Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 21 av 32 artikler om Organisasjonstruktur


Hva er en gruppe og et team?

En gruppe er et team. Begrepene gruppe og team betyr det samme.

En vanlig definisjon av en gruppe er:

“Et visst antall mennesker som samspiller og oppfatter seg selv som en sosial enhet”

En annen mye brukt definisjon av gruppe (team) er:

“En gruppe er to eller flere individer som er organisert omkring et felles mål”

Når vi snakker om arbeids- og skolegrupper kan vi legge til grunn Thompsons (2015:20) sin definisjon av team:

”En gruppe mennesker som er gjensidig avhengige av hverandre med hensyn til informasjon, ressurser og evner, og som forsøker å kombinere sin innsats for å nå et felles mål”

Viktige poeng i denne definisjonen er:

  • Teammedlemmene i et team er gjensidig avhengig av hverandre for å oppnå ønskede synergieffekter av den enkeltes komplementære ferdigheter.
  • Et team er når flere personer som jobber mot å nå et felles mål
  • Et team presenterer et resultat som er bedre enn summen av enkeltmedlemmenes innsats skulle tilsi.

Hvorfor danner vi grupper?

Vi danner grupper fordi:

  • Vi er sosiale vesener. Det å være sosiale er en naturlig og nødvendig del av livet vårt. Mennesker søker mennesker. Vi trives i andres selskap.
  • Fellesskap. Grupper kan gi oss hjelp i situasjoner som er vanskelig å takle alene på et fysisk, psykisk og sosialt nivå.
  • Territorium. Vi opererer innenfor det samme området, f.eks. i samme avdeling, eller oppgaver, f.eks. transport av gods.
  • Samhandling og utvikling. Gruppefellesskap er grunnleggende for personlig utvikling, læring og oppgaveløsning
  • Effektivitet. Grupper muliggjør økt effektivitet gjennom fellesskap. Flere hoder tenker bedre enn ett er det noe som heter, samtidig som kapasiteten økes overproposjonalt til et punkt.

Gruppedannelse

For at en gruppe skal bli dannet må gruppemedlemmene ha felles:

  1. Verdier
  2. Interesser
  3. Territorium

Disse faktorene beskriver gruppemedlemmenes atferd og blir gjerne kalt for gruppedynamikk. For at det skal finnes en gruppe, må omgivelsene avgrensning av praktiske hensyn, og gruppen må jobbe mot felles interesser. De felles interessene utgjør totalmålsettingen. I forbindelse med fellesskapet har gruppen identitetsskapende faktorer som gir dem en “vi”-følelse. Eksempler på slike faktorene er innstillinger, verdier, holdninger, formål, nasjonalitet, etnisk tilhørighet, rase, kjønn etc.

Fellesskapet fører til at det settes opp visse kriterier eller krav som må oppfylles før en person blir akseptert av gruppen. I tråd med å være medlem av en gruppe må normer og regler overholdes. Disse normene og reglene er ikke alltid eksplisitt uttrykt i gruppen, men medlemmene har blitt enige og/eller er innforstått med dem. Jo klarere disse forventningene er, jo lettere er det for medlemmene å samarbeide. Hvis forventningene ikke er gjensidige, vil det lett oppstå problemer og usikkerhet i gruppen (Kolb, Rubin, og McIntyre, 1986).

Forutsetningen om gjensidig utbytte i gruppen blir også ansett for å være viktig. Medlemmer av en gruppe ønsker å føle trygghet og samhørighet, og det må legges til rette for at hvert individ får oppfylt sine grunnleggende behov og ha utbytte av å være en del av gruppen. Mangel på bekreftelser vil føre til sabotasje, samarbeidsproblemer og oppløste grupper blir gjerne konsekvenser av (Kolb, Rubin, og McIntyre, 1986).

En gruppeidentitet avgrenser gruppen i forhold til andre grupper. Disse grensene fører til at gruppen til enhver tid jobber mot å vedlikeholde og forsvare gruppen. Hvis gruppen ikke gjør dette, vil gruppen bli oppløst. (Kolb, Rubin, og McIntyre, 1986).

Hvilke typer grupper finnes?

I ledelses teori er det vanlig å skille mellom:

  • Primær- og sekundærgrupper
  • Formelle- og uformelle grupper
  • Referansegrupper

Primærgrupper

Primærgrupper er mindre, tette grupper som er preget av intimitet og nærhet som vi er knyttet til over lang tid. Disse gruppene er viktige for vår personlige utvikling. Eksempler på primærgrupper er familie, nære venner, ad-hoc-krati og andre mindre organisasjonsenheter.

Gruppen består av få medlemmer som påvirker hverandre sterkt. Medlemmene har stor innflytelse på hverandre, og de er ikke anonyme slik tilfelle ofte er ved sekundær grupper. De har et mellompersonlig forhold, og kommunikasjonen foregår vanligvis ansikt til ansikt.

Primærgruppens kjennetegn:

  • Få medlemmer som er synlige
  • Medlemmene har påvirkningskraft
  • Personlig kommunikasjon

Sekundærgrupper:

Sekundærgrupper er større grupper som en nasjon, et fylke, større organisasjoner, idrettslag, klassen og kolleger på arbeidsplassen.

Sekundærgrupper er grupper som vi er mindre knyttet til og mindre personlig enn primærgruppene.

Sekundærgruppene har mange medlemmer, men de enkelte medlemmene har mindre påvirkningskraft på hverandre, enn de har i en primærgruppe. I de aller fleste sekundærgrupper finner vi som regel flere primærgrupper.

Sekundærgruppens kjennetegn:

  • Mange medlemmer
  • Upersonlig kontakt mellom medlemmene
  • Medlemmene har liten påvirkningskraft på hverandre
  • Gruppen inneholder flere primærgrupper

Foruten å skille mellom primær- og sekundærgrupper er det vanlig å skille mellom formelle- og uformelle grupper.

Formelle grupper:

En formell gruppe kan være opprettet permanent eller midlertidig for å nå ett eller flere mål. Medlemmene har som regel få sammenfallende interesser, de kjenner ofte ikke hverandre og gruppen har ofte et upersonlig preg.

Eksempler på formelle grupper er: Komiteer, styre arbeidsgrupper, råd og utvalg.

Uformelle grupper:

En hyppig benyttet betegnelse på en uformell gruppe er å definere begrepet som:

en gruppe som har sammenfallende interesser, oppfatninger, holdninger og atferd.

Disse gruppene tilfredsstiller de menneskelige behov for gruppetilhørighet. Slike grupper står som regel ikke på organisasjonskartet, og de dannes frivillig og ofte spontant.

Man kan ut fra dette fatte følgende konklusjon:

 «Den ideelle organisasjonsstrukturen for enhver organisasjon vil være å få en struktur som fungere som en eller flere primærgrupper, samtidig som de formelle gruppene i organisasjonen fungerer som uformelle grupper».

Gruppens effektivitet

Hvor effektiv en gruppe klarer å arbeide er avhengig av en rekke forhold. På generell basis kan vi si at de vanligste påvirkningsforholdene er:

  • Gruppens tidligere historie og identitet
  • Gruppemedlemmenes forventninger
  • Klarhet om hensikt, mål og planer
  • Medlemmenes deltakelse og engasjement
  • Samhold, åpenhet, aksept og tillit i gruppen
  • Makt- og autoritetsstruktur
  • Hvordan man kommuniserer
  • Hvordan man tar beslutninger
  • Gruppens måte å arbeide på
  • Hvordan gruppen ledes
  • Konfliktløsing, innstilling til forandring
  • Hvordan gruppen utnytter sine ressurser

IPO (Input-Prosess-Output) modellen

ipo

Den vanligste modellen for å forklare et teams effektivitet og resultater er IPO-modellen. IPO er en forkortelse for:

  • Input – Innsatsfaktorene som puttes inn i teamet i form av personligheter, kunnskaper, erfaringer, ressurser, teknologi, tid og penger.
  • Process – tranformasjonsprosessen som gjør om input til output.
  • Output – resultatene tranformasjonsprosessen skaper.

Input

Inputvariablene i modellen er teammedlemmers personlighet, kunnskap og erfaringer, størrelsen på teamet, teknologien og ressursen de har tilgang til, tiden og pengene som stilles til rådighet og så videre. Dette er med andre ord faktorer på individ-, team- og miljønivå:

  • Faktorer på individnivå: teammedlemmers personlighetstrekk, kunnskaper, erfaringer, styrker, svakheter og preferanser.
  • Faktorer på teamnivå: ressursene teamet har tilgang til, hvor stort teamet er, hvor mye tid teamet bruker sammen, hvor nære teammedlemmene er.
  • Miljøfaktorer: hvordan teamet jobber med andre team, om teamet er en del av en organisasjon

Process

Prosess er de operasjonene, aktivitetene og prosessene som gjør om innsatsfaktorene til teamets resultater (output). Prosess inkluderer gruppenormer, gruppes beslutningsprosess, kommunikasjonsnivå, koordinering og samhold. Begrepet “prosess” omfatter ting som:

  • Hvordan vi planlegger, delegerer og koordinerer aktiviteter
  • Hvordan vi setter igang og overvåker handlinger
  • Hvordan vi overvåker ressursene og fremdriften
  • Hvordan vi vedlikeholder mellommenneskelige forhold
  • Hvordan vi håndterer konflikter
  • Hvordan vi skaper samhold og engasjement innad i teamet

Output

Output er konsekvensene av teamets handlinger eller aktiviteter. I praksis vil dette si teamets resultater. Det teamet fysisk har laget eller oppnådd.

Begrensninger

Selv om IPO-modellen har vist seg å være nyttig, har den også mange begrensninger. Forsyth (2010) trekker spesielt frem tre begrensninger i IPO-modellen:

  1. IPO-modellen er for enkel og tar ikke nøyaktig hensyn til alle de komplekse interaksjonene som påvirker hvordan et team utfører.
  2. Noen av “prosessene” er egentlig ikke prosesser, men snarere egenskaper ved et team som utvikler seg og dukker opp når teamet jobber sammen. De er ikke hendelser som skjer, men bare formidlere av forholdet mellom inngang og utgang.
  3. IPO-modellen bør vurdere at teamarbeidspåvirkninger utgjør en tilbakemeldingssløyfe der reverserende kausale sekvenser også er mulige. Utgangene fra et lagets handlinger kan gi innspill til neste handling.

Kilder:

  • Forsyth, DR (2010). Gruppedynamikk. Belmont, CA: Wadsworth. s. 358–359.
Du leser nå artikkelserien: Organisasjonstruktur

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Sum (gruppestrukturer) = organisasjonsstrukturenOrganisering av grupper og team >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Organisasjonsstruktur og organisasjonsdesign
  • Hvorfor trenger vi en organisasjonsstruktur?
  • Hvordan fordele arbeidet i organisasjonen?
  • Hva avgjør valg av organisasjonstruktur?
  • Strukturelle problemer i organisasjonen
  • Formelle krav til ledelsen av organisasjonstrukturen
  • Organisasjonskart
  • Valg av organisasjonsstruktur og organisasjonsdesign
  • Mintzberg`s 5 sektors logo – strukturelle konfigurasjoner
  • Konsern – morselskap og datterselskaper
  • Organisasjonsformer og organisasjonsprinsipper
  • Tradisjonell organisering
  • Linjeorganisering
  • Linje- og stab organisasjon
  • Funksjonsprinsippet
  • Divisjonsorganisasjon (struktur)
  • Matriseorganisasjon
  • Prosjektorganisasjon og prosjektorganisering
  • Mellomleder
  • Sum (gruppestrukturer) = organisasjonsstrukturen
  • Team og grupper
  • Organisering av grupper og team
  • Gruppedynamikk
  • Rollefordeling (Stillinger) i organisasjonen
  • Krav-kontroll-støtte modellen
  • Vertikal og horisontal samordning
  • Arbeidsflyt
  • Strukturell formalisering
  • Konfigurasjon og infrastruktur – intra-bedriftsnettverk
  • Virtuell organisasjon
  • Bedriftsnettverk (organisasjonsnettverk)
  • Anbefalt organisasjonsstruktur for virtuelle organisasjoner og team