Likviditetsbudsjett


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 17 av 18 artikler om Budsjettering
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


I tillegg til at bedriften må oppnå overskudd over tid, må den alltid ha tilstrekkelig likviditet. Det betyr at bedriften alltid må ha penger tilgjengelig for å betale regninger og andre utgifter. Lønnsomhet og likviditet er altså to ulike begrep.

Når en bedrift startes opp, må det skaffes penger til investeringer og arbeidskapital. Arbeidskapitalen er penger bedriften binder opp fordi den holder lager av varer, fordi den venter på penger fra kundene (fordringer) og fordi den hele tiden må ha penger for å betale regninger (en likviditetsreserve). Dersom bedriften går tom for penger og må ta opp lån på kort varsel, blir dette relativt dyre lån (sammenlignet med langsiktige lån). Slike situasjoner kan også bli tolket som at bedriften er i vanskeligheter og dette kan igjen resultere i at både leverandører og kunder forsvinner. Det er derfor svært viktig at bedriften har god likviditet til en hver tid

Likviditetsbudsjett oppdelt i flere perioder

Vi kan utarbeide likviditetsbudsjett for et helt år eller oppdelt for hver måned i året (eller for andre perioder). Et slikt budsjett skal kun bestå av inn- og utbetalinger. Det blir derfor forskjellig fra resultatbudsjettet. Et oppsett for et månedsvis likviditetsbudsjett er vist i figur 12.4. Her beregnes likviditetsoverskudd fra drift og fra finansielle transaksjoner hver for seg. Budsjettet består av en kolonne for hver måned i året.

Likviditetsbudsjett mal

  Januar – Desember

Innbetalinger fra drift

+ Innbetalinger fra salg
+ Andre innbetalinger
+ Eventuell merverdiavgift til gode

 
= Sum innbetalinger fra drift   

Utbetalinger til drift

+ Utbetalinger til vareleverandører
+ Lønn Feriepenger
+ Arbeidsgiveravgift
+ Energi
+ Utbetalinger for andre driftskostnader
+ Eventuell skyldig merverdiavgift

 
= Sum utbetalinger til drift  
LIKVIDITETSRESULTAT FRA DRIFTEN  

Finansielle innbetalinger

Salg av anleggsmidler
+ Nye lån Innbetaling av ny egenkapital
+ Renter og andre finansielle innbetalinger

 
= Sum finansielle innbetalinger  

Finansielle utbetalinger

Nye investeringer
+ Avdrag på lån
+ Utbetaling av skatt
+ Utbetaling av utbytte
+ Utbetaling av renter

 

= Sum finansielle utbetalinger

 

LIKVIDITETSRESULTAT FRA FINANSIELLE TRANSAKSJONER

 

INNBETALINGSOVERSKUDD

 

La oss si at et selskap har følgende balanse for fjordåret:

balanse-2

Foruten dette har vi også gitt følgende opplysninger:

  • Alle indirekte variable kostnader betales i samme måned som de påløper. (Vi forenkler eksempelet og antar at det ikke er merverdiavgift på disse kostnadene.)
  • 500 000 kr av de faste månedlige kostnadene er avskrivninger.
  • 200 000 kr av de faste månedlige kostnadene er diverse kostnader som betales i samme måned som de påløper. (Ingen mva.).
  • Det skal betales 3 000 000 kr i avdrag på langsiktig gjeld i juli 2014.
  • Det skal ikke settes av penger til utbytte fra overskuddet i 2014.

For å forenkle eksemplet antar vi at bedriften ikke har andre lønnskostnader enn de variable som allerede er nevnt. (I virkeligheten har bedriftene også faste lønnskostnader for ansatte i administrasjon osv.)

Lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift utbetales på ulike tidspunkt. Dette gjør det hele litt mer komplisert. Figur 12.6 gir en oversikt over lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Den andre linjen viser utbetalt lønn hver måned. For januar beregnes denne som timelønn ganger 20 timer per enhet ganger antall enheter produsert i januar:

(250 kr/t) (20 t) (100) = 500 000 kr

Til dette beregnes det 12 % feriepenger i neste linje: (500 000 kr) · 0,12 = 60 000 kr Den arbeidsgiveravgiften som hører til lønnen, skal betales i mars og utgjør: (500 000 kr) · 0,141 = 70 500 kr Den arbeidsgiveravgiften som hører til feriepengene, skal betales neste år og utgjør: (60 000 kr) · 0,141 = 8 460 kr Tilsvarende beregninger er gjort for resten av månedene i året.

lønnsbudsjett

Utbetalt lønn betales ut i de respektive månedene. Feriepengene summeres til gjeldsposten «Skyldige feriepenger» i balansen som fremkommer ved slutten av året (1 800 000 kr). De betales ut neste år. Den arbeidsgiveravgiften som er beregnet som 14,1 % av lønnen, skal betales en eller to måneder senere. Denne arbeidsgiveravgiften for januar og februar betales ut i mars (70 500 kr + 70 500 kr = 141 000 kr), osv. Den arbeidsgiveravgiften som er beregnet som 14,1 % av feriepengene, skal betales ut året etter og inngår i gjeldsposten «Skyldig arbeidsgiveravgift» i balansen ved slutten av året.

Likviditetsbudsjettet er presentert i figuren under. I den første linjen finner vi innbetalinger fra salg. De inntektene fra november og desember som ikke innbetales i 2014, kommer frem i balansen ved utgangen av året som kundefordringer (3 125 000 kr). Lenger ned finner vi utbetalinger til vareleverandører. Utbetaling av lønn (i linjen under), er hentet fra lønnsbudsjettet i figur 12.6. Videre ser vi at feriepenger på 1 700 000 kr utbetales i juni. 

Arbeidsgiveravgift betales annenhver måned. I januar betales det 250 000 kr som var gjeld i starten av året. I mars betales det ut 70 500 + 70 500 = 141 000 kr (beløpene er hentet fra figuren over). På neste linje finner vi utbetalinger for andre driftskostnader. (Vi antok at det ikke var mva. på disse.) Disse utbetalingene består av både indirekte variable tilvirkningskostnader og faste månedlige kostnader (jf. resultatbudsjettet i figuren høyere opp). For januar blir disse kostnadene f.eks. 150 000 kr + 200 000 kr = 350 000 kr. Under disse kostnadene finner vi utbetalt merverdiavgift som er hentet fra figuren fra salgsbudsjettet Til slutt i denne delen av budsjettet beregnes likviditetsoverskuddet fra driften for de enkelte månedene.

Når likviditetsoverskuddet fra finansielle transaksjoner er beregnet, kan det totale innbetalingsoverskuddet for hver måned beregnes.

likviditetsbudsjett

Det virker som om denne bedriften går så det suser, men de må passe på å ha tilstrekkelig likviditet i månedene med likviditetsunderskudd. Siden de har et betydelig likviditetsoverskudd i perioden april – september, kan de jo sette noe av dette i banken (evt. på kassekredittkontoen) for å ha penger til perioden med likviditetsunderskudd.

Likviditetsbudsjett for et år

Det samlede likviditetsbehovet for et år kan også beregnes ved å ta utgangspunkt i resultatbudsjettet. Et oppsett for en slik beregning er vist i figuren under.

likviditetsbudsjett

Her starter vi med det budsjetterte driftsresultatet og trekker fra renter og skatt. Avskrivninger medfører ikke utbetalinger og skal ikke regnes med i likviditetsbudsjettet. Siden avskrivninger er trukket fra når driftsresultatet beregnes, må disse legges til igjen. Dermed kommer vi frem til den såkalte selvfinansieringsevnen som viser hvor mye penger bedriften selv skaffer gjennom den ordinære driften.

Videre må vi trekke fra utbytte, avdrag på lån og nye investeringer i budsjettåret. Vi må også trekke fra økning i omløpsmidler som kan være økning i lager eller økning i kundefordringer. Økning i disse postene binder mer kapital som også må skaffes til veie. Til slutt trekker vi fra økning i kortsiktig gjeld som kan være økt leverandørgjeld, økning i skyldige feriepenger eller økning i mva. og arbeidsgiveravgift. Dermed får vi frem periodens likviditetsoverskudd. Dersom dette er negativt (likviditetsunderskudd), kan det bety at bedriften vil trenge mer penger i løpet av perioden og at de derfor må ta opp mer langsiktig gjeld eller skaffe mer egenkapital. Dersom likviditetsunderskuddet er lite nok, kan det være en løsning å bruke ubenyttet kassekreditt dersom det er mulig.

Kilde:

Denne artikkelen er hentet i sin helhet fra kompendiet til Morten Helbæk, 2014 – https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf?

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Budsjettering

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << ResultatbudsjettBudsjettkontroll >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Budsjettering
  • Hvorfor budsjettere?
  • Forutsetninger for budsjettering
  • Budsjettmetodikk
  • Budsjettperioder og rullende budsjettering
  • Valg av budsjetteringsmodell
  • Ulike måter å bygge opp et budsjett på
  • Kritikk av budsjettet
  • Actvity-Based Budgeting (ABB) og Beyond Budgeting (BB)
  • Budsjettyper
  • Salgsbudsjettet
  • Driftsbudsjettet
  • Reklamebudsjettet
  • Metoder for markeds- og reklamebudsjettering
  • Fordelingen av reklamebudsjettet
  • Resultatbudsjett
  • Likviditetsbudsjett
  • Budsjettkontroll