Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

Beskyttet innhold!

agenturer.no

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Hvorfor tegn et abonnement: Som medlem får du tilgang til denne og over 2.600 andre fagartikler. Samt over 200 artikkelserier du kan lese sammenhengene som en lærebok. Med over 4 millioner sidevisninger var eStudie.no Norges mest leste e-læringsportal ifjor.

Pengene tilbake garanti! Vi er så sikre på at du blir 100% fornøyd at vi gir deg en "pengene tilbake garanti". Skulle artiklene ikke leve opp til forventningene dine kan du kansellere årsabonnementet innen 24 timer etter at du tegnet det og få tilbake pengene dine.

Tegn abonnement!
    Denne artikkelen er del 3 av 6 artikler om Behov

    Denne artikkelen er del 6 av 17 artikler om Motivasjon

Psykologen A.H. Maslow (1943) utviklet en Behovsteori som er ansett som én av de viktigste motivasjonsteoriene i historien. Den er nå allment anerkjent og kalles Maslows behovshierarki eller Maslows behovspyramide, og er idag den mest benyttede behovsteorien. Årsaken til at Maslows behovshierarki kalles for en behovspyramide skyldes at behovene Maslow mener vi har kan organiseres i en pyramide.

Utgangspunktet for Behovsteori er at mennesker motiveres av faktorer som tilfredsstiller deres behov, og Maslow mente at disse behovene kunne sorteres hierarkisk, som vist i figuren under. Pyramiden fungerer som en hypotetisk stige, som individet beveger seg oppover mens det utvikler seg.

Maslows prinsipp er basert på et prinsippet om at fundamentale behov som sult og varme må være dekket, før vi løser mer sofistikerte behov. Dvs. at et lavere behov må være oppfylt får vi vil prøve å oppfylle et høyere behov. I denne pyramiden er fysiologiske behov de grunnleggende behovene vi har. Disse behovene er de første som melder seg, og i følge Maslow må disse være tilfredsstilt før behov før behovet for sikkerhet og beskyttelse melder seg. Når de fysiologiske behovene, behovene for sikkerhet og de sosiale behovene er tilfredsstilt, kan behovene for anerkjennelse og selvrealisering melde seg.

Hvilke behov inngår i Maslows behovspyramide?

Maslows behovshierarki består av fem trinn som kan organiseres i en behovspyramide, hvor de mest grunnleggende behovene ligger i bunn. Jo høyere opp i pyramiden vi kommer, jo mer høytliggende behov snakker vi om.

I virkeligheten vil folk prøve å dekke flere behov samtidig, men får sjelden dekket alle. Biler løser ønsket for uavhengig transport. Klær løser behovet for beskyttelse mot varme og kulde. Samtidig som det kan gi status og i enkelte tilfeller oppfylle behovet for selvrealisering (f.eks. gjennom fart og spenning).

maslows-behovspyramide

1. FYSIOLOGISKE BEHOV

Menneskets grunnleggende (primære) behov kalles med en fellesbetegnelse for fysiologiske behov, og er behov vi må få tilfredsstilt for å kunne overleve og eksistere. Dette er først og fremst behovet for mat, vann, luft, varme, hvile/søvn, stimulering og sex. Brød og melk er eksempler på produkter som dekker våre fysiologiske behov.

De fysiologiske behovene er de sterkeste av alle våre behov. Når vi f.eks. er sultne fylles hele vår bevissthet av behovet for å stille sulten og alle andre behov trer i bakgrunnen som om de ikke eksisterte. Først når kroppens primære fysiologiske behov er dekket, melder det neste behov seg i Maslow behovspyramide.

2. TRYGGHETS BEHOV

Når de fysiologiske behovene er dekket vil vi gå videre å prøve å dekke våre trygghetsbehov.

Trygghetsbehovet omfatter vårt behov for sikkerhet, trygghet og beskyttelse både i nåtid og i fremtid. Disse behovene kaller vi med en felles betegnelse for trygghetsbehov  og omfatter forhold som beskyttelse, sikkerhet, orden, stabilitet, forutsigbarhet og helse. Trygghetsbehovet omfatter dermed vårt behov for struktur, orden, lov, grenser, smertefri og angst fri tilværelse osv. 

Utdannelse, jobb, hjelm, sparekonto, forsikring, politi og tyverialarm er eksempler på produkter og tjenester som dekker vårt trygghetsbehov, mens religion og vitenskap er trosretninger som dekker vårt trygghetsbehov. 

3. SOSIALE BEHOV

Likeså har alle behov for å ha kontakt med andre, å gi og motta kjærlighet og vennskap fra andre. Slike behov kalles sosiale behov (anerkjennelse, fortrolighet, vennskap, tilhørighet). Disse behovene kaller vi for sosiale behov.

For at trives og utvikle oss, har vi behov for å få føle fellesskap, kjærlighet, vennskap og tilhørighet til enkeltpersoner og grupper. Mangler vi venner, kjæreste og barn vil dette skape et dypt savn etter kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet fra venner, kjæreste og barn.

Det er også et spørsmål om å føle seg akseptert av sine nære omgivelser, familie, naboer, arbeidskolleger og som en borger i samfunnet. Samt om å bli respektert og inngå i positive relasjoner til andre.

Den riktige mobiltelefonen, medlemskap av et nettverk eller klubb og klesmerkene er eksempler på produkter som dekker våre sosiale behov.

4. STATUS/EGO BEHOV

Menneske har behov for status og et innebygget “ego-drive”. Det innebærer at man har et behov for å bli respektert av andre gjennom av å ha et godt rykte, suksess eller høy prestisje. I tillegg kommer ønsket om mental styrke, det å kunne prestere noe, være dyktig, være uavhengig og fri.

Manglende oppfyllelse av dette behov leder til mindreverd følelse, svakhet, og til hjelpeløshet.

Maslow mente at det er svært farlig å bygge sin selvbilde på andres meninger istedenfor på reell kapasitet. Han mente at den sunneste form for selvbilde er den som er basert på fortjent respekt fra andre i stedet for ytre berømmelse og idolisering.

5. BEHOV FOR SELVREALISERING:

Menneskets behov for selvrealisering; betyr at man må føle å få full utnyttelse av det talent enkelte mener å ha. Vi ønsker å ha utrettet noe før vi dør. Behovet for selvrealisering inkluderer også ønsket om å overskride sine egne grenser (fallskjermhopping o.l.) og ivareta egne og andre interesser.

Alle mennesket har et stort behov for selvutfoldelse. Allerede fra spebarnsalderen kan man se trangen til aktivitet og ekspansjon. Adferd som ikke har noe med opprettholdelse av homeostasen å gjøre. Behovet for selvutfoldelse gjør seg utslagsgivende på mange måter. Bl.a ser man at mennesket et stort behov for å kunne kontrollere og dominere sin livsførsel og utvikling.

Denne behovspyramiden har mange anvendelseområder. Tar vi utgangspunkt i arbeidsplassen og hvilke behov den må dekke for medarbeiderne kan vi sette opp Maslows behovspyramide slik:

Figur: Maslows behovspyramide inspirert av Jacobsen og Thorsvik (2013)

Punktene til høyre for pyramiden i figuren over representerer faktorer som virker motiverende på et organisasjonsmessig plan, fordi de kan tilfredsstille behovene i pyramiden (Jacobsen og Thorsvik, 2013)

Jacobsen og Thorsvik (2013) oppsummerer Maslows Behovsteori i to punkter, som illustrerer forutsetningene for å øke motivasjonen til medarbeiderne i organisasjonen:

  1. Fordi mennesker har ulike behov, vil det være varierende forhold som motiverer ulike
    mennesker. Disse forholdene kan også endre seg over tid, i ulike faser av livet.
  2. Ytre belønning kan fungere som motivasjon for de lave nivåene i Maslows
    Behovspyramide, mens tilfredsstillelse av behovene i de høyere nivåene fører til indre
    belønning i form av selvrealisering og kompetanseutvikling.

Behovsteori handler derfor om at årsaken til motivasjon kommer fra behov som ikke er
tilfredsstilt, og trangen til å tilfredsstille disse behovene.

Innvendinger mot Maslows behovspyramide

Modellen brukes nesten reservasjonsløst i mange markedsføringkretser, men det er mulig å komme med følgende innvendinger mot Maslows behovshierarki:

  • Det er ikke slik at behovene nederst i pyramiden må være dekket før en person blir interessert i å dekke de øvrige behovene
  • Det er flere enn fem hovedtemaer i folks liv
  • Behovene grupperes ikke som antatt
  • Det er i alle fall ett behov som er tilstede hele tiden
  • Behovene vil variere i takt med menneskets livssyklus. I menneskets første leveår vil de fysiologiske og trygghetsbehovene gjøre seg først og fremst gjeldene, mens f.eks. statusbehov og behovet for selvrealisering vil ikke gjøre seg så sterkt gjeldende får mennesket blir eldre.
  • Teorien kan ikke predikere når spesifikke behov vil inntreffe eller bli sentrale i folks liv
  • Det er ingen klar sammenheng mellom behov og atferd. Samme atferd kan tilfredsstille ulike behov, samtidig som forskjellige atferd kan tilfredsstille samme behov
  • Generell behovsbeskrivelse med utilstrekkelig presisjon
  • Konseptet ”behov” som biologisk fenomen problematisk, det ignorerer kapasitet til personen og det omkringværende når det gjelder å oppfatte hva som er behov og hvordan disse tilfredsstilles
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Behov

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Behov og dissonansMcClelands behovsteori >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Behov
  • Behov og dissonans
  • Maslows behovspyramide
  • McClelands behovsteori
  • ERG-teorien (behovsteori)
  • Motiv og sammenblanding av behov
  • Du leser nå artikkelserien: Motivasjon

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Ytre motivasjonMcClellands prestasjonsmotiv (motivasjonsteori) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Motiv og motivasjon
  • Motivasjonsbegrepet i en historisk sammenheng
  • Incentiver og incitamenter
  • Indre motivasjon
  • Ytre motivasjon
  • Maslows behovspyramide
  • McClellands prestasjonsmotiv (motivasjonsteori)
  • Selvbestemmelsesteorien
  • Motivasjon av høyspesialiserte medarbeidere
  • Kognitive motivasjonsteorier
  • Forventningsteorien
  • Målsettingsteori (motivasjonsteori)
  • Likeverdsteori (motivasjonsteori)
  • Forsterkningteorien (motivasjonsteori)
  • Rettferdighetsteorien (motivasjonsteori)
  • Herzbergs motivasjonsteori (to-faktorteori)
  • Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell