agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 17 av 21 artikler om Studieteknikk

Diskusjon er regnet som en svært effektiv måte å lære på. En kjent modell utviklet av forskningsinstituttet National Training Laboratories i USA sier at gruppediskusjon slår både lesning, undervisning og oppgaveløsning når det gjelder å huske det man lærer. Men, og dette er et viktig men: Pass på at kollok­viegruppen ikke blir «for sosial». Det er lurt å finne noen som er like seriøs med studiene som deg selv.

Nøkkelen til et vellykket kollokvie samarbeid er å avklare gruppemedlemmenes forventninger til samarbeidet helt i oppstartsfasen.

– Hvis du gjør en del avklaringer på forhånd kan det motvirke at gruppen ikke fungerer så bra, sier Therese E. Sverdrup, foreleser i team og teamledelse for masterstudenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) til Studenttorget.no. 

Når flere personligheter skal arbeide rundt en felles oppgave er det potensielt mange problemer og uenigheter som kan dukke opp. For at gruppen skal kunne fungere kan det være lurt å etablere en viss struktur og bli enige om visse retningslinjer fra starten av.

Annonse

Effektiv læremåte

Det finnes mange gode grunner for å danne en kollokviegruppe. De viktigste fordelene er:

  • Vi lærer gjennom diskusjon og utveksling av synspunkter (aktiv læring)
  • Vi kan fordele den store arbeidsmengden
  • Det er en effektiv måte å repetere pensum på

Medlemmene i gruppen kan for eksempel dele kapitler mellom seg, skrive sammendrag og dele dem med hverandre. Deretter kan man diskutere hva man har kommet frem til i de ulike kapitlene, lage spørsmål og oppgaver til hverandre, og gi tilbakemeldinger. Dette er en effektiv metode for å komme seg igjennom hele pensum uten å måtte lese absolutt alt selv.

Kollokviegruppen kan dessuten være et viktig verktøy i eksamensoppkjøringen. Et tips er å fordele tidligere eksamensoppgaver mellom gruppemedlemmene.

– Løs eksamensoppgavene, rett hverandres, og diskuter dem i kollokviegruppen, er et godt råd i denne sammenheng.

Hvor stor skal gruppen være? 

«Jo flere, jo bedre» sies noen, mens andre sier «Jo kokker, jo mer søl». Så hvor mange bør ideelt sett være med i en kollokviegruppe?

I teamlitteraturen snakker man om at den optimale teamstørrelsen er rundt fem til syv personer, men dette er også avhengig av hva som er målet med gruppen. Skal dere levere en eksamensoppgave bør dere ikke være mer enn fem, og selv det kan nesten være i meste laget, sier Sverdrup. 

Skal kollokviegruppen bare være en arena for utveksling av informasjon og diskusjon av pensum, kan den også fungere med større grupper. Før du inkluderer halve klassen, bør du imidlertid være klar over konsekvensene av en veldig stor kollokviegruppe.

– Vi har en tendens til å bare ta med én til fordi vi tenker at det er hyggelig, men så glemmer man å tenke på at disse relasjonene også skal pleies. Det er enda flere forventninger som skal avklares, og enda flere misforståelser som kan oppstå, også videre, påpeker forskeren.

Annonse

Venner eller ukjente? 

Hva er best? Å danne kollokviegruppe sammen med gode venner, eller med personer man ikke kjenner så godt på forhånd?

Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Å jobbe sammen med andre man kjenner godt kan virke godt hvis alle er motiverte og strukturerte, slik at gruppearbeidet ikke ender opp i et sosialt lag som ikke har noe med det gruppen er dannet for å øve på.

Når gode venner møtes, kan det være fristende å prate om andre ting enn pensum. Det er imidlertid ingen krise om det blir litt prat utenom studiene også, så lenge det ikke blir for mye.

Ulike personlighetstyper 

Innad i en kollokviegruppe vil det alltid være ulike personlighetstyper. Dette bør man tenke på når man skal sette sammen gruppen og under selve gruppearbeidet, da ulike personligheter vil gjøre seg utslag i ulik atferd.

– Hvis det er fem stykker i en gruppe, er det typisk at to stykker står for nesten 80 prosent av praten. Det er typisk de ekstroverte. De har ikke problemer med å prate. Introverte personer trenger kanskje mer tid til å komme på banen, og hvis man ikke har diskutert dette i gruppen kan man lett gå i den fellen at det er de samme som snakker. Da du får egentlig ikke frem alles synspunkter

For å sikre at alle får en mulighet til å si det de mener, må man skape rom. Ta for eksempel en runde rundt bordet og spør hver enkelt hva de synes om temaet dere diskuterer.

Annonse

Teamkontrakten 

Sverdrup anbefaler studenter å utarbeide en teamkontrakt i starten av kollokviesamarbeidet. I denne fasen har man en gylden mulighet til å etablere sunne og gode arbeidsregler for hvordan man skal fungere sammen som gruppe. 

En teamkontrakt går ut på at man diskuterer spesifikke temaer innad i kollokviegruppen, for eksempel hvilke ambisjoner man skal ha. Er målet å hjelpe hverandre med å forstå pensum, eller er det å få A på en eksamensoppgave dere skal levere sammen? Diskutér også de praktiske tingene. Hvor ofte skal dere møtes? Er det lov å sitte med mobilen eller surfe på nettet under møtene? Skal dere si ifra hvis dere er forsinket?

Et tredje moment som bør diskuteres, er hvilke styrker og svakheter gruppemedlemmene selv opplever at de har i forhold til det å jobbe i grupper. 

– Det kan for eksempel være veldig fint for de andre å vite om det er en perfeksjonist i gruppen. Når denne personen sier at «nei det er ikke bra nok», kan de andre tenke «hun er jo perfeksjonist så det betyr at hun aldri vil synes det er bra nok».

Ledelse og ærlighet

Diskutér om dere skal ta beslutninger basert på flertallsavgjørelser, diskutere dere frem til et samlet resultat, eller ha en gruppeleder med ansvar for å kalle inn til møter og ta beslutninger. Velger man den sistnevnte løsningen, er det viktig å være klar over at dette kan påvirke relasjonene i gruppen, ettersom en gruppeleder kan bli nødt til å ta upopulære avgjørelser. 

Et alternativ til gruppelederen er å ha en ordstyrer som sørger for at gruppen holder seg til agendaen. Et godt råd i denne sammenheng er å rullere på dette ansvaret, slik at det ikke alltid blir den samme personen som er ordstyrer. Dette er viktig, da ordstyreren lett oppfattes som en negativ person som hele tiden avbryter.

For å unngå fremtidige konflikter er det også svært lurt å ta en prat om forventet arbeidsinnsats. Det er ingen hemmelighet at det typisk i en gruppe vil være noen som prøver å sluntre unna og det vil alltid være ulikt hvor mye folk bidrar. Det er kanskje det mest irriterende med studentgrupper, særlig hvis man skal skrive en oppgave sammen. 

For at dette ikke skal bli et stort problem, er det hensiktsmessig å avklare om dere skal legge opp til et løp hvor alle skal bidra like mye, eller om noen skal ha lov til å bidra litt mindre i perioder på grunn av jobb, andre studier eller lignende. Diskutér samtidig hvordan dere skal gi tilbakemeldinger hvis noen ikke følger opp.

Annonse


Velg en gruppeleder

Uavhengig av om personene i gruppen kommer fra samme utgangspunkt, som at man går i klasse sammen eller er likeverdige kolleger, må det finnes en utnevnt leder. Selv om gruppelederen er avhengig av at alle på laget drar sin del av lasset, er det gruppelederens oppgave å se til at alle når de individuelle målene, koordinere innsaten og påse at gruppens felles regler blir fulgt.

Sett opp konkrete mål

Et vellykket gruppearbeid er avhengig av at alle medlemmer på laget er innforstått med hva man ønsker å oppnå sammen. Med de fleste tilfeller av gruppearbeid blant studenter vil det si at man har et felles mål om hvordan oppgaven eller prosjektet skal være. Dette kan være en målsetning om et visst antall sider, en viss utførelse av prosjektet eller andre konkrete og klart definerte mål.

Sørg for en klar rolleinndelinger

Alle medlemmer av gruppen må vite eksakt hva han eller hun har som oppgave for at gruppen skal nå sitt felles mål. Uten denne klarheten vil de ulike medlemmene utføre mange av de samme oppgavene mens andre områder ikke blir dekket av noen. De spesifikke rollene må tenkes gjennom og fordeles i starten av prosjektet, men kan justeres underveis i arbeidet.

«For at en gruppe skal fungere effektivt må medlemmene holde egoene i sjakk.»

Del ressursene og utnytt hverandres sterke sider 

For at gruppearbeidet skal bli en suksess må alle som er med være villige til å dele hva man har av ressurser som kreves for at gruppen skal nå sitt mål. Dette inkluderer fysiske ressurser som materialer, pensumbøker og datautstyr, og det inkluderer menneskelige ressurser som ideer, forslag, oppmuntring, entusiasme og pågangsmot. Hvis noen av medlemmene tviholder på sine egne ressurser vil dette gå utover gruppen som helhet, og dermed det felles resultatet. Finn ut hva som er den enkeltes sterke og svake sider og finn ut hvordan gruppen best kan utnytte disse for å oppnå et best mulig resultat.

Vellykkede grupper kommuniserer effektivt

Det vil være avhengig av målet og tidsperspektivet, men i utgangspunktet bør gruppen møtes en gang i uken, eller oftere når det er nødvendig. Og enda viktigere, kommunikasjonen i gruppen må fortone seg slik at man er sikker på at alle har fått med seg hva som skjer, og hva som er forventet av ham eller henne før neste møte.<

Vellykkede grupper er 100 % dedikerte

Dedikasjon viser seg gjennom å levere jevnt, særlig når det gjelder innsatsen blant gruppemedlemmene. Dedikerte gruppemedlemmer er villige til å gjøre hva som trengs, når det trengs for at gruppen skal nå målet sitt. Men selv om en gruppe burde være dedikert, burde den ikke være besatt. Medlemmer burde ikke bli nødt til å ofre store deler av fritiden ut over det som er rimelig. I slike tilfeller bør heller noen av oppgavene delegeres og fordeles jevnere. Overarbeidede eller misfornøyde gruppemedlemmer vil i det lange løp kunne bli en svekkende effekt for hele gruppen.

Legg egoen hjemme

Et stort ego kan til en viss grad faktisk være nyttig når man står ovenfor utfordringer, men ikke når man er en del av en gruppe. For at en gruppe skal fungere effektivt må medlemmene holde sine egoer i sjakk og la både gruppen og målet være viktigere enn sine egne interesser. Hvis ikke kan en egotripp innad i en gruppe kunne velte en ellers fungerende struktur og arbeidsfordeling.

Øvingsarena for tilbakemeldinger

Få fagmiljøer på høyskoler utmerker seg i det å samarbeide. Du bør selv sørge for praksis i å samarbeide. Hvis din kollokvie dør hen, så sørg for å være med å føde en ny. Ta initiative.

– Bruk kollokviegruppen som et utgangspunkt til å trene på disse tingene. Å ha med seg kompetanse på det å gi tilbakemeldinger vil være veldig nyttig i arbeidslivet.

Etter de innledende diskusjonene rundt hvordan man ønsker at kollokviegruppen skal fungere, kan man vurdere om spillereglene man har kommet frem til bare skal være en muntlig avtale, eller om de skal skrives ned.

Bruk disse reglene aktivt. Ta dem frem med jevne mellomrom (hvert andre, tredje møte) for å evaluere hvordan samarbeidet fungerer og hvordan hvert enkelt gruppemedlem bidrar.

Vær med på flere kollokvier

Å ”shoppe” kollokvier er bare sunt. Velg å fokusere på den kollokvien som har best fokus og med klareste mål for hvert møte. Dette øver deg i å samarbeide med ulike personlighetstyper, samtidig som du blir stimulert av flere måter å tenke på. Arbeider du alltid i gruppe sammen med de samme personene utvikler gruppen seg en kollektiv gruppe intelligens og mangelen på “nytt blod utenfra” som kan se på utfordringene med nye øyne og med en annen bakgrunn, kan gjøre at du etter hvert kun lærer “en måte å angripe og løse problemer på”. Hver derfor heller med på flere forskjellige kollokvier, slik at du skaper deg selv et størst mulig nettverk. Et nettverk du kan bruke såvel i studietiden som etter at den er avsluttet.

Ta tak i konflikter tidlig 

Nøye avklaring av forventninger og en fornuftig gruppestørrelse er dessverre ingen garanti for et helt knirkefritt samarbeid. Ulik motivasjon, forsentkomming og unnasluntring er alle vanlige årsaker til at kollokviegrupper skjærer seg. 

Når konflikter oppstår er det viktig å ta tak i ting tidlig. Ta de nødvendige samtalene før de blir til veldig vanskelige samtaler. I slike tilfeller er det svært nyttig å ha en teamkontrakt å forholde seg til. Er det én person som alltid kommer 20 minutter for sent, kan man trekke frem at dere i de innledende diskusjonene ble enige om at punktlighet var viktig for gruppen.  

– Den jobben du gjør i starten er litt sånn sikkerhetsarbeid hvis ting skjærer seg, sier organisasjonspsykolog Peder Lykke i Psykologbistand.

Liker du ikke å komme med beskyldninger, kan du heller si noe om hva det gjør med deg at enkelte i gruppen ikke følger opp det dere har blitt enige om. Si for eksempel: «Nå har vi kommet i gang en halv time for sent hver gang. Det gjør at jeg føler jeg kaster bort tid og blir litt utålmodig og småirritert. Hvordan er det med dere andre?». Da unngår du den konfronterende tonen som fort kan sette relasjonene på prøve, forteller Lykke.

Ha det gøy  

Ifølge Lykke er det viktig at man justerer gruppens mål underveis, ellers kan mye av moroa med en kollokviegruppe forsvinne.

– Det er alltid noen i gruppen som er veldig flinke og skal gjøre alt på en veldig «flink» måte. Det kan fort bli feil og ta bort litt av det som er moro. Det er veldig viktig at folk synes det er gøy, for det er tross alt noe man gjør frivillig. Man må ta inn noen elementer som er litt løsslupne også, sier psykologen, som mener deltakelse i kollokviegrupper er et godt grunnlag for å få venner i studietiden.

Og sist, men ikke minst: Ta dere tid til å belønne dere selv med en liten feiring hver gang gruppen når et nytt mål eller delmål, oppfordrer organisasjonspsykologen. 

Kilder:

  • Ulike artikler fra Studenttorget.no
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ForelesningerTa kunnskapen ASAP i bruk >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen