Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 22 av 29 artikler om Sirkulær økonomi

Lese tid (240 ord/min): 7 minutter

For at samfunnet, eller rettere sagt jordkloden, som helhet skal oppnå en bærekraftig utvikling må alle bidra. Selv om det er myndighetene som legger de grunnleggende rammebetingelsene for en bærekraftig utvikling, er det måten næringslivet og forbrukerne utnytter dette rammeverket som avgjør hvor bærekraftig utviklingen blir. A

I denne artikkelen vil jeg se litt nærmere på hvilke virksomheter som her mest å hente ved å ta i bruk 3E-modellen min.

Hvem har minst å hente?

Selv om alle bør følge en bærekraftig utviklingsstrategi er det ikke alle virksomheter som har like mye å hente på å fokusere på det økologiske og etiske aspektere ved sin forretningsstrategi og forretningsmodell. De virksomhetene som allerede skårer høyt på parametrene “Økologi” og “Samfunnsansvar og forretningsetikk” er de virksomhetene som har minst å hente ved å fokusere på 3E-modellen.

Google, Facebook, Twitter og andre 100% nettbaserte verditilbud har f.eks. svært lite å hente på å fokusere på å gjøre virksomheten og sluttproduktet mer miljøvennlig, da deres produkt er 100% basert på digital teknologi og menneskene som jobber der. De forbruker dermed minimalt med ikke-fornybare ressurser i sin verdiskapning, de forurenser ikke og ressursbruken deres øker ikke med antall brukere. De samme argumentet gjelder for regnskapskontorer, advokater, meglere og lignende kompetansebaserte servicenæringer. Slike virksomheter har dermed lite å hente ved å fokusere på ØKO-modellen.

Nettbaserte tjenester kan imidlertid ha mye å hente ved å ta i bruk 3E-modellen, da svært mange nettbasert tjenester beskyldes for utnytte sine ansatte på ulike måter. Ikke alle har lønnsomme forretningsmodeller heller. Noe av de samme argumentene gjelder for deler av servicenæringene. Ved å ta i bruk 3E-modellen og fokusere på den tredelte bunnlinjen kan slike virksomheter forbedre sitt omdømme og lønnsomhet ved å forbedre sin skåre på sosial rettferdighet/etikk og økonomi.

Hvem har mest å hente?

De virksomhetene som har mest å hente ved å gå over til en mer bærekraftig utviklingsmodell er alle næringer skårer dårlig på parametrene “økologi” og “samfunnsansvar“. Typiske eksempler er alle næringer som er 100% basert på ikke-fornybare ressurser, forurenser omgivelsene sine og som skaper mye avfall. Noen verstinger i klassen er:

  • Kull-, olje- og gassutvinning og -kraftverk selskaper. Selskaper som henter ut og bruker fossile brensler.
  • Gruvedrift. Selskaper som utvinner mineraler og metaller.
  • Produsenter av plast, kjemikalier, elektronikk og forbruksvarer.
  • Virksomheter som benytter barnearbeidere og betaler sine ansatte svært dårlig i forhold til innsatsen din de.
  • Virksomheter som slipper ut giftig avfall i luft, vann og/eller jorden.

Dernest har virksomheter som er storforbrukerne av ikke-fornybare ressurser i sine egne verdiskapningprosesser mye å gå over til å følge ØKO-modellen og 3E-modellen sine anbefalinger. Vi tenker da på næringer som:

  • Jordbruket og fiske – som bruker store menger gifter for å beskytte plantene eller fisken mot sykdommer og insekter, men som glemmer at disse midlene er giftige og farlige for andre deler av naturen. Noe som over tid gjør at øko-balansen i naturen blir endret.
  • Industrien – som bruker ikke-fornybare ressurser i stor skala i sin produksjon av sine produkter og produksjonsprosesser. Samtidig som de ofte slipper ut store menger farlige stoffer i naturen. De har mye å hente på å bruke større andel av fornybare ressurser i sine produksjonsprosesser og ferdigprodukter. 
  • Transportnæringen – som bruker diesel, bensin, olje og gass som drivstoff for å drive sine fly, båter og biler. Disse aktørene har mye å hente på å gå over til motorer som gir høyere ytelse per liter bensin/diesel/gass, forurenser mindre eller er 100% basert på fornybare ressurser, f.eks. solkraft og vindkraft. Denne posten omfatter ikke bare alle produsentene av fly, båter, biler og motorer, men også alle som bruker dem. F.eks. flyselskapene, rederselskapet, transportselskapet, drosjenæringen osv.
  • Renhold og avfallbransjen – som har ansvaret for måten vi renholder vår infrastruktur og behandler avfallet vi alle produserer. De har mye å hente ved å unngå å bruke giftige rengjøringsmidler, foreta bedre kildesortering og forbedre dagens resirkuleringgrad. Jo mer vi kan resirkulere, jo mindre ikke-fornybare ressurser trenger vi å forbruke.
  • Byggebransjen – som kan gjøre våre hjem, kontorer og fabrikker mer miljøvennlige ved å bruke andre materialer og endre designet.

Myndighetenes belønningssystem

Hvordan folk og virksomhetene i et land oppfører seg og tenker når de skal treffe sine beslutninger er i stor grad styrt av hvordan vi belønner dem. Dette gjelder ikke bare for virksomhetene som skaper produktene og tjenestene. De samme prinsippene gjelder for myndighetene som skaper lovverket og retningslinjene som skal følges, og som setter opp infrastrukturen og koordineringen som kreves, samt avgift- og skattesystemet som gjelder for bruken av ressursene. Det vil si måten myndigheten velger å belønne næringslivet og borgerne for ønsket atferd og straffe uønsket ressursbruk. 

I Norge har f.eks. myndighetene i mange år subsidiert kjøp av el-biler og begynt å straffe bruken av dieselbiler. Noe som har skapt et stort potent marked for el-bil produsenter som Tesla og resultert i at folk har begynt å kjøpe el-bil fremfor dieselbil.

Siden myndighetenes belønningssystem varierer i stor grad fra land til land er det vanskelig å gi noen generelle anbefalinger om hvem som umiddelbart bør velge å følge de anbefalingene ØKO-modellen og 3E-modellen gir, og hvem som bør vente til markedet blir mer modent.

Markedets modenhet

Markedets modenhet er en annen viktig faktor som må vurderes før virksomheten velger å gå over til en radikal endringsprosess for å gjøre verditilbudet mer bærekraftig i følge 3E-modellen.

“.com bølgen” som oppsto på slutten av 90-tallet er et klart bevis på dette. Her gikk 10.000 vis av bedrifter konkurs fordi de var for tidlig ute på markedet med sine nye digitale verditilbud. F.eks. var det åpenbart at netthandel hadde mange fordeler i forhold til å måtte gå fysisk til en butikk for å kjøpe et produkt de kunne få levert hjem på døra med å betale med et betalingskort. Dessuten var det langt mer økologisk vennlig enn dagens fysiske butikker som er svært ressurskrevende i forhold til en nettbutikk. 

Problemet var bare at forbrukerne ikke stolte på at det var trygt å handle på nettet, samtidig som de fant det teknisk komplisert fordi de aldri hadde gjort det før. Å endre folks kjøpsadferd og handlemønster tar tid og krever mye markedsinnsats for å få til de ønskede holdningsendringene. Noe som gjord at 10.000 vis av grunderbedrifter gikk konkurs på begynnelsen av 2000 tallet. De som etablerte seg på nettet 10-år sendere med nettbutikk, f.eks. Amazon, har hatt langt større suksess med sin forretningmodeller siden kundene nå var blitt mer modne og klare for å prøve netthandel. Lærdommen av dette er at vi alltid må sjekke markedets modenhet for de endringen vi ønsker å gjøre, før vi gjør den. Er markedet ennå ikke modent, må virksomheten heller sitte på gjerde og vente på at markedet skal bli mer modent. 

Konkurranseintensitet

Konkurranseintensiteten i markedet avgjør også spørsmålet om hvilke virksomheter som har mest å hente på satse på 3E-modellens anbefalinger. Jo større konkurransen i et marked er og jo mer viktig det er å ha en sterk merkevare for å bli tatt med i kundenes evalueringsprosess, jo mer har virksomheten å hente på å velge en bærekraftig utviklingsstrategi. Spesielt gjelder dette hvis ingen av konkurrentene i dette markedet har rukket å posisjonere seg som det bærekraftige alternativet. Å velge å satse på en bærekraftig utviklingsstrategi kan gjøre det enklere for virksomheten å skille seg ut fra konkurrentene på en positiv måte om kan bli utslagsgivende for det endelige valget av leverandør og produkt.

Hva må vurderes?

Når du som bedriftsleder skal vurdere om virksomheten din skal ta i bruk 3E-modellen sine anbefalinger som det overordnede rammeverket for den strategiske tenkingen eller ikke, må du vurdere en rekke faktorer.

Hvor dårlig skårer virksomheten på parametrene “økologi” og “samfunnsansvar og forretningsetikk”? Jo dårligere virksomheten skårer på en av disse parametrene, jo mer egnet er 3E-modellen for virksomheten. Skårer virksomheten godt på alle tre parametrene viser dette at virksomheten allerede har en bærekraftig utvikling. Målet må da være å bare å fortsette som før og forbedre de områdene som ennå ikke er optimale.

For at det skal være økonomisk lønnsomt for en virksomhet å satse på en sirkulær økonomi, med fokus på å opprettholde balansen i det økologiske og sosiale systemet som alle virksomheter er avhengig av for å eksistere og vokse, må myndighetene ha laget et belønningssystem som stimulerer denne forretningsmodellen. Hvis ikke er det vanskelig å tjene penger på å endre hele verdiskapningsprosessen til å bli mer sirkulær og mindre ressurskrevende. Før en endelig avgjørelse tas må du derfor vurdere myndighetenes belønningssystem i forhold til din forretningsmodell, og hvordan din virksomhet kan dra fordeler av dette belønningssystemet. Dernest gjelder det å se på om det er mulig å prøve å påvirke myndighetene til å endre sitt belønningssystemet til å bli mer gunstig i forhold til dine behov.

Markedets modenhet må også vurderes grundig, da markedet må være modent for forretningsmodellen for at den skal bli lønnsom. Jo større konkurransen i bransjen er, jo mer kan virksomheten ha å vinne på å posisjonere seg som det bærekraftige alternativet hvis ingen av konkurrentene allerede har inntatt denne markedsposisjonen i kundenes evoked set.

Du leser nå artikkelserien: Sirkulær økonomi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << 3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)3E-modellen sin arbeidsmodell >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Lineær økonomi og verdiskapning – en modell
  • Sirkulær økonomi
  • Sirkulær økonomi – en modell
  • EUs grønne vekststrategi (“Green Deal”)
  • Sirkulær økonomi : – Hvilke næringer har det størst potensialet?
  • Barrierer mot en sirkulær økonomi
  • Virkemidler for å skape en sirkulær økonomi
  • Er et samfunn basert på en sirkulær økonomi realistisk?
  • Avfall – et miljøproblem eller en mulighet?
  • Modulært design
  • Gjenbruk
  • Materialgjenvinning (resirkulering)
  • Energigjenvinning
  • Deponering av avfall (søppelfylling)
  • Naturressurser
  • Sirkulære forretningsmodeller
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • ØKO-modellen – en sirkulær forretningsmodell
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Den tredoble bunnlinjen – økonomi, økologi og sosialt
  • 3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)
  • Hvilke virksomheter passer 3E-modellen for?
  • 3E-modellen sin arbeidsmodell
  • Bruksforlengelse som forretningsmodell
  • Delingsøkonomi (deling som forretningsmodell)
  • Samarbeidsforbruk (Collaborative Consumption)
  • Digital plattform
  • Miljøvennlig produkt og bærekraftig produkt
  • Forutsetninger for en sirkulær forretningsmodell
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.