Fullkommen konkurranse

I et marked med fullkommen konkurranse, vil både vil etterspørselssiden bestå av et stort antall forbrukere som kjøper varer og tjenester utfra de behov som skal dekkes, sin inntektssituasjon og formue.


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 8 av 22 artikler om Konkurransevirkemidler - Pris
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 3 av 17 artikler om Konkurrent
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 7 av 11 artikler om Markeder
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Fullkommen konkurranse (også kalt frikonkurranse eller perfekte markeder) er en markedsform der prisen fastsettes i samspill mellom tilbud og etterspørsel.

I et marked med fullkommen konkurranse, vil både vil etterspørselssiden bestå av et stort antall forbrukere som kjøper varer og tjenester utfra de behov som skal dekkes, sin inntektssituasjon og formue. På tilbudssiden i markedet vil det være mange “små” uavheng-ige tilbydere som selger homogene varer til forbrukerne. I et slikt marked vil «loven om tilbud og etterspørsel virke».

Markedsprisen i et slikt marked vil være markedets likevektspris.

Forutsetninger som må oppfylles for at vi skal ha et marked med fullkommen konkurranse:

  • Homogene varer (standardprodukter) – Varene som produseres i markedet er perfekte substitutter, slik at forbrukerne enkelt kan velge varer fra forskjellige produsenter om hverandre uten problemer. Varen må være en perfekt substitutt gjennom hele produktets levetid. For eksempel må en annen leverandør kunne reparere produktet uten kostnad for kunden dersom den opprinnelige leverandøren går konkurs, og kunden har fått garantier enten gjennom lov eller gjennom avtale.
  • Ingen har markedsmakt – Det må være mange uavhengige kjøpere og selgere på markedet, slik at ingen har en dominerende makt, verken på produsent eller detaljistsiden. Ved å anta at det er mange kjøpere og selgere i markedet samtidig, vil ingen enkelt kjøper eller selger være i stand til å dominere markedet og bestemme prisen. Den enkelte aktør i markedet vil derfor anta at prisen er gitt, og innrette sine kjøp og salg deretter.
  • Prisfaste kvantumstilpassere – Markedet består av små aktører, slik at hverken tilbydere eller etterspørrere kan påvirke prisen gjennom for eksempel å selge/kjøpe et større kvantum.
  • Transparent marked – Det er full informasjon om priser og andre forhold som påvirker tilbud og etterspørsel.
  • Ingen etableringhindringer – Det må være mulig for hvem som helst å etablere seg i markedet.
  • Fri prisdannelse – Det finnes ikke statlige inngrep i markedet via subsidier, skatter og avgifter. Det finnes heller ingen produsentsamarbeid, kartell avtaler eller lignende.
  • Ingen transaksjonskostnader – ingen kostnader ved å bytte kjøper/selger.
  • Profittmaksimering – Kjøper og selger innretter seg slik at henholdsvis nytten og fortjenesten blir størst mulig.

I et marked med fullkommen konkurranse vil hver enkelt tilbyr sin prissetting ha en bagatellmessig virkning på prisdannelsen på markedetsprisen. Den enkelte tilbuder går derfor ut fra at hans etterspørselskurve er vannrett, dvs. at han kan selge så mye han måtte ønske til den gjeldende pris. Vi kan derfor slå fast at det ikke har noen hensikt for den enkelte atomist å drive en selvstendig prispolitikk selv om de er i stand til det.

Setter atomisten en pris som avviker fra markedsprisen, får vedkommende ikke solgt en eneste enhet, idet kjøperne kan få kjøpt samme produkt billigere av en annen produsent. Det har heller ingen hensikt å ta en lavere pris, ettersom den enkelte tilbyder går ut fra at han kan selge alt han måtte ønske til den etablerte markedesprisen. Hvor mye tror du etterspørselen etter melk ville økt, hvis du som en liten landhandler satte ned prisen 30 øre pr. liter ? Forsvinnende lite.

I et homogent marked med fullkommen konkurranse har den enkelte tilbyder heller ikke noen grunn til å drive salgsinnsats, dersom dette ikke fører til endring i markedsformen. Begynner f.eks. en atomisk å reklamere, kommer dette alle tilbyderne til gode i like stor utstrekning som den reklamerende atomist. Reklame er derfor bare aktuell på bransjebasis i dette tilfellet.

Atomistens eneste virkemiddel vil være den solgte mengden. Vi sier derfor at atomisten er prisfast kvantumstilpasser.

I et marked med fullkommen konkurranse vil etterspørselskurven være vannrett i et enhetsdiagram. Grenseinntekten og  differanseinntekten vil derfor være lik prisen.

Så lenge den sist solgte enheten gir en omsetningsøkning som er større enn kostnadsøkningen, vil det lønner det seg for atomisten å utvide produksjonen og salget. I en homogent marked med fullkommen konkurranse vil atomisten derfor velge å øke produksjonen så lenge grensekostnaden er mindre enn grenseinntekten ( DK < PRIS) , og prøve å tilpasse tilbudet sitt til vinningsoptimal produksjonsmengde. Dvs. den produksjonsmengden hvor differansekostnaden (DK/DEk) er lik prisen. Atomisten kan bare forbedre resultatet sitt ved å øke salget eller ved å redusere kostnadene. Prisen kan han ikke gjøre noe med.Tegner vi også inn de totale enhetskostnadene (FEK+VEK) i enhetdiagrammet, slik vi har gjort med enhetdiagrammet under, vil nedre og øvre dekningspunkt være der TEK skjærer PRISEN (DEI). Det vil si det laveste og høyeste produksjonsmengden som gir atomisten overskudd. Så lenge produksjonsmengden/salget holder seg mellom nedre og øvre dekningspunkt tjener atomisten penger. I enhetsdiagrammet under er nedre og øvre dekningspunkt markert med et svart punkt, hvor TEK skjærer prislinjen. 

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Konkurransevirkemidler - Pris

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Rabatt og rabattpolitikkMonopol >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Pris (konkurransevirkemiddel)
  • Interne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Eksterne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Mål for prispolitikken
  • Prisdifferensiering
  • Prisstrategi og prispolitikk
  • Rabatt og rabattpolitikk
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Etterspørsel & priselastisitet
  • Priselastisitet
  • Tilbud
  • Markedslikevekt
  • Skift i tilbud og etterspørsel
  • Vinnings optimal produksjonsmengde
  • Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting
  • Du leser nå artikkelserien: Konkurrent

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Markedsform (markedsstruktur)Monopol >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Konkurrent (er)
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Konkurransefortrinn
  • Verdikjede
  • Konkurrentalyse («5 forces»)
  • Kundeverdi og kundeverdianalyse
  • Tiltakmatrisen (“dyktighet/viktighet” matrisen)
  • Konkurrentstrategiens forutsetninger og grunnlag
  • Konkurrentstrategi
  • Kostnadsleder strategi
  • Differensieringstrategi
  • Fokusering – nisjestrategier
  • Du leser nå artikkelserien: Markeder

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Markedsform (markedsstruktur)Monopol >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Marked
  • Primær-, sekundær- og tertiærnæring
  • Markedet for produksjonsfaktorer
  • Markedet for varer og tjenester
  • Forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse