosio-økonomiske variabler)

5. Hvilke verdier kan vi måle disse variablene i? (Dikotome-, diskontinuerlige- og kontinuerlige variabler, nominal-, ordinal-, intervall- og forholdstall nivå)

Når databehovet skal defineres gjelder det å få listet opp hvilke undersøkelseenheter og variabler vi trenger informasjon om, og de egenskapene ved undersøkelseenhetene  som det er viktig å få data om for å kunne belyse problemstillingen. I denne sammenheng er det viktig å skille mellom ”nice to know”, og ” need to know”.

Hvilken sammenheng det her er mellom forskningsperspektiv, tilnærming og metode kan illustreres på følgende måte:

Forskningsperspektiv (epistemologi)

Når databehovet er kartlagt må vi ta stilling til hvilken ontologi, epistemologi og forskningsperspektiv vi skal legge til grunn for vår forskning. I praksis vil dette være et spørsmål om vi skal velge positivisme eller hermeneutikk som utgangspunkt for vår forskning. Før dette er gjort kommer vi ikke videre med vårt forskningsprosjekt.

Tilnærming til teori og empiri

Samtidig som vi tar stilling til dette må vi velge om vi skal angripe problemstillingen via en induktiv eller deduktiv tilnærming til teori og empiri.

Metode

Vårt valg av forskningsperspektiv og tilnærmingen til teori og empiri avgjør om vi trenger  kvantitative – eller kvalitative data for å belyse og besvare problemstillingen. Datatypen vi trenger avgjør så om vi må velge en kvantitativ- eller kvalitativ metode for å samle inn og analysere våre data.

Validitet og reliabilitet

Dernest må vi ta hensyn til hvilke krav vi stiller til resultatenes validitet og reliabilitet, dvs. resultatenes gyldighet og pålitelighet. Ønsker f.eks. å kunne generalisere resultatene til å gjelde hele befolkningen må vi velge en kvantitativ datainnsamlingsmetode og analyse og utvalget må være et sannsynlighetsutvalg, hvor hver enkelt deltaker i utvalget har en kjent sannsynlighet for å bli trukket ut i utvalget. Alle disse problemstillingene vil vi komme tilbake til i vår gjennomgang av de potensielle feilkildene som alltid vil finnes i et forskningsprosjekt.

Hvilke typer forskningsdesign finnes?

Siden det går et grunnleggende skille mellom kvantitative metoder som samle inn og analyserer kvantitative data og kvalitative metoder som innhenter kvalitative data må vi skille mellom:

  1. Kvantitative forskningsdesign
  2. Kvalitative forskningsdesign

Forskjellene mellom disse to grunnleggende forskningsdesignene vil vi gå igjennom i egne artikler.

Metodiske forskjeller mellom kvantitative og kvalitative metoder

Du må logge inn for å se resten av innholdetVennligst . Ikke medlem? Bli med oss