Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 3 av 37 artikler om 2. Historisk utvikling på ledelse

    Denne artikkelen er del 22 av 22 artikler om Moral & etikk

    Denne artikkelen er del 5 av 8 artikler om Religion

Hva er buddhismen?

buddha

Buddhismen er en “ikke gudelig religion” og livsfilosofi som er basert på læren til den indiske prinsen Siddharta Gautama som levde fra ca. 563 f.Kr. til ca. 483 f.Kr. i Nord-India/Nepal.

Siden buddhismen er rundt 600 år eldre enn kristendommen og Islam regnes buddhismen idag som en av verdens eldste praktiserende religioner. Det anslås idag at det finnes omkring 500 millioner buddhister i verden. Hovedvekten av dem lever i sør-øst Asia (Burma, Thailand, Laos, Kambodsja), Sri Lanka og de nordøst-asiatiske landene Tibet, Mongolia, Kina, Korea, Japan og Taiwan hvor buddhismen den dominerende religionen. 

I disse landene er det mange som praktiserer buddhisme sammen med sjamanisme, animisme, taoisme, konfucianisme, shintoisme og andre tradisjonelle religioner og filosofier, men det er også mange buddhister som ikke er knyttet til noen organiserte trossamfunn.

Sammenligner vi buddhismen med andre religioner er det lett å se at hinduismen og buddhismen alltid har påvirket hverandre i ulike retninger, noe som har sammenheng med at de begge oppsto i India.

Buddhismens tre juveler

Buddhismen er bygd opp av tre juveler som er:

  1. Buddhabuddhismens lærer
  2. Dhammaselve læren
  3. Sanghafelleskapet til dem som slutter seg til læren (klosterlivet)

Hvem var Siddharta Gautama (Buddha)?

Buddhismens grunnlegger Siddharta Gautama var en prins i et lite kongedømme i Lumbini, et sted som i dag tilhører Nepal. En bortskjemt prins som vokste opp i en beskyttet og luksuriøs tilværelse i sin fars palass.

Når han ble eldre fikk han for første gang i sitt liv se en gammel mann, en syk mann, en død mann og en munk, og han begynte å lure på hva dette livet egentlig var for noe. Spesielt gav hans møte med en munk et inntrykk for freden han søkte etter. Han bestemte seg derfor å gi opp det sløve livet i palasset, kone og barn for å bli munk han også når han var 29 år.

Han gikk i lære hos to guruer og praktiserte askese med sine fem egne disipler. Senere gav han opp askesen og bestemte seg for å søke middelveien mellom askese og rikdom.

Når Siddhartha var 35 år opplevde han en oppvåkning i Bodh Gaya, der han:

– husket alle sine tidligere liv
– så sammenhengen mellom ett liv og det neste
– innså de fire edle sannhetene

Opplevelsen gjorde Siddhartha til en buddha som betyr  «en som har våknet». Selve begrepet «buddha» stammer fra verbet «budh», som betyr «å våkne» eller «å bli opplyst» og «å begripe».

Siddhartha fikk denne æresbevisningen fordi han skjønte hvordan alt henger sammen og fant en metode for å gjøre slutt på all lidelse i tilværelsen og oppnå nirvana gjennom å følge en åtteleddede veiDenne oppvåkningen og det den lærte han er idag utgangspunktet for buddhismen. Siddharta var med andre ord ingen gud eller sønn av gud. Han var født som menneske men oppnådde en visdom som gjorde at han ble mer enn et menneske – en buddha.

Etter oppvåkningen vandret Buddha rundt som lærer på store deler av det indiske subkontinentet i 45 år for å lære folket veien som fører til slutten på lidelsen og nirvana, før han selv gikk inn i nirvana 80 år gammel. På veien ordinerte han sine følgesvenner. Først bare munker, senere også nonner.

Hva er lidelse?

Buddhismen går i korte trekk ut på å fjerne lidelsen i folks liv gjennom å følge en åtteleddet vei. For å forstå buddhismen må vi derfor forstå hva buddhismen legger i begrepet lidelse.

Buddha skiller mellom tre ulike nivåer for lidelse:

  1. Alt vi til vanlig oppfatter som en lidelse, f.eks. fødsel, sykdom, alderdom og død, ubehagelige opplevelser etc. er en lidelse.
  2. En lykkelig følelse eller en heldig livssituasjon er ikke evigvarende. Den forandrer seg før eller senere, og når det forandrer seg vil dette medfører en lidelse. En lykkefølelse er ikke evigvarende. Den vil før eller senere resultere i en lidelse.
  3. Verden er full av fysiske og mentale krefter som tilsammen danner vår selvoppfattelse (individet/”jeg”), men siden disse kreftene er i stadig endring vil også vår egen selvoppfattelse endre seg over tid, noe som skaper et nytt sett av lidelse før vi igjen finner harmoni i tilværelsen gjennom å følge en middelvei.

De fire edle sannheter

Buddha så på det fysiske livet på som en kontinuerlig lidelse, hvor man er bundet i et livshjul (Samsara), inntil man når en fullstendig oppvåkning.

Grunnlaget for Buddhas lære er “De fire edle sannheter” som forklarer årsakene til lidelsen i tilværelsen og hvordan denne lidelsen kan fjernes.

De tre første læresetningene (sannhetene) er egentlig ikke noe annet enn logiske trinn i et resonnement, som leder frem til det fjerde hovedpunktet som forklarer hvordan denne lidelsen skal fjernes gjennom å følge en middelvei.

“De fire edle sannheter” er:

  1. Sannheten om utilfredsheten
    Mening: Livet er fylt av lidelse, frustrasjoner og mangel på lykke som et resultat av at alt forandrer seg hele tiden. Livet er “en dal av tårer” pga. forhold som hat, sjalusi, misunnelse, misnøye, sykdom, alderdom og vissheten om døden. 
  2. Sannheten om utilfredshetens opphav
    Mening: Årsaken til denne lidelsen ligger i begjæret; klyngingen til verden på en slik måte at den fører til lidelse – pga. ønsket om sanseglede, ønsket om å gjøre slutt på det ubehagelige, begjæret etter å fortsatt leve osv. Et begjær som fører til konflikter mellom mennesker og nasjoner.
  3. Sannheten om utilfredshetens opphør
    Mening: Veien til å fjerne lidelsen ligger derfor i å fjerne dette begjæret og klyngingen til verden. Lidelsen er kun midlertidig, slik at når dette begjæret fjernes oppnås Nirvana.
  4. Sannheten om den åttedelte veien
    Mening: Lidelsen og begjæret fjernes gjennom å følge “den åtteleddede vei, også kalt middelveien, hvor mennesket fullstendig oppgir, undertrykker og tilintetgjør alle de 12 ledd som finnes i årsakskjeden til Buddha. Lykkes man å følge denne middelveien vil dette føre deg til fullkommen erkjennelse og nirvana, som er den opplyste tilstand i sinnet. Det er med andre ord kun gjennom å følge den åtteleddede vei vi kan komme ut av livshjulet og lidelsen.

Disse fire edle sannhetene lærer oss:

  1. At smerte eksisterer.
  2. At det er årsaker til at det vonde finnes.
  3. At det eksisterer en tilstand der det vonde ikke finnes.
  4. At det eksisterer en vei til den tilstanden der det vonde ikke finnes

Buddha fortalte sine elever:

“Det er to ytterligheter som må unngås av et menneske som ønsker å gi avkall på verden. Den ene av disse er å gi etter for impulsene som er knyttet til de sterke følelsene, og spesielt lidderlighet. Dette er lavt, usivilisert, uverdig og formålsløst. Den andre ytterlighet er selvpinsler som er smertefullt, uverdig og like lite formålstjenelig.”

Den åtteleddede vei

Den åtteleddede vei er “den fjerde edle sannhet“, og er veien som fører til lidelsens opphør, gjennom å kontinuerlig etterstrebe etter å trene på 8 grunnverdier:

  1. Rett forståelse
  2. Rett vilje
  3. Riktig tale
  4. Riktig handling
  5. Riktig levemåte
  6. Rett anstrengelse
  7. Rett oppmerksomhet
  8. Rett konsentrasjon

Disse 8 grunnverdiene kan forkortes til tre fokusområder:

  1. Rett innsikt (pkt. 1-2 ovenfor): å kjenne de fire sannhetene og bestemme seg for å følge dem.
  2. Rett moral (pkt. 3-5 ovenfor): å leve i samsvar med de fire sannhetene. Noe som krever at vi avstår fra bl.a. drap, tyveri, usannhet, rusdrikker og ukyskhet,
  3. Rett meditasjon (pkt. 6-8 ovenfor): å utslokke begjæret gjennom å konsentrere oss om å besinne kroppens handlinger og fokusere på dyp meditasjon som gir oss visdom og en klar innsikt i tilværelsens natur.

Karma Tashi Ling Buddhistsenter forklarer de 8 grunnverdiene som vi må trene på hver dag og i enhver situasjon i livet for å ende lidelsen og oppnå Nirvana slik:

Rett forståelse innebærer å se livet som det er, slik det er beskrevet i “De fire edle sannheter“. Dette er inndelt i tolv underkategorier som beskriver de ulike sidene av en slik forståelse.

Rett tanke betyr et rent sinn; å unngå de sterke følelsene som står i veien for sann åndelighet, som f.eks. egoistisk begjær, ondskap og hat. Rett tanke er nært knyttet til rett forståelse, vennlighet, fredelighet, nyttige tanker, rett anstrengelse og rett årvåkenhet.

Rett tale innebærer at en fremdyrker de samme egenskaper når det gjelder talen som når det gjelder tanken. En bør avstå fra å fortelle løgner, å baktale og skravle formålsløst. Rett tale er ikke brautende, opphisset eller stridbar og en bør også unngå å vekke sterke følelser hos andre, noe som ofte skjer når man taler til store folkemengder i friluft. Rett tale er derfor kanskje ikke så lett å oppnå for politikere og demagoger. Rett tale er konstruktiv, sann tale, til riktig tid.

Rett handling vil si at man gjør gode ting og avstår fra skadelige handlinger. Rett handling omfatter fem leveregler som hver har en positiv og negativ vinkling. Den første av disse omhandler ens forhold til liv: En må unngå å drepe og i stedet bør en ha omsorg for og være kjærlig mot alt som lever. De andre levereglene omfatter tyveri og gavmildhet, seksuell adferd, oppriktighet og ærlighet og bruken av rusmidler. Av disse ser det ut til at to er spesielt vektlagt: Det å la være å drepe og skadelig sex. Men alle de fem levereglene er viktige for en som aspirerer til et åndelig liv. Rett handling er også forbundet med de andre trinnene på den åttefoldige vei, særlig: rett forståelse, rett anstrengelse og rett årvåkenhet.

Rett yrke (levemåte) er greit nok. Måten en tjener til livets opphold på bør ikke være i konflikt med rett handling i henhold til Buddha. Det innebærer naturligvis at all slags svik, bedrageri og utbytting, alt som skader andre eller forårsaker urettferdighet må unngås. Fem typer handel er spesielt “forbudt” og det er: våpenhandel, salg av levende vesener, kjøtt, salg av sprit og rusmidler, samt salg av gift. Man bør heller ikke være soldat, jeger eller fisker og videre: lånehai, prostituert og spåmann (leve av psykiske evner). Selvfølgelig må en leve av et eller annet, men fordi det buddhistiske idealet er “hjemløshet” og frihet fra materiell tilknytning, bør ens behov være så enkle som mulig, selv der det er familie- og forretningsansvar. Rett yrke er forbundet med rett forståelse, rett anstrengelse og rett årvåkenhet.

Rett anstrengelse betyr å gi opp usunne tendenser og kultivere de gode. Rett anstrengelse er inndelt i fire kategorier som danner den moralske treningen som gjør at de andre elementene på den åtteleddede vei kan oppnås. Ved å trene slik vil en buddhist oppnå det som er kjent som “De ti perfeksjoner”: gavmildhet, moral, tålmodighet, entusiasme, avståelse, ærlighet, målrettethet, kjærlig omsorg og likevekt.

Rett oppmerksomhet betyr å utvikle en intellektuell innsikt som vil understøtte ens åndelige fremgang. Vi snakker her om å vie oppmerksomheten vår mot kroppen, følelsene og sinnet. Vi går her inn på de dypere nivåene av buddhistisk filosofi, enkelt sagt går dette ut på å trene trene sinnet på en slik måte at vi vet hva som er vesentlig og unngår å bli avsporet underveis. En kan beskrive dette som en slags åndelig intuisjon. Her blir fire erkjennelsesområder gjort til gjenstand for nærmere undersøkelser: kroppen, følelsene, sinnet og tankene som oppstår i sinnet. Hvis disse fire grunnleggende årvåkenhetstyper iakttas, vil en perfeksjonere oppvåkningens syv faktorer. Disse er: årvåkenhet, Dharmastudier (Buddhas belæringer), innsatsvilje, henrykkelse, ro, meditativ konsentrasjon og likevekt.

Rett konsentrasjon er den siste delen av veien – meditasjonstreningen – noe som fører til forståelse av alle tings forgjengelighet og som til sist fører til Nirvana. Meditasjon forutsetter den samme disiplin og trening som andre ferdigheter. Jevn, rolig pusting er anbefalt mens sinnet prøver å falle til ro. Når strøtanker dukker opp, prøver en tålmodig å få dem til å forsvinne igjen1. I alle fall i de første faser kan man bruke teknikker som å telle eller repetere mantraer for å understøtte konsentrasjonen. Det er også fem mentale forhindringer som må fjernes eller i det minste svekkes, før meditasjonen kan begynne på ordentlig. Disse er: sensualitet, motvilje, latskap, bekymringer og skepsis.

Hver av disse 8 øvelsene kan ses på som ledd i en verdikjede som starter med innsikt og avsluttes med oppfyllelse (nirvana). Verdikjeden kan fremstilles slik:

Innsikt – Besluttsomhet – Formålstjenlig atferd – Hensiktsmessig virksomhet – Målrettet øvelse – Gjennomføring – Meningsfull refleksjon –  Oppfyllelse.

Ti treningsregler

Buddhister søker etter beste evne å følge disse fem grunntankene, eller “treningsreglene” for etisk livsførsel (Wikipedia):

  1. Avstå fra å skade levende vesener (drap, vold).
  2. Avstå fra å ta ting som ikke har blitt gitt (tyveri).
  3. Avstå fra utroskap og alle former for seksuelt misbruk og utnyttelser. (For munker og nonner gjelder fullt sølibat).
  4. Avstå fra å lyve, villede, bruke frastøtende språk, baktale eller føre generelt unyttig tomprat.
  5. Avstå fra rusmidler som forkludrer sinnet og fører til likegyldighet, og ofte fører til lettere brudd på de andre treningsreglene.

I tillegg har munker og nonner minst fem ekstra grunnregler:

  1. Ikke innta måltider etter klokken 12.00
  2. Avstå fra underholdning (musikk, dans, skuespill osv.)
  3. Ikke pynte seg eller dekorere kroppen, bruke parfyme osv.
  4. Ikke sove på høye, luksuriøse senger
  5. Ikke bruke penger

Disse levereglene er ikke plikter som påtvinges, men kan anses som sunne mål som man gir seg selv i respekt og kjærlighet til både en selv og verden rundt oss.

Reinkarnasjon og “Livstørsten”

Buddhistene tror på gjenfødelse, såkalt reinkarnasjon. Det beste et menneske kan oppnå er imidlertid ikke å bli gjenfødt, men å gå inn i Nirvana som oppfattes som den totale frigjøring fra lidelsen.

Årsaken til gjenfødsel forklares med “livstørsten“som er et uttrykk for menneskets iboende ønske og begjær etter evig eksistens. Denne “livstørsten” har sin dypeste årsak i den falske ideen om “At mennesket tror de har en sjel“. Dette er direkte feil, mener Buddha.

Mennesket har ingen “sjel“, da vår personlighet er bygd opp av fem komponenter som er under konstant endring. Disse 5 komponentene er:

  1. form
  2. fornemmelse
  3. sanseoppfatning
  4. vilje eller psykisk energi
  5. bevissthet

Alle levende vesener har levd et uendelig antall tidligere liv, dog ikke ved at «en sjel» beveger seg fra liv til liv, men ved at den bevisste prosessen i sinnet, søker gjenfødelse i omstendigheter som tilsvarer den karma som preger/farger den. Buddhismen sier at gode og dårlige handlinger er med på å avgjøre senere liv (karma) og bestemmer hvor mange gjenfødsler vi må igjennom før vi oppnår Nirvana.

Karma

Karma betyr «intensjonell handling» men omtales ofte som loven om årsak og virkning. Enkelt forklart innebærer det at gode og dyktige handlinger fører til positive resultater og ringvirkninger, mens dårlige og udyktige fører til negative resultater og påfølgende utilfredshet og lidelse.

I buddhismen er det ingen Gud som dømmer og deler ut belønning og straff, ettersom karma prosessen i seg selv er en pålitelig naturlov og den avgjørende styringsmekanismen. Levende vesener former selv sine liv gjennom sine tanker og handlinger, og de vanemessige tanke- og handlingsmønstre som dannes på vegen. Å skade andre levende vesener innebærer dermed at man fôrer slike negative tendenser, som ufravikelig vil føre til en eller annen form for fremtidig lidelse, enten i dette livet, eller på et senere tidspunkt (Wikipedia).

Om det er en direkte årsakssammenheng mellom en bestemt tanke/handling og den påfølgende direkte konsekvens, var et annet spørsmål som Buddha oppfordret sine disipler til å legge til side p.g.a. spørsmålets kompleksitet som lett gjør at vi ender opp i spekulative blindveier istedenfor å finne og leve den rette veien som legger grunnlaget for fremtidig innsikt. Tematikken rundt karma kan dermed regnes som det eneste i Buddhismen som man oppfordres til å ta til seg som en “arbeidshypotese” – uten å kunne ha et endelig sikkert forhåndsvar før man selv har oppnådd fullstendig innsikt.

Når Buddha selv nådde sin opplysning fikk han tilgang på informasjon og minner fra sine mangfoldige tidligere liv, samtidig som han også kunne se andres tidligere livsløp. Det var nettopp denne forståelsen av årsak og effekt sett i et lengre perspektiv over flere livsløp som gjorde han i stand til å skreddersy teknikker og råd som han gav til de som kom til han for å lære. Gjennom dette gav han dem de optimale forutsetningene for å kunne bryte gjennom de mest problematiske illusjonene og hindrene som tåket deres evne til å se virkeligheten som den er (Wikipedia).

De eksistensielle lidelsene og all den ugagn som gjøres til den dag i denne verden skyldes vår mangelen innsikt og forståelse av dette komplekse årsaksforholdet, og det er vår manglende evne til å se vårt begjær og handlinger i et bredere perspektiv som fremmer mentale hindringer av fiendtlighet og aversjon, higen og grådighet. Den påfølgende syklusen av gjenfødsel, lidelser og stress har sitt opphav i denne uvitenheten, og hele syklusen omtales i buddhismen som samsara den “evige vandringen” (Wikipedia).

Et levende vesen kan gjenfødes på ulike typer eksistensplan, avhengig av sine karma. En god karma gjør at vi blir født inn i en slags “himmel”, mens en dårlig karma medføre at vi blir gjenfødt inn i en form for “helvete”.

Himmel og helvete

I buddhismen skiller vi mellom hele 272 ulike grader av “helvete” vi kan havne i – halvparten varme og halvparten kalde, alt etter hvor dårlige handlingen er. Til forskjell fra kristendommen er ikke de buddhistiske helvetene evige, heller ikke tilværelsen som plante, dyr, menneske eller gudevesen. Alt er under konstant endring.

De buddhistiske helvetene er ugunstige eksistensplan preget av intensifiserte lidelser og tilstander av dyp forvirring – gjerne uten en fysisk definerbar menneskekropp (som vi kjenner beskrevet i de fleste kulturer som ånder og gjenferd etc.), eller man kan gjenfødes i dyreriket, som også anses som mindre ønskelig, da de generelt preges av en høy grad av stress og lidelse relatert til overlevelse i seg selv, i tillegg til et begrenset utviklingspotensial som følge av potensielt bevissthetsnivå til sammenligning med eksempelvis mennesker. Her kan man se grunnlaget for at buddhistisk tanke søker å avstå fra å påføre dyr unødig lidelser, og setter respekt for alt levende i høysetet. Noen skoler i buddhismen insisterer på vegetarianisme. Selv nektet Buddha bare sine munker og nonner å avstå fra almissemat dersom det var mistanke om at dyr var slaktet i hovedhensikt å tilbys dem, og ikke primært for et familiemåltid.

Himmelen er i buddhismen de høyere eksistensplanene i den buddhistiske kosmologien. Tilværelser som er preget av vedvarende intense lykkefølelser som vi kjenner igjen fra beskrivelser av ulike himmelske tilværelser i ulike religiøse tradisjoner. I buddhistisk kosmologi anses imidlertid heller ingen av disse eksistensplanene evige, da alt er under konstant endring. Vi blir dermed også i disse tilværelsene født på nytt igjen før eller senere. Noe som igjen medfører en viss form for stress og uvisshet som igjen fører til ny lidelse.

Buddhismens kosmologi

Buddhismens kosmologi skiller mellom tre verdener:

  1. Den sanselige verden
  2. Formverdenen
  3. Den immaterielle verden

Det finnes 11 eksistenser i den sanselige verden. Fra de nederste helvetene, dyreverden og menneskeverden, til de lavere himmelske verdener. Kjennetegnet for alle som lever i den sanselige verden er at disse ønsker sansenytelse. De kan se, høre og føle osv.

I sjiktet ovenfor sanseverden eksisterer vi kun i en subtil form. Av den grunn er vi ute etter andre opplevelser enn vanlige sansenytelser. Disse verdene kalles for devaer, og vi skiller mellom 16 ulike slike himmelske verdener i dette sjiktet. I den formløse verden har ikke vi ikke kropp. I den immaterielle verden er det fire tilstander. De eksisterer som former av ren bevissthet, og nyter tilstander som uendelig-rom-bevissthet, tilstanden av ingenting-bevissthet, og subtile ting som, verken-bevissthet-eller-ubevissthet.

For å bli gjenfødt i gudeverden må vi levd et moralsk, gavmildhet og praktisert meditasjons i et tidligere liv. For å bli “gjenfødt” som en brahma-gud eller høyere, må man ha mestret Jhana-meditasjon, som er evnen til å forbli i dyp absorbert meditasjon i timevis. Men i Buddhismen er ikke målet å komme til himmelen. I beste fall er livet i de himmelske verdener bortkastet tid. Et behagelig tidsfordriv. I verste fall kan man gå glipp av muligheten til å høre Buddhas lære og nå virkelig frihet, fordi man befinner seg i brahma-verden. Og når man endelig har “brukt opp” livet der, og kommer tilbake til menneske verden, er Buddha-dhamma kanskje ikke lenger tilgjengelig. Deva-verden kan imidlertid være en mellomlanding for en som har oppnådd det første eller det andre eller det tredje opplysningstadiet, men som ikke ennå har oppnådd arahant status. Slike vesener dukker opp i deva-verden, etter at de dør som mennesker. De blir ikke født som mennesker igjen, men oppnår nirvana derfra.

I buddhismen regnes det spesielt gunstig å bli gjenfødt som menneske, fordi den generelle balansen mellom lidelse og velbehag her gjør det lettere å komme til en erkjennelse om den større sammenhengen vi befinner oss i, og dermed kan fordre et sunt begjær om å dedikere sin innsats frem mot fremtidig frigjøring fra samsara.

Buddhismen oppfordrer dermed til et langsiktig perspektiv, og stimulerer til empati med alle levende vesener, og vektlegger som i alle andre myndiggjørende livssyn: enkeltindividets personlige ansvar og handlingskraft, med de potensielle muligheter og valg det medfører.

Hva er Nirvana?

Bare Nirvana ansees som evig, uforgjengelig og noe alle kan oppnå i buddhismen. For å oppnå Nirvana må individet gjennomgå tilværelsens forskjellige modningsprosesser for å bli så renset at det kvalifiserer for Nirvana.

Det er vanskelig å forklare hva Nirvana er i ord fordi det menneskelige språket er altfor fattig til å uttrykke den virkelige egenskap til den absolutte sannhet eller endelige realitet i buddhismen. Nirvana er den absolutte sannheten eller endelige realiteten for en buddhist.

Ord og symboler representerer ting og ideer som er kjent for oss. Disse symbolene gjør ikke og kan ikke inneholde de sanne beskaffenheter av selv “ordinære” ting. Det er derfor umulig å forklare Nirvana eller “frihet fra lidelse” med vårt menneskelige språk. Likevel forsøkes Nirvana forklart i buddhismen som opphevelse av begjær, hat og illusjoner. Synonym for Nirvana er altså “frihet”.

Den absolutte sannhet for en buddhist er at det ikke finnes noe absolutt i verden. Alt er relativt, betinget og foranderlig. Det finnes ikke noe som ikke forandrer seg, noe vedvarende absolutt substans som et “selv”.

Likevel er sannhet aldri negativ i denne tankegangen: Å realisere sannheten er å se tingene slik de er uten illusjoner. Dette er utslokning av livsbegjær, en frihet fra lidelse som kalles Nirvana. Nirvana er altså den endelige sannhet.

Hvis der ikke er noen sjel, hva realiserer da Nirvana? Der er ingen utenforstående kraft som produserer lidelsens opphav eller opphør. Hemmeligheten i livet for en buddhist er således å realisere realiteten i tingene slik de er.

I nesten alle religioner er det aller høyeste gode oppnåelig først etter døden. Men Nirvana kan oppnåes i dette livet. Dette beskrives som levende fullstendig i nuet, mental helse, frihet fra egosentrisk begjær, hat, likegyldighet og stolthet.

Den veien som fører bort fra lidelsen og til Nirvana, kalles “middelveien” fordi den avverger to ekstremer: Den ene ekstremitet er søken etter lykke gjennom sansenes eller kroppens tilfredsstillelse. Den andre ekstremitet er søken etter lykke gjennom selvydmykelse eller ved forskjellige former for askese.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: 2. Historisk utvikling på ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Ledelseteorier før 1900: Teorier for generaler og religiøse ledereSun Tzu sin ledelsesteori >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ledelseteorienes historiske utvikling
  • Ledelseteorier før 1900: Teorier for generaler og religiøse ledere
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Sun Tzu sin ledelsesteori
  • Great Man teorien
  • Ledelseteorier før 1930: Den klassiske læren
  • Administrasjonteorien til Fayol (den klassiske læren)
  • Scientic Managment (rasjonaliseringsbevegelesen)
  • Byråkratiteorien til Max Webster
  • Ledelseteorier på 1930 – tallet: Human relation bevegelsen
  • Human Relation Bevegelsen
  • Ledelseteorier på 1950-1960-tallet
  • Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system
  • Kvalitetsirkler- MBO (Målstyring)
  • Ledelseteorier på 1970-tallet
  • Mintzberg`s 10 strategi skoler
  • Profesjonell ledelse (Aker-modellen til George Kenning)
  • Just in time – som forretningsmodell og produksjonsstrategi
  • Den politiske rammen
  • Ledelseteorier på 1980 – tallet
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Aksjonsvitenskap (“Action Science”) og organisasjonslæring
  • Den symbolske rammen
  • Ledelseteorier på 1990 – tallet: Helhetlig syn på ledelse
  • Transaksjonsledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Total kvalitetsledelse (TQM)
  • Six Sigma og kvalitethjulet (PDCA)
  • Lean – en prosessfilosofi
  • ISO standarden
  • EFQM modellen ( European Foundation of Quality Management )
  • Business Prosess Reengineering
  • Balansert målstyring
  • Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer
  • Ledelseteorier etter år 2000: Nettverk og verdibasert ledelse
  • Systemanalytisk Verdiledelse
  • Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?
  • Du leser nå artikkelserien: Moral & etikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Egoisme
        Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Etisk ledelse
  • Yrkesetikk
  • Verdigrunnlag
  • Etisk verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Sosiale og moralske normer
  • Etisk vilje (samvittighet)
  • Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
  • Utilitarisme
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk
  • Dydsetikk
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Du leser nå artikkelserien: Religion

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Hinduisme (Fakta, religion og atferd)Jødedom (Fakta, religion og atferd) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Religion (betydning for kultur og atferd)
  • Religion (i ledelse og markedsføring)
  • Hinduisme (Fakta, religion og atferd)
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Jødedom (Fakta, religion og atferd)
  • Kristendom (Fakta, religion og atferd)
  • Islam (Fakta, religion og atferd)