Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 15 av 17 artikler om Barneoppdragelse

Ikke noe tilbud for begavede barn

Høyt begavede barn og deres foreldre ofte blir dårlig mottatt i barnehager og på skolen. Det finnes ingen rutiner for hvordan slike barn skal møtes. 

– Årsakene er kunnskapsmangel, jantelov og en likhetstankegang som sitter i ryggmargen vår. Barna holdes tilbake, og ytterst få får tilbud om tilrettelagt undervisning. Noen skolebarn får ekstraoppgaver og bøker for høyere trinn, men må undervise seg selv, sier Tove Hagenes til klikk.no.

Foreldre med skolebarn får i stor grad tilbakemelding først og fremst om hva barna ikke presterer, mens gode prestasjoner blir bagatellisert og oversett istedenfor stimulert.

Skal vi komme videre må vi slutte å påpeke hva barnet er svake på eller har problemer med istedenfor å fokusere på deres begavelse. Skal de få realisert sitt potensial må vi stimulere og rose deres begavelse istedenfor å undertrykke den. Jantelovens “du skal ikke tro du er noe” lever fortsatt i beste velgående i skolevesenet.

I Norge har vi ennå ingen egne barnehage eller skoleopplegg for svært begavede barn. De må klare seg selv og prøve å tilpasse seg “A4-malen” istedenfor å få lov til å gå i en spesialklasse eller høyere klassetrinn. Dette er synd, da vi vet at intelligens og prestasjoner henger nøye sammen. Samtidig som forskning viser at uten støtte og utfordringer faller man raskt utenfor.

Begavede barn trenger derfor spesialtilpasset undervisning som gir dem de utfordringene de søker. Uten dette vil de ikke kunne bli så lykkelige som de kan bli og de vil aldri få realisert sine evner og talenter fult ut. Dette er en stor synd og noe som må endres med dagens barnehage og skolesystem.

Dårlig forståelse av deres behov

Barn som har skyhøy IQ tenker ofte annerledes enn gjennomsnittseleven, men som alle barn trenger de aksept, respekt og forståelse for sine behov. Noe de verken får i barnehagen eller skolen. I barnehagen får foreldrene ofte tilbakemelding om at barnet ikke leker tilstrekkelig med jevngamle, men heller søker voksenkontakt. Dette er ikke et problem, men et tegn på at vi har å gjøre med et svært begavet barn som søker etter andre å leke med som har samme intellektuelle kapasitet som dem. De søker utfordringer, forståelse og søker etter noen som kan lære dem mer. Dette er ikke et problem, men en begavelse. 

At barna ofte kan lese, skrive og regne blir også som regel dysset ned og bagatellisert. Fokuset på sosial kompetanse overskygger behovet for faglig stimuli. At barnet allerede kan skrive og lese er bare et tegn på at de er tidlig utvikling og at de må følges opp med nye intellektuelle utfordringer for å utvikle seg istedenfor å kjede seg. Noe de ikke får dag.

Tenk deg at du kan lese og skrive når du begynner på skolen, og det første du skal lære er alfabetet i ekstremt lavt tempo. Det blir frustrerende å sitte i et klasserom i mange timer å lære noe du faktisk kan.

Istedenfor å få veiledning i pensum for eldre elever må begavede barn enten kjeder seg selv ihjel eller så må de lære seg alt dette på egenhånd, da de har et så stort vitebegjær at ingenting kan stoppe dem. Og skulle man klare å stoppe dem, er det svært uheldig både for lærelysten, nysgjerrigheten og personlighetsutviklingen. De ender da ofte opp med å bli bråkete og rampete elever.

Trenger hjelp

Begavede barn opplever svært tidlig problemer som hører til begavelsene deres. Siden de ikke er emosjonelt modne nok, takler de det dårlig og vokser opp med frustrasjon og maktesløshet. De trenger derfor hjelp til å takle de intense følelsene de har og for å kunne balansere mellom de ulike utfordringene de har. 

Intelligente barn er ofte være utålmodige, samtidig som de fort miste interesse for det de holder på med og lett hopper fra interesse til interesse. De kan være sta, aggressive, svært aktive, overfølsomme, urolige, introverte og kranglete. Klassiske tegn på et begavet barn som skaper sosiale problemer som krever spesialoppfølging.

Dersom barnet strever med å få venner, å bli akseptert for den han eller hun er, blir mobbet eller har andre sosiale vansker, vil det være vanskelig å være «flink». De høyt intelligente barna er avhengig av et trygt miljø, gode forbilder og stimuli for å kunne utnytte sitt potensiale. Får de ikke hjelp vil dette lett føre til problemer senere i livet. 

Dårlige arbeidsvaner

Siden intelligente barn raskt skjønner pensumet ender dem opp med at de ikke trenger å gjøre leksene eller anstrenge seg i timene for å holde følge med de andre. Det gjør at barnet ikke lærer seg gode arbeidsvaner og de blir ikke vant med å takle utfordringer. Noe som gjør at de lett kan møte veggen den dagen den kommer. De vet ikke hvordan de skal sette seg ned å jobbe hardt for å nå et mål, da de aldri har måtte gjøre det før.

Kjeder seg voldsomt på skolen

Enkelte begavede barn kjeder seg så voldsomt at de snakker om selvmord daglig i 10-12-årsalderen. Dette må tas på alvor. For andre er problemene mindre ekstreme, men de kan miste totalt lysten til å lære og til å gå på skolen. Skulking og “vondt i magen” som påskudd til å være hjemme er gjengangere. Andre endrer seg raskt fra å være aktive og innsatsvillige til å bli tafatte og unnskyldende også hjemme.

Gjør seg dumme

Selve flinkheten kan oppfattes som et problem. Resultatet kan bli at de gjerne prøver å gjøre seg dummere enn de er, gjør bevisste feil på prøver, og lyver på seg dårlige karakterer. Dette gjelder spesielt jenter.

For noen blir den sosiale belastningen ved å være flink så stor at de slutter å være flinke.

Mistilpasning som kan ende i depresjon og angst

Forskning begynner nå å også vise at når vi tvinger intelligente barn til å fungere i vanlige omgivelser sammen med “vanlige barn”, så bruker de den mentale og emosjonelle energien sin i så stor grad at de lades helt ut. Noe som kan føre til at de utvikler depresjoner og angst. 

Du leser nå artikkelserien: Barneoppdragelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Smarte barns kjennetegnBarnehagealder : – Hvor gammel bør barnet være? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Barneoppdragelse: Oppdragelse av barn
  • Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idag
  • Baumrinds oppdragelsesstiler
  • Barneoppdragelse under svangerskapet
  • Start å lese tidlig for barnet
  • Syng for barnet ditt
  • Kulturens betydning i barneoppragelse
  • Hvilke verdier ønsker du å lære ditt barn?
  • Grensesetting i barneoppdragelse
  • Å være en god rollemodell for barnet
  • Ros og belønning i barneoppdragelse
  • Straff og sanksjoner i barneoppdragelse
  • Hvordan få et smart barn?
  • Smarte barns kjennetegn
  • Problemer intelligente barn møter
  • Barnehagealder : – Hvor gammel bør barnet være?
  • Kostholdsråd til deg som har stomi
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.