Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 4 av 12 artikler om Samfunnsutvikling

Et paradigmeskifte som gav Europa store økonomiske og teknologiske fortrinn

Jordbrukssamfunnet ble erstattet av et industrisamfunn gjennom de to første industrielle revolusjonene. Den første industrielle revolusjonen kom i Storbritannia i 1750, men den kom ikke til Norge før 90 år senere, rundt 1840. Innen andre verdenskrig hadde mesteparten av Europa gått fra å være et jordbrukssamfunn til å bli et industrisamfunn som benyttet teknologi for å kunne masseprodusere mest mulig.

Den største samfunnsendringen var at vi gitt fra å være et jordbrukssamfunn som benyttet håndverk og muskelkraft til å bli et industrisamfunn som var basert på fabrikker og maskinkraft.

Med den første industrielle revolusjonen kom dampkraft som gjorde at vi byttet ut seilbåter med dampbåter, og med utbyggingen av jernbanen og veinettet falt prisene på transport dramatisk. Noe som igjen førte til et stort prisfall på jordbruksvarer, og da spesielt korn som utgjorde basisen, sammen med poteten, i det norske kostholdet på denne tiden. Med den andre industrielle revolusjonen kom elektrisitet og forbrenningsmotoren som igjen skapte elektrisk belysning, bilen, flyet, telefonen og radioen for å ha nevnt noen av de radikale innovasjonene som ble gjort på denne tiden. Med disse revolusjonene fikk Europa en enorm økonomisk vekst og et teknologisk forsprang på resten av verden.


Fabrikker og urbanisering

I løpet av 1800-tallet fikk vi en kraftig oppblomstring av fabrikker som stilte helt andre krav til samfunnsstrukturen enn det jordbrukssamfunnet gjorde. Siden fabrikkene krevde mange spesialiserte ansatte vokste alle byene og nye byer som lå nære råvarene med gode utskipningsmuligheter ble etablert. I Norge lå disse primært langs kysten.

Parallelt med at antall byer og størrelsen på dem øker får vi en stadig større avfolkning av bygdene og gårdene. 

Et samfunn basert på fossile brensler

Dette nye samfunnet ble fort bygd opp fossile brensler som et resultat av oppfinnelsen av forbrenningsmotoren og elektrisitet som fikk sin energi ved å brenne kull og olje. Selv om dette var normen fantes det også vannkraftverk allerede da, men disse har aldri blitt en dominerende energikilde siden vi ikke har nok elver og fossefall til å dekke verdens behov for energi. 

Mekanisering og rasjonalisering

Det som tidligere ble produsert for hånd av håndverkere ble nå flyttet inn i fabrikker som drev etter samlebånd prinsippet for å oppnå maksimal effektivitet gjennom spesialisering og koordinering av den enkeltes innsats. De ansatte ble her sett på som små tannhjul i en større maskin. 

For å øke effektiviteten ytterligere blir flest mulig av arbeidsoppgavene mekanisert og i slutten av perioden også automatisert. Ikke bare øker dette effektiviteten, men reduserer også behovet for menneskelig arbeidskraft i et samfunn som øker i et stadig raskere tempo.

Jordbruket effektiviseres, rasjonaliseres og flyttes til storgårder

Produksjonen av mat ble flyttet til store kommersielle gårder der produktene fra industrien, som skurtreskere, dampkraft, forbrenningsmotorer, elektrisitet og gjødsel ble brukt for å øke produksjonen og redusere behovet for menneskelig arbeidskraft.

Rimeligere transport

For å transportere råvarene til fabrikkene og ferdigvarene til markedet fikk vi først dampdrevne skip og tog, før bilen, tog, skip og fly som benyttet en forbrenningsmotor tok over. Dette gav oss en infrastruktur og effektivitet vi ikke tidligere hadde sett i noen samfunnsformer.

Bil, fly, telefon, radio og fjernsyn

Som et resultat av de radikale innovasjonene som de industrielle revolusjonene bygger på fikk vi et hav av andre radikale oppfinnelser i kjølvannet av dem. Bilen, flyet, telefonen, kalkulatoren, komfyren, vaskemaskinen, radioen og fjernsynet er gode eksempler på nye produkter som kom og endret våre liv, næringslivet og samfunnet. Alt takke være noen grunnleggende oppfinnelser som f.eks. forbrenningsmotoren og elektrisitet. Oppfinnelser som skapte et hav av nye radikale innovasjoner.

Kraftig økning i befolkningen

Ved at vi fikk sykehus og stadig nye medisiner og behandlingsmetoder mot sykdom sank barnedødeligheten dramatisk, samtidig som levealderen økte som et resultat av høyere levestandard. Dette skapte en kraftig befolkningsøkning.

Kraftig økonomisk vekst

Innovasjonene den industrielle revolusjonen skapte gav oss en økonomisk vekst menneskeheten aldri hadde sett tidligere. En økonomisk vekst som forbedret levestandarden til alle, selv om klasseskille også økte som et resultat av urbaniseringen. Arbeiderklassen og middelklassen vokste nå sterkt, og i takt med dette begynte arbeiderne å organisere seg for å få bedre lønninger, arbeidsforhold og politiske rettigheter. Dette resulterte i at arbeiderne etter hvert fikk politiske rettigheter som stemmerett og organisasjonsfrihet, på linje med andre grupper i samfunnet. Velferdsstaten vokste nå opp gradvis.

Økonomisk tenking

Når den industrielle revolusjonen kom var det teoriene til de klassiske økonomene som dominerte tenkningen, men etter hvert fikk vi nye økonomiske teorier fra de nyklassiske tenkerne og senere det vi idag kaller moderne mikro- og makroøkonomi. Sentralt etter den andre verdenskrig sto teoriene til Keynes

Det kapitalistiske samfunnet vokser frem

Siden jordbrukssamfunnet ikke krevde store økonomiske investeringer i lokaler, energi, maskiner, utstyr og ledelse hadde vi ingen “kapitalister”. Det vil si rike personer og institusjoner som tjente store beløp på å låne ut penger til entreprenører og eksisterende bedrifter mot å få en rente på pengene tilbake. 

Dett endret seg med den industrielle revolusjonen som krevde store og dyre investeringer i infrastruktur, fabrikker og maskiner før virksomheten kunne starte opp produksjonen av noe som brakte penger tilbake til virksomheten når produktene ble solgt. Med det industrielle samfunnet vokste derfor kapitalismen raskt frem og vi fikk det som mange kaller et “kapitalistisk system“. Det rendyrkede kapitalistiske systemet som vi idag bl.a. finner i USA kaller vi idag for markedsøkonomi.

Ikke alle økonomene var imidlertid at markedsøkonomisk styring ikke var den beste organiseringen og styringen av økonomien. I første halvdel av 1900-tallet vokste derfor også planøkonomien fram. En organiseringsform av økonomien som ble styringsformen som de kommunistiske landene valgte, og som går ut på at det er staten som styrer all økonomisk utvikling for å unngå at enkelte tjener seg rike på å investere og låne ut penger til andre. Vi fikk også en blandings variant som er den organiseringsformen som Norge og resten av Scandinavia valgte etter den andre verdenskrig, hvor vi blander både markedsøkonomisk og planøkonomisk styring i det vi kaller for en blandingsøkonomi. En styringsform som senere ble utviklet til å bli en forhandlingsøkonomi.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Samfunnsutvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << JordbrukssamfunnInformasjon – og kunnskapssamfunn >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fra preindustrielt til postindustrielt samfunn
  • Jeger og sankesamfunn
  • Jordbrukssamfunn
  • Industrisamfunn
  • Informasjon – og kunnskapssamfunn
  • Nettverkssamfunn
  • Utviklingssamfunn ( utviklingsland )
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Økonomisk utvikling i følge Schumpteter sin bølgeteori
  • Organisering av økonomien
  • Fire industrielle revolusjoner
  • Norsk økonomi – fra år 1350 til 2000