Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 10 av 21 artikler om Budskap >> Ide & tekst

    Denne artikkelen er del 13 av 19 artikler om Samtaler og personlig kommunikasjon

    Denne artikkelen er del 23 av 25 artikler om Symbolsk ledelse


Hva er en myte?

Myter er fortellinger med sjel. kanskje til og med en ånd. Myter kan være vakre og inspirerende, de kan være grusomme og skremmende. På mange måter kan vi si at mytene er i slekt med drømmene våre.

I dagligtale brukes begrepet “myte” vanligvis i betydningen illusjon eller usannhet, men fra gammelt av var myter å anse som “fortellinger om gudene“. Wikipedia sier at ordet «myte» kan bety:

  • «hellig fortelling»
  • «tradisjonell fortelling»
  • «fortelling om gudene».

Hvordan oppstår en myte?

Myter oppstår ved at en historie gjenfortelles muntlig fra person til person gjennom flere generasjoner, som f.eks. historien om Loch Ness. Dette gjør at mange får høre om historien, uten at noen har sett det som fortelles eller har fysiske bevis som bekrefter historiens korrekthet.

Hvilken funksjon har en myte?

Myter har i årtusener vært brukt som fortellinger som skal avdekke en dypere eller høyere virkelighet. Enkelte myter var fortellinger som skulle gi forklaringer på hvordan verden oppsto i sin nåværende form, om menneskets eksistens, livets oppbygning, mål og mening, samt de store kreftene, som blant annet lyset og mørket, det gode og det onde.

Myter er mer enn bare fortellinger om hvordan guder har forholdt seg til hverandre og til menneskene. De formidler oppfatninger om selve grunnlaget for all tilværelse. Derfor er de mytene som beretter om hvordan verden ble til (kosmogoniske myter), de viktigste og mest typiske. Andre myter, for eksempel om opprinnelsen til sosiale forhold, redskaper, skikker, eller til bestemte familier, har gjerne kosmogoniske myter som forbilde (Kværne).

En myte er en måte å skape mening på i en meningsløs verden. Myter er mønstre i form av beretninger som gir vårt liv betydning. Mytene er som bjelkene i et hus: De er ikke synlige utenfra, men holder huset oppe slik at det der mulig for folk å bo der. 

Ordet myte brukes ofte nedsettende: «Det er bare en myte». Det underforståtte innholdet er at det ikke er noen sannhet i myter. Myter kan i realiteten kommunisere svært betydningsfulle sannheter, men det er viktig å forstå forskjellen mellom myter og teorier.

Teorier er gjenstand for verifikasjon, dvs. at gyldigheten deres kan settes på prøve. Myter oppstår for å beskytte folk mot uvisshet, men det er ikke meningen at de skal være empirisk kontrollerbare.

Helt siden antikken har mytene blitt tillagt en dypere, symbolsk betydning. Såvel den tyske romantikkfilosofen, Gottfried Herder, som dybdepsykologene, Freud og Jung, mente at myter var uttrykk for grunnleggende sannheter (Kværne). Carl Jung mente at mytene forteller om det ubevisste i oss mennesker, de delene som vi ikke kjenner så godt til eller har kontroll over. Innen religionshistorisk forskning ses myter på som ett uttrykk for de enkelte kulturers oppfatning av verden og menneskets plass i den.

Cohen (1969) sier at mytene tjener flere viktige funksjoner som f.eks.:

  • Myter forklarer fenomener og sammenhenger
  • Myter artikulerer
  • Myter bevarer solidaritet og samhørighet
  • Myter legitimerer
  • Myter kommuniserer ubevisste ønskerog konflikter
  • Myter forsoner motsetninger
  • Myter sørger for fortellinger som forankrer nåtiden i fortiden

Mytenes negative sider

De negative sidene ved mytene er at de kan holde oss tilbake fra ny informasjon og nye sjanser til å lære. Samtidig som de kan dempe vår nysgjerrighet, fordreie våre bilder og styre vår oppmerksomhet mot feil hold. Men til tross for disse potensielle negative konsekvensene er mytene nødvendige for å etablere og bevare mening. solidaritet, stabilitet og visshet (Bolman/Deal-94).

Kilder:

  • Bolman & Deal, 1994 – Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse
  • Kværne, Pål – SNL.no. Hentet fra: https://snl.no/myte
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Myte
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Budskap >> Ide & tekst

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << EventyrKreativ strategi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Idè & tekst: – Hvordan skrive en selgende tekst?
  • Målgruppe – hvem skriver du til?
  • Kommunikasjonsoppgaver
  • Budskap og løfte
  • Faktastoff og nyheter (budskaptyper)
  • Why – How – What kommunikasjon
  • Språklige virkemidler
  • Historiefortelling
  • Eventyr
  • Myte
  • Kreativ strategi
  • 6 grunnprinsipper for påvirkning
  • Angrepsvinkel for budskapet
  • Overskriften er halve jobben!
  • Brødteksten
  • Modeller for å skrive en selgende tekst
  • Argumentasjon og argumentasjonsteori
  • Budskapet må ta hensyn til kulturen og kulturelle forskjeller
  • Bryt ikke radikalt med målgruppens forventningsbilde
  • Bruk av pene mennesker og omgivelser
  • Call to action (CTA)
  • Du leser nå artikkelserien: Samtaler og personlig kommunikasjon

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << EventyrÅpningen (førsteinntrykket) avgjør resultatet >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Personlig kommunikasjon
  • Verbal og ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk)
  • Kroppsspråk
  • Samtale
  • Monolog vs. dialog
  • Debatt
  • Foredrag
  • Manus (Manuskript)
  • Retorikk
  • Språklige virkemidler
  • Historiefortelling
  • Eventyr
  • Myte
  • Åpningen (førsteinntrykket) avgjør resultatet
  • Behovsanalysen i salg
  • Spørreteknikk
  • Argumentasjon og argumentasjonsteori
  • Behandling av innvendinger
  • Avslutningsteknikker i salg
  • Du leser nå artikkelserien: Symbolsk ledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << EventyrSpråklige virkemidler >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Symbolsk ledelse
  • Den symbolske rammen
  • Organisasjonen som teater
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdier og karakter – hva er forskjellen?
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale og moralske normer
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Symboler i markedsføring og ledelse
  • Identitetskapene symboler
  • Uniform og kleskode
  • Historiefortelling
  • Eventyr
  • Myte
  • Språklige virkemidler
  • Ritualer og seremonier