Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 1 av 31 artikler om Barneoppdragelse

Hva er barneoppdragelse?

Barneoppdragelse er et sammensatt ord som kan deles opp i:

Barn + Oppdragelse

For å forstå begrepet barneoppdragelse må vi dermed forstå hva hvert enkelt ord betyr for å komme frem til den sammensatte betydningen.

Med barn menes umyndige personer, og da først og fremst barn under 13 år. Det vil si barn som ennå ikke har nådd tenårene. 

Oppdragelse kan forstås som personlighetsutvikling, da bestemte holdninger, verdier og normer for adferd videreformidles fra en generasjon til en annen. Ved å studere personlighetsteoriene kan vi dermed lære hva vi bør legge i begrepet hvis vi legger til grunn en slik tolkning av oppdragelse begrepet.

Direkte oversatt betyr ordet oppdragelse: “å dra noe eller noen opp til seg“. Den som blir oppdratt, får overført kunnskaper, holdninger og verdier fra den som oppdrar. Oppdragelse handler dermed i stor grad om generasjonsperspektiv og hvilke verdier, holdninger, og viten som tillegges vekt og oppleves som viktig i den generasjonen som oppdrar barnet. Kultur og sosialisering står derfor sentralt i dette synet på oppdragelse. Det samme gjør læring, da oppdragelsen gjøres gjennom å lære barnet opp til å tenke riktig og gjøre de riktige tingene for å nå sitt mål. Kunnskap om læringsteoriene er derfor nødvendig i barneoppdragelse for å kunne lære barnet det vi ønsker.

Å definere begrepet oppdragelse er vanskelig, da dette varierer fra kultur til kultur. En definisjon de fleste kan være enig i er antagelig denne kulturnøytrale definisjonen:

« oppdragelse handler om å veilede barn om atferd man ønsker de skal fortsette eller slutte med»


4 krav til oppdragelsen

Ifølge den engelske pedagogiske filosof R. S. Peters må fire kriterier være oppfylt for at noe skal kunne kalles kunne kalles oppdragelse:

  1. Kunnskapen, holdningene og verdiene som overføres til barnet må være verdifulle i seg selv.
  2. Den som oppdras tilegne seg kvaliteter som hjelper ham/henne til å forstå virkeligheten.
  3. Oppdragelsesprosessen være moralsk forsvarlig
  4. Barnet må være klar over hva som foregår.

Hva er målet med barneoppdragelsen?

Siden vi ikke kan noe som helst når vi blir født er vi avhengig av å lære fra noen det vi trenger å kunne for å overleve, og leve i harmoni med menneskene i kulturen vi er født inn i og som vi er avhengig av for å nå våre mål. Barneoppdragelse går ut på å gi barna våre denne kunnskapen, evnene og ferdighetene de trenger for å kunne gjøre dette.

Selv om det ikke er mulig å definere hva som er målet med barneoppdragelse, da dette er opp til foreldrene, men de fleste vil allikevel være enig i å si at formålet med barneoppdragelsen er:

  • Å lære barnet å stå på egne ben og forskjellen mellom rett og galt
  • Å lære dem å bli gode borgere som lever i harmoni med sine omgivelser
  • Å gi dem den kunnskapen, evnene og ferdighetene de trenger for å kunne overleve på en god måte i den kulturen de er født inn i

Hva er god barneoppdragelse?

Foreldres ideer om hva som er god barneoppdragelse varierer i stor grad fra kultur til kultur. Noe som er viktig å alltid å ha i bakhodet, da foreldres ideer om hva som er god barneoppdragelse har stor betydning for hvordan foreldrene forstår barnets adferd og responderer på den. Siden dette er en så viktig faktor vil vi komme tilbake til kulturens betydning i en egen artikkel.

Selv om oppdragelsen må tilpasses barnet, finnes det noen overordnede prinsipper for barneoppdragelse som de fleste fagfolk er enige om:

  • Gå foran som en god rollemodell for ditt barn
  • Lær barnet de verdiene og normene som du anser som viktige selv og nødvendige for å få et godt liv.
  • Gi barnet betingelsesløs kjærlighet, det vil si at du er glad i barnet uansett oppførsel.
  • Vær tydelig, voksen og sett klare grenser
  • Gi ros hver gang barnet gjør noe positivt, men hver forsiktig med å straffe barnet. Fysisk avstraffelse må aldri forekomme.
  • Motiver og lær barnet til å tenke og finne løsninger selv og tillat at de gjør feil, uten at de blir straffet. Prøving og feiling er en del av prosessen med å bli voksen og en forutsetning for å kunne lære av sine feil.

Tre dialoger og åtte temaer for godt samspill med barnet

Mesteparten av barneoppdragelsen skjer gjennom primærsosialisering– og sekundærsosialisering, hvor primærsosialiseringen fra foreldrene og familien er den viktigste enkeltfaktoren.

Uavhengig kulturell bakgrunn vil oppdragelsen skjer gjennom sosialisering. Selv om måten denne sosialiseringen skjer kan variere sterkt er det allikevel noen temaer som er gjennomgående for alle samfunn. Disse temaene kan grupperes i tre dialoger som kort kan presenteres slik:

  1. Den emosjonelle dialogen. Her fokuseres det på hvordan kjærlighet formidles.
  2. Den meningsskapende og utvidede dialogen. Her fokuseres det på å formidle meninger og kulturelle forståelser av verden.
  3. Den regulerende og grensesettende dialogen. Her fokuseres det på regulering av barns ferdigheter og adferd.

De tre dialogene som benyttes i programmet er videre delt inn i 8 temaer for godt samspill:

  1. Den emosjonelle dialogen deles inn i fire temaer.
    – hvordan vi skal vise positive følelser overfor barnet og vise barnet at vi er glad i det.
    – hvordan vi kan justere oss til barnet og følge dets initiativ.
    – hvordan vi kan snakke med barnet om ting som det er opptatt av og hvordan vi kan få i gang en følelsesmessig samtale.
    – viktigheten av å gi barnet ros og anerkjennelse for de positive tingene som barnet klarer å gjøre.
  2. Den meningsskapende og utvidede dialogen deles inn i tre temaer.
    – hvordan vi kan hjelpe barnet til å samle sin oppmerksomhet slik at foreldre og barnet kan dele en felles opplevelse av det som skjer rundt dem.
    – hvordan vi med følelse og entusiasme kan gi mening til det som barnet opplever ved å sette ord på det.
    – tar for seg viktigheten av å gi forklaringer og utdype det som en opplever sammen med barnet.
  3. Den regulerende og grensesettende dialogen tar for seg et tema.
    – hvordan vi ved å planlegge sammen og ved å sette positive grenser for barnet kan hjelpe barnet å kontrollere seg selv

3-dialoger

De åtte temaene er ikke ment som påbud som skal følges, men mer som et utgangspunkt for samtale, for eksempel den måten en naturlig viser kjærlighet på, formidler mening og utvider barnets erfaring, regulerer og setter grenser på en positiv måte.

Hensikten er å fremme en positiv oppfatning av barnet og seg selv som omsorgsgiver. Disse temaene er grunnleggende for all god omsorg. De er en påminnelse og utgangspunkt for å aktivere erfaringer som de fleste foreldre allerede besitter, men som kan komme i bakgrunnen på grunn av mange forpliktelser og en stressende hverdag (Rye 2002, Hundeide 2007, 2009).

I forskjellige kulturer er de tre dialogene de samme, men de kan ha forskjellige innhold og
uttrykk avhengig av den kulturelle bakgrunn (Hundeide 2009).

Når det gjelder den emosjonelle dialogen kan kjærlighet og tilknytning til barnet utrykkes forskjellig, som for eksempel gjennom ansikt til ansikt kontakt og språklig kommunikasjon, eller gjennom fysisk kontakt som omfavnelse og berøring, eller ved at barn opplever tilknytning og trygghet i storfamiliens fellesskap.

Når det gjelder den meningsskapende og utvidende dialogen er det mer vanlig i tradisjonelle (kollektivistiske) kulturer å bruke fortellinger og dramatisering. Pedagogikken er mer basert på læring og pugg, og læreren er en autoritet. I mer moderne kulturer er pedagogikken mer pedagogisk og skolepreget og den har som formål og fremme forståelse gjennom dialog og elevaktivitet.

I den regulerende og grensesettende dialog er det mer vanlig i tradisjonelle (kollektivistiske) kulturer at grensesetting skjer gjennom en autoritær respektkontrakt fra barna er ganske små. Barn får tidlig oppgaver som å passe småsøsken og hjelpe til i huset, og ferdighetene læres gjennom deltakelse og observasjon. Fysisk avstraffelse er ikke uvanlig. Men i mer individualistiske kulturer legger en mindre vekt på respekt og mer på likeverdighet. Grensesetting skjer gjennom sensitiv verbal korreksjon og pedagogisk veiledning.

Kilder:

  • Hundeide, K. (2009). ICDP for veiledere som arbeider med minoritetsforeldre. Oslo:
    International Child Development Program.
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn


Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Barneoppdragelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idag >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Barneoppdragelse: Oppdragelse av barn
  • Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idag
  • Barneoppdragelse under svangerskapet
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barns sanseutvikling
  • Språk
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Start å lese tidlig for barnet
  • Syng for barnet ditt
  • Kulturens betydning i barneoppragelse
  • Baumrinds oppdragelsesstiler
  • Hvilke verdier ønsker du å lære ditt barn?
  • Grensesetting i barneoppdragelse
  • Å være en god rollemodell for barnet
  • Ros og belønning i barneoppdragelse
  • Straff og sanksjoner i barneoppdragelse
  • Hvordan få et smart barn?
  • Smarte barns kjennetegn
  • Problemer intelligente barn møter
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder