Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 5 av 19 artikler om Forskningsdesign

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

deskriptivt-design

Deskriptive design blir også kalt for beskrivende design.

Formålet med et beskrivende design er å gi svar på spørsmål som hva, hvilke, hvordan, hvem og hvorfor. Designet benyttes derfor når vi ønsker å beskrive eller finne sammenhengen mellom en eller flere begreper eller variabler.

De fleste markedsundersøkelser som utføres av analyseinstituttene kommer inn under denne kategorien. Typiske eksempler på undersøkelser som baserer seg på et beskrivende design er opions- og meningsmålinger.

Hensikten med dette designet er å få fram en kvantifisert beskrivelse av et fenomen, f.eks. et samfunn, marked, segment eller en gruppe mennesker. Undersøkelser som baserer seg på et deskriptivt design skiller seg fra de eksplorerende designene ved at størrelsene skal tallfestes. Det er de harde og kvantifiserbare dataene som skal innhentes.

For at det skal være mulig å bruke et deskriptivt design er det en forutsetning at man har:

  • En klart definert problemstilling
  • En god formening om hvilke variabler og begreper som forklarer fenomenet
  • Relativt klare hypoteser om hvordan variablene og begrepene påvirker hverandre
  • En definert populasjon

Under følger en rekke eksempler på problemstillinger i et deskriptivt design. Eksemplene er hentet fra Fred Selnes – Markedsundersøkelser (1994):

  1. TOTALMARKED – Volum, verdi, trender, prognoser.
  2. MARKEDSANDELER – Fordeling av markedsandeler og trend
  3. MOTIVER/KJØPSKRITERIER – Kvantifiser de ulike motivene for å kjøpe
  4. SEGMENTER – Identifiser segmenter, tallfest størrelse, beskriv dem med hensyn til motiver/kjøpskriterier, Kjøpsatferd, mediavander, demografi, livsstil.
  5. KJENNSKAP – Hvor mange som kjenner produktet, hvem som kjenner produktet, hvem som kjenner og utvikler.
  6. KUNNSKAP/PROFIL – Beskrive kunnskap om produktet og oppfatning på et sett kriterier i forhold til konkurrenter.
  7. PREFERANSER – Andelen som foretrekker de enkelte produkter og fordeling i segmenter
  8. ATFERD – Hva kjøper kunden, hvor, hvor ofte, når, til hvilken pris osv.
  9. TILFREDSHET – Hvor tilfredse er kundene. Hva er de tilfreds eller utilfreds medm fordeling i segmenter og geografiske områder.
  10. LOJALITET – Hvor lojale er kundene i markedet. Hva driver lojalitet ?
  11. MERKENAVN – Hvilken styrke har merkenavnet. Hva påvirker styrken og fordelingen i segmenter.

Når vi ønsker å få en beskrivelse av et fenomen benytter vi oss av observasjoner eller intervjumetoden. Intervjumetoden er den vanligste metoden.

Observasjonsmetoden går ut på å “overvåke”/observere et fenomen, med det mål å kunne trekke konklusjoner og teste teorier/hypoteser ut i fra å studere fenomenets adferd

Det finnes både kvalitative- og kvantitative observasjonsmetoder. De aller fleste observasjoner er imidlertid av kvalitativ art. Dvs. at man er ute etter data som ikke lar seg kvantifisere, som f.eks. atferdsmønstre hos ulike enheter. Kvantitative observasjoner vil si at vi utfra observasjoner av adferd registrerer kvantifiserbare størrelser, som f.eks. hvor mange som velger produkt A kontra produkt B. 

Åpen observasjon vil si at de observerte vet at de blir studert. Ved direkte åpen observasjon vet de observerte hva formålet med observasjonen er. Ved indirekte observasjon vet de at de blir observert, men de vet ikke hva formålet med observasjonen er. Ved lukket observasjon vet de observerte ikke at de blir observert.

Velger man intervjumetoden, som går ut på å intervjue fenomenet man ønsker å studere, kan man velge mellom både kvantitative og kvalitative metoder. De kvalitative metodene er gruppesamtaler og dybde intervju. Disse metodene gir ikke empiriske svar, men en grundigere innsikt i en problemstilling enn det de kvantitative metodene. De kvantitative metodene går ut på at man lager ett spørreskjema som man bruker for å intervjue det fenomenet man ønsker å studere. En spørreskjema undersøkelse kan gjennomføres personlig, på telefonen eller ved at man sender spørreskjemaet pr. post til dem man ønsker å studere.

Resultatet man får ved å bruke observasjons- og intervjumetoden, vil som ved all annen forskning være avhengig av hvordan man har utformet forskningsdesignet forøvrig.

Tverrsnitt undersøkelser er “nåtids” undersøkelser som måler respondentens mening og holdning idag. Dvs. at vi interessert i å finne ut hva respondenten mener om en ting i dag. Hva respondenten mente i går eller kommer til å mene i fremtiden er ikke gjenstand for undersøkelsen.

En analyse basert på en tversnittundersøkelse kalles synkron analyse.

Tidsrekke undersøkelser er undersøkelser som har som mål å måle forandringer over tid. Det kan man f.eks. gjøre ved å gjennomføre den samme undersøkelsen med jevne mellomrom, for å se om respondentenes holdninger eller meninger har forandret seg i løpet av perioden.

En analyse basert på en tidsrekkeundersøkelse kalles diakron analyse.

En panelundersøkelse betyr at vi bruker de respondentene hver gang vi gjennomfører undersøkelsen. En survey undersøkelse betyr at vi trekker ut et nytt utvalg hver gang vi gjennomfører undersøkelsen. Altså det motsatte av en panelundersøkelse.

Du leser nå artikkelserien: Forskningsdesign

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Eksplorerende designForklarende design >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forskningsdesign
  • Kvantitativ metode og forskningsdesign
  • Kvalitativ metode og forskningsdesign
  • Eksplorerende design
  • Deskriptivt design
  • Forklarende design
  • Korrelasjonsdesign
  • Eksperimentell design (Kausalt design)
  • Diagnostisk design
  • Etnografisk design
  • Fenomenologi og fenomenologisk design / analyse
  • Casestudie
  • Grounded theory
  • Aksjonsforskning
  • Dokumentanalyse / Innholdsanalyse
  • Kvalitativ metasyntese
  • Analysens databehov
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Krav til validitet og realibilitet