Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 11 av 16 artikler om Opsjoner

swaps

En swap kan defineres som:

“A swap is an agreement between two companies to exchange cash flows in the future. The agreement defines the dates when the cash flows are to be paid and the way in which they are to be calculated. Usually the calculation of the cash flows involves the future values of interest rates, exchange rates, or other market variables” (Hull, 2010:92)

En swap-kontrakt er en finansiell transaksjon mellom to aktører, som innebærer bytte av kontantstrømmer over en tidsperiode. Kontantstrømmene virksomheten får trenger ikke av ulike årsaker å være i samsvar med virksomhetens ønskede risikoprofil. Det kan skyldes ønsket om f. eks endrede lånebetingelser, valutakontantstrømmer og rentebetingelser.

Vi skiller mellom ulike typer av swapkontrakter: (Brealey, Myers & Allen, 2011)

  • Credit Default Swaps (CDS): En avtale der en aktør selger en kredittapsforsikring og hvor kjøperen får kredittbeskyttelse. Kjøperen vil være sikret sitt utestående i henhold til CDS-avtalen dersom virksomheten misligholder sin gjeldsforpliktelse. En CDS gjelder hovedsakelig obligasjoner og lån der risikoen for mislighold gjenspeiles i prisen på avtalen.
  • Interest Rate Swaps: Er en avtale med forhåndsspesifiserte vilkår, der to aktører bytter rentebetaling. Den vanligste formen for renteswap kalles ”plain vanilla swap” (SNL, 2013). Det innebærer at en aktør som har et lån med flytende rente kan bytte sine renteforpliktelser med en aktør som har et lån med fast rente. Denne typen swapkontrakter er de mest utbredte og markedet anses som meget likvid.
  • Currency Swaps: Er en avtale der en aktør selger et valutabeløp til dagens valutakurs, og samtidig inngår en avtale om å kjøpe tilbake det samme valutabeløpet på et tidspunkt, og til en kurs som er forhåndsbestemt. Det medfører ingen valutarisiko ved bruk av valutaswap når aktørene overholder sine avtalte forpliktelser.
  • Total Return Swaps (TRS): Er et kredittderivat der man bytter kontantstrømmer fra to forskjellige underliggende, det kan f. eks være: aksjer, lån, råvarer eller en indeks.

 

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Opsjoner

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Forwards og futuresHvorfor handle opsjoner, forwards og futures? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Opsjon og opsjoner
  • Kjøpsopsjoner (CALL)
  • Salgsopsjoner (PUT)
  • Opsjonspremien (kursen på opsjonen)
  • Faktorer som påvirker opsjonspremien
  • Avgifter og sikkerhet ved kjøp og utstedelseav opsjoner
  • Opsjon kombinasjoner
  • Opsjonssikring og avkastning
  • Arbitasje
  • Forwards og futures
  • Swaps
  • Hvorfor handle opsjoner, forwards og futures?
  • Hvordan handle opsjoner, forwards og futures?
  • Skatt på opsjoner, forwards og futures
  • Warrants
  • Opsjonsbasert analyse og -verdsettelse