Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

Kausjon
Photo by Tierra Mallorca

Ingen banker eller finansinstitusjoner låner ut penger uten at de har en tilfredsstillende sikkerhet for pengene de låner ut. Jo bedre sikkerhet du kan gi banken, jo enklere får du lånet du spør om og jo lavere rente får du.

Har du dårlig sikkerhet for pengene du ønsker å låne, f.eks. mangler noe av de 15 % egenkapital som kreves for å kjøpe et hus, kan det hende at banken krever at du stiller med en kausjonist for lånet du spør etter. Spørsmålet mange søkere om lån må spørre seg selv om er dermed:

– Hvem kan jeg spørre om å kausjonere for meg?

Og hvis du er den som blir spurt om å være en kausjonist er dette noe du bør svare ja til?La oss se litt nærmere på disse spørsmålene.

Hva er kausjon?

Kausjon er et rettslig begrep som betyr at en eller flere personer eller selskaper har garantert for en annen person eller selskaps gjeld. F.eks. er det vanlig å stille kausjon som sikkerhet for lån, f.eks. for boliglån. En kausjon er dermed en ekstra garanti som en låntaker (kreditor) stiller til en långiver (debitor) som sikkerhet for at de vil tilbakebetale lånet i rett tid.


Hva er en kausjonist?

En kausjonist er den personen eller det selskapet som har stilt kausjon for en tredjeperson sin gjeld. Det kan være en eller flere kausjonister som garanterer for det samme kravet.

Betaler låntakeren ikke sitt lån (sine gjeldsforpliktelser) i rett tid kan långiveren (kreditor) kreve pengene fra kausjonisten. Ikke bare det opprinnelige beløpet, men også alle ekstrakostnader som er knyttet til renter og inndrivelsen.

Simpel kausjon og selvskyldnerkausjon

Vi skiller mellom to typer kausjonsansvar:

  • Simpel kausjon – långiveren må forsøke å få inn pengene fra låntakeren før de kan gå på kausjonisten for å få inn pengene kausjonisten garanterer for.
  • Selvskyldnerkausjon – långiveren kan gå direkte på kausjonisten dersom låntakeren misligholder lånet.

En kausjon er simpel kausjon dersom ikke annet er avtalt. Noe som betyr at långiveren ikke kan gå på kausjonisten for å få krevd inn pengene før de har fått fastslått at debitor ikke har noen midler gjennom en rettslig kjennelse. Har partene blitt enige om en selvskyldnerkausjon, slik at kausjonisten er en selvskyldnerkausjonist trenger långiveren ikke å vente på en rettslig kjennelse før de kan gå på kausjonisten for å få dekket det utestående beløpet. Er du en selvskyldnerkausjonist garanterer du både for debitors betalingsevne og betalingsvilje. Ved simpel kausjon garanterer du bare for debitors betalingsevne – ikke for deres betalingsvilje.

Vanlig kausjon og realkausjon

Vanlig kausjon vil si at kausjonisten hefter personlig med hele sin ubeheftige formue som sikkerhet for gjelden det kausjoneres for.

Den vanligste formen for kausjon er i dag realkausjon, også kalt tredjepersonspant. Her stiller kausjonisten en formuesgjenstand som pant for lånet. Normalt går realkausjon ut på at banken får tilleggssikkerhet i kausjonistens bolig. Noe som betyr at dersom låntaker ikke betaler renter og avdrag i rett tid så kan långiveren (som regel en bank) tvangsselge pantet (kausjonistens bolig) for å få dekket gjelden. Långiveren kan imidlertid aldri kreve at kausjonisten personlig betaler noe mer enn pantet tilsier.

Det er i hovedsak de samme reglene som gjelder for vanlig kausjon og realkausjon.

Solidarisk eller proratarisk ansvar?

Det kan være flere kausjonister til samme lån. Ansvaret mellom dem kan da enten være basert på:

  • Solidarisk ansvar – vil si at alle kausjonistene har ansvar for gjelden på lik linje. Kreditor kan kreve hvem som helst av dem for hele beløpet. 
  • Proratarisk ansvar – vil si at kreditor bare kan kreve at hver enkelt kausjonist dekker sin brøkdel av kausjonsansvaret.

Hvis det er flere kausjonister for et lån, er det mest fordelaktig for dem å påta seg proratarisk ansvar. Ikke alle långivere går med på dette, da dette gjør det vanskeligere for dem å innkreve sikkerheten.

Bør du stille opp som kausjonist?

Å kausjonere for noen er “risky business”, da dette i praksis betyr at du aksepterer å betale en annen persons lån dersom han eller hun ikke betaler. Det gjelder derfor å tenke seg om både to og tre ganger før man påtar seg å stille som kausjonist for noen.

I dag har rundt halvparten av unge førstegangskjøpere foreldrene som kausjonister. Det er med andre ord ganske vanlig å kausjonere for barna sine. Å kausjonere for venner og bekjente er noe du bør være ytterst varsom med. Dette fordi det er vanskelig å komme unna et kausjonsansvar, med mindre du kan bevise klare brudd på informasjons- og opplysningsplikten fra låntaker eller långiver sin side.

Som kausjonist har du et eget ansvar for å sette deg inn i låntakers situasjon, og du må selv vurdere ansvaret du påtar deg.

Alternativer til kausjon

Et bedre alternativ enn å stille opp som kausjonist for barna sine er det å gi dem en pengegave eller forskudd på arv. Etter at arveavgiften ble fjernet i 2014 er forskudd på arv noe som er blitt stadig mer vanlig. Pass bare på å dokumentere arveforskuddet godt.

Et annet alternativ til kausjon, er å låne opp på egen bolig og gi dette som egenkapital til barna i stedet. Et tredje alternativ er å stille som medlånetaker istedenfor kausjonist. Du stiller da solidarisk ansvarlig sammen med låntaker for lånet. Dette gir mest sikkerhet for banken.

Kausjonsavtale

Et kausjonsforhold inngås ved at det undertegnes en kausjonsavtale mellom långiver og kausjonisten. Kausjonsavtaler inngås ved bruk av standard blanketter som inneholder en rekke punkter som må fylles inn manuelt. Når denne avtalen inngås er det viktig at du som kausjonist er våken og medvirker til at blanketten blir fylt ut korrekt.

Finansavtaleloven

Kausjonsavtalen reguleres av finansavtaleloven kapittel 4 (lov om finansavtaler og finansoppdrag av 25. juni 1999 nr. 46). Overfor kausjonister som er forbrukere, er det ikke lov å avtale løsninger som stiller  kausjonisten dårligere enn lovens bestemmelser.

Finansavtaleloven gir långiver (banken) en betydelig informasjonsplikt overfor kausjonisten med hensyn til låneforholdet, både forutfor- og i forbindelse med kausjonsavtalen. Skjønner banken at kausjonisten økonomiske situasjon er så dårlig at de ikke bør kausjonere for låntaker har banken en plikt til å fraråde kausjonisten å stille kausjon. Dersom banken ikke overholder sine plikter i denne sammenheng, kan dette medføre helt eller delvis bortfall av kausjonsansvaret.

Långivers opplysningsplikt

Finansportalen sier på sidene sine at før du inngår en avtale med långiver om å stille som kausjonist, har du krav på å få opplysninger:

  • om den alminnelige risiko som knytter seg til kausjonsansvar
  • om de lån og kreditter kausjonen skal omfatte og det tidsrom kausjonsansvaret skal gjelde
  • om kausjonskravets størrelse eller det høyeste beløp som kausjonen skal sikre, og om du som kausjonist i tillegg skal ha ansvar for renter og kostnader ved låntakerens mislighold
  • om pant eller annen sikkerhet som låntakeren eller en tredjeperson har stilt eller forutsettes å stille for långiverens fordring
  • om det er forutsatt tegnet gjeldsforsikring og i tilfelle om vilkår som må være oppfylt for at gjeldsforsikring skal bli tegnet
  • om den verdien av pant og annen sikkerhet som långiveren legger til grunn for låneforholdet, og som skal utnyttes før ditt kausjonsansvar blir aktuelt
  • om kausjonen skal omfatte eldre gjeld og i tilfelle om gjelden er misligholdt
  • om andre forhold som du i samsvar med redelighet og god tro har krav på å bli opplyst om

Videre skal långiveren gi deg en kopi av låneavtalen så snart som mulig.

Kausjonistens krav mot låntaker

Hvis du ender opp med å måtte betale långivers gjeld i henhold til kausjonsavtalen har du regressrett mot låntakeren du kausjonerte for. Regressrett vil si at de har en plikt til å tilbakebetale deg det du har måtte legge ut for dem, forutsatt at de har midler til å gjøre det.

 

Du leser nå artikkelserien: Personlig økonomi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Lån krever ikke kredittsjekkForsikring: Hvilke trenger du? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Personlig økonomi – grunnmuren for din økonomiske fremtid
  • Når er du gammel nok til å styre egen økonomi?
  • Utdanning – grunnlaget for din økonomiske fremtid
  • Studielån og stipend
  • Personlig budsjett og regnskap
  • Sparing
  • 10 smarte sparetips – alt fra gamle metoder til nye apper
  • Lån
  • Lån krever ikke kredittsjekk
  • Kausjonist
  • Forsikring: Hvilke trenger du?
  • Reiseforsikring
  • Parforhold og samboeravtale
  • Særeie og ektepakt
  • Uførhet (uføretrygd og uføreforsikring)
  • Døden: Hva skjer med din familie når du går bort?
  • Arv og arveregler
  • Testament
  • Generasjonsskifte
  • Generasjonsskifte strategier
  • Barnepensjon
  • Gjenlevendepensjon
  • Slik sparer du opp til en ny bil
  • Slik forbereder du deg til et studieår i Australia
  • 5 Beste kryptovaluta plattformer i Norge (2022)
  • Slik tar du bedriften din til et nytt nivå
  • Hvordan oppnår man økonomisk suksess, egentlig?
  • Nye vs. eldre smarthusløsninger
  • Hvorfor du bør ha en iPad ?
  • Slik finner du den beste turen til ferien din
  • Slik kan et lån hjelpe med å finansiere studietiden