Økologi

Økologi

Hva er økologi?

Wikipedia sier at økologi er:

«læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet»

Økologi er det vitenskapelige studiet av hvordan levende organismer og det omgivende
fysiske- og kjemiske miljø samvirker og danner komplekse nettverk og kretsløp.

Min definisjon er:

«Økologi er læren om hvordan sammenhengene i naturen påvirker hverandre»

Økologi handler om hvordan forhold i naturen forholder seg til hverandre, eller rettere sagt om samspillet (vekselvirkningen) mellom det levende og ikke-levende i naturen, hvordan disse forholdene påvirker hverandre og hvordan dette blir påvirket av endringer i miljøet. Vi kan dermed si at økologi er:

«Læren om samspillet i naturen og hvordan ulike arter forholder seg til hverandre og miljøet de lever i.»

Biotiske og abiotiske faktorer

Når vi skal studere dette samspillet kan vi dele naturen opp i den levende og ikke-levende delen.

De levende delene kalles biotiske faktorer og er alle de levende organismene slik som planter og dyr. De ikke-levende delene kalles abiotiske faktorer og er for eksempel temperatur, klima og vann. Disse utgjør det miljøet artene lever i.

Levende organismer (biotiske faktorer) er åpne systemer med strøm av stoff og energi og er i konstant forandring: vekst, utvikling, formering og nedbrytning, ulikt maskiner.

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss
Kjetil Sander

Kjetil Sander

Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.
& miljø)"}},{"@type":"ListItem","position":3,"item":{"@id":"https://estudie.no/okologi/","name":"Økologi"}}]},{"@type":"Article","@id":"https://estudie.no/okologi/#Article","url":"https://estudie.no/okologi/","inLanguage":"nb-NO","mainEntityOfPage":"https://estudie.no/okologi/#webpage","headline":"Økologi","description":"Læren om samspillet i naturen og hvordan ulike arter forholder seg til hverandre og miljøet de lever i.","articleBody":"Hva er økologi? Wikipedia sier at økologi er: «læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet» Økologi er det vitenskapelige studiet av hvordan levende organismer og det omgivende fysiske- og kjemiske miljø samvirker og danner komplekse nettverk og kretsløp. Min definisjon er: «Økologi er læren om hvordan sammenhengene i naturen påvirker hverandre» Økologi handler om hvordan forhold i naturen forholder seg til hverandre, eller rettere sagt om samspillet (vekselvirkningen) mellom det levende og ikke-levende i naturen, hvordan disse forholdene påvirker hverandre og hvordan dette blir påvirket av endringer i miljøet. Vi kan dermed si at økologi er: «Læren om samspillet i naturen og hvordan ulike arter forholder seg til hverandre og miljøet de lever i.» Biotiske og abiotiske faktorer Når vi skal studere dette samspillet kan vi dele naturen opp i den levende og ikke-levende delen. De levende delene kalles biotiske faktorer og er alle de levende organismene slik som planter og dyr. De ikke-levende delene kalles abiotiske faktorer og er for eksempel temperatur, klima og vann. Disse utgjør det miljøet artene lever i. Levende organismer (biotiske faktorer) er åpne systemer med strøm av stoff og energi og er i konstant forandring: vekst, utvikling, formering og nedbrytning, ulikt maskiner. Økologer ønsker å finne biotiske og abiotiske faktorer som påvirker mønstere. Mønstre kan være fra stor skala f.eks. endringer i skogstyper (kilometer-skala), til liten skala med endringer i moser og lav (meter - centimeterskala). Økologi kan også ses på som studier av variasjonen i arters og populasjoners antall og utbredelse, og årsakene til denne variasjonen. I økologien forsøker man altså å forstå hvordan populasjoner, arter og økosystemer påvirkes av miljøfaktorer, og å utlede «naturlover» som gjør det mulig å forutsi hvorledes en populasjon eller et økosystem vil utvikle seg i fremtiden. For eksempel trengs økologisk kunnskap for å forstå hvordan et varmere klima vil påvirke økosystemer, hvorledes jakt påvirker både arten som jaktes og andre arter (SNL). Økosystem Et økosystem kan defineres som: \"Et stykke avgrenset område, i form av natur og samfunn, hvor levende ting lever\" Et økosystem defineres som et utsnitt av biosfæren med stoffkretsløp og ikke-reversibel energistrøm. Ut fra denne definisjonen finnes det bare et økosystem: - Det globale som er kloden vi alle bor på og som kjennetegnes av å ha begrensede ressurser, hvor alt liv er avhengig av energi fra sola eller kjemisk energi. For å gjøre dette overordnede økosystemet mer studerbart og forståelig er det mer formålstjenlig å dele dette organismesamfunnet med ulike livløse faktorer i miljøet rundt seg opp i mindre deler og skille mellom: \tArter \tNæringskjeder \tNæringsnett \tKretsløp \tEnergistrømmer Arter Det finnes mange definisjoner av en art. En definisjon er at en art er en gruppe individer som parrer seg med hverandre, eller har potensial til å gjøre dette, og gir levedyktig avkom. Denne definisjonen passer ikke for arter som formerer seg vegetativt, ved apomiksis eller partogenese. En art kan være nødvendig for eksistensen av en annen art. En sjelden art betyr nødvendigvis ikke at den er utrydningstruet. En art kan være sjelden pga. endemisme eller at arten har habitatspesifisitet til et sjeldent forekommende habitat. Noen arter er økologisk viktige fordi de finnes i stort antall f.eks. dominerende arter i en skog. I et økosystem har de ulike artene ulike roller. Grønne planter som danner næring gjennom fotosyntesen kalles produsenter. De som spiser andre organismer kalles forbruker. Det kan deles inn i ulike nivåer ut fra hva de spiser, førsteforbruker spiser produsentene, andreforbrukerne spiser førsteforbrukerne, og tredjeforbrukerne spiser andreforbrukerne. Dette mønsteret finner du illustrert under i forbindelsen med næringskjeden. I tillegg har vi nedbrytere som er organismer som bryter ned døde planter og dyr, nedbryterne er bakterier, sopp og små dyr, samt kontrollarter sørger for transport av energi og næring i næringsnettene. Nøkkelarter er planter, herbivore eller karnivore dyr som opprettholder strukturen og diversiteten i samfunnet og har stor betydning for et økosystem. Nøkkelarter er arter som setter sitt preg på hele samfunnet og bestemmer funksjon, struktur og sammensetning av økosystemet. Hvorfor blir en art en nøkkelart ? En nøkkelart behøver nødvendigvis ikke å være den mest vanlige arten i samfunnet. Ulv er en nøkkelart som påvirker tilgjengeligheten av ressurser for andre dyr, kråkefugl, rev og insekter. Det samme gjelder løver på savanner i Afrika. Dominante arter er de som er mest vanlige. Dette kan være trær som skaper skygge og mikrohabitater f.eks. hull i trestammer. Andre eksempler er korallrev gir opphold og skjulested for en rekke fisk og andre marine organismer. Dominante arter kan utkonkurrerer andre arter. Næringskjede En næringskjede handler om: \"Hvilke arter som spiser hverandre\" Illustrasjonen viser to eksempler på næringskjeder. To ulike eksempler på næringskjeder. Fra: https://commons.wikimedia.org Næringsnett Næringsnett vil si flere næringskjeder som er knyttet sammen. Næringskjedene viser bare en linje av hvem som spiser hva, men det er jo ikke slik i virkeligheten at en art kun spiser én art og blir spist av én art. For å vise dette kan vi bruke et næringsnett som viser mer utfyllende hvordan dette foregår. Næringsnett - flickr.com Kretsløp Alt i naturen er en del av et kretsløp. Alt i nautren henger sammen på en måte. Eksempler på kretsløp i naturen kan være karbonkretsløpet, nitrogenkretsløpet og vannkretsløpet. Karbonets kretsløp Nitrogenets kretsløp Energistrømmer Gjennom økosystemene er det strømmer (flukser, mengde som passerer areal- og tidsenhet) av stoff og energi, og lav konsentrasjon av en komponent kan skyldes høy fluks. Det levende liv er energiforbrukende systemer som dissiperer energi for å kunne opprettholde sin kompleksitet og unngå økning i entropi. Respirasjon gir energi som tapes som varme som avgis til verdensrommet, men det er stadig ny energitilførsel fra sola som gir energi til livet på jorda. Energien blir ikke resirkulert. Eksempler på energistrømmer er: Fotosyntesen: 6CO2 + 6H2O + energi (sollys) - CO6 - H12O6 +6O2 Respirasjon: C6H12 + 6O2 - 6CO2 + 6H2O + energi Biotop / habitat Leveområdet for en organisme kalles biotop eller habitat. Et habitat er en del av biosfæren hvor en organisme kan leve midlertidig eller permanent. Et habitat har fysiske og biotiske egenskaper og er ofte karakterisert av den dominerende form for vegetasjon. Gode habitat gir økt overlevelse, mens marginale habitat gir færre avkom. Naturlig seleksjon påvirker atferd og valg av habitat. Eksempler på et habitat er en innsjø, en barskog, ei myr, en mudderflate eller barken på et tre. I mindre skala dannes  mikrohabitater. Økologisk nisje En nisje er en del av omgivelsene. Ifølge Evelyn Hutchinson er en nisje et flerdimensjonalt ressursrom. En økologisk nisje er summen av alle abiotiske og biotiske komponenter som en art er avhengig av for å kunne overleve og reprodusere seg. En økologisk nisje er en samling faktorer (ressurser og miljø) som en art har tilpasset seg til. Ifølge G. E. Hamilton er dette en multidimensjonal nisje bestående av kjemiske, fysiske og biologiske faktorer. Det er overlapp mellom nisjer som kan gi rom for sameksistens av mange arter. Nisjen omfatter også hva artene spiser. Generalister spiser mange forskjellige byttetyper, har store nisjebredder og kan raskt tilpasse seg endringer i matveien, mens spesialister er tilpasset en smal nisje. Nisjedimensjonene har biotiske og abiotiske faktorer. Artene har ressursbehov og tålegrenser. Fundamental nisje er det området en art inntar uten påvirkning og konkurranse fra andre arter. Realisert nisje er nisjen en art inntar når den må konkurrere med andre arter. Hvis det er få arter i et område fører dette til mindre konkurranse og større realisert nisje. Nisjene kan være små eller store. Konvergent evolusjon viser hvordan arter som finnes i samme nisje blir seende like ut. Pingviner i Antarktis og polarlomvi i Arktis har mange likhetstrekk fordi de har samme nisje. Det er flere eksempler på dette i Antarktis versus Arktis: sørjo og polarjo, albatross og havhest, leopardsel og isbjørn, samt elefantsel og hvalross. En økoton er en overgangssone hvor hvor to eller flere habitater møtes og alle nisjene møtes. Dette gir kanteffekter og plass til arter fra begge økosystemene og for arter som bare kan leve i overlappsonen. F.eks. overgangen mellom jordkanter langs dyrket mark og skog. Biologisk mangfold Biologisk mangfold er en samlebegrep for all verdens plante- og dyreliv. Omfatter både arter og genetiske variasjonene innenfor hver art. Mesteparten av det biologiske mangfoldet finnes i tropiske strøk. Rundt halvparten av jodens arter holder til i regnskogene. I Norge har vi f.eks. 1 500 viltvoksende plantearter, mens Ecuador har 20 000 viltvoksende plantearter. Største trusselen mot biologisk mangfold er menneskene og menneskenes bruk av ressursene. Hvorfor ta vare på enkeltarter? \tKan ta vare på viktige gener som er nødvendige i fremtiden \tKan være en del av livs- eller næringskjeder som forrykkes når arten forsvinner Suksesjon Suksesjon er vekst, utvikling, modning og reproduksjon og suksesjonen er retningsbestemt og til en viss grad forutsigbar (prediktert). Suksesjon er samfunnsutvikling, en sekvens av invasjon av nye arter og erstatning av andre arter. De første er koloniseringsarter og deretter følger suksesjonsstadier. Primær suksesjon gir endringer i artssammensetning i habitater hvor det tidligere ikke har vært organismer f.eks. bart fjell, sanddyner, vulkanske øyer, etter vulkanutbrudd, samt ved isbrefronten hvor breen trekker seg tilbake. Områder for primær suksesjon gir ekstreme betingelser og utviklingen skjer sakte i starten. Ved primær suksesjon starter de økologiske prosessene. Det finnes ingen frøbank og frø og sporer kommer inn fra omgivelsene omkring via vind, fugler og andre dyr. Kortlivete r-selekterte opportunister åpner veien for andre arter. Sekundær suksesjon er rekolonisering etter forstyrrelser. Sekundær suksesjon er forandring i artssammensetning som finner sted etter at en forstyrrelse har fjernet deler av vegetasjonen. Frø kommer fra frøbank i jorda, med vind eller med fugler. Fra gammelt jordbrukslandskap som ikke lenger blir brukt forsvinner slåttengene og kulturlandskapet gror igjen med einstape, bjerk, osp, vier, bringebær og etter hvert vil gran etablere seg og skygge vekk de andre artene. Skogbrann, trær som faller ned i en skog og gir en lysåpning og muligheter for reetablering. Reetablering kan skje fra røtter, jordstengler, frø- og sporebank i jorda. I skog kan det skje mikrosuksesjon i små ledige gap i vegetasjonen. Nedbrytning Nedbrytning vil si omsetning av organisk stoff fra dødt strøfall og døde organismer. Detrivore invertebrater og saprofyttiske sopp og bakterier utgjør et habitat med nedbrytningssuksesjon. Nedbrytningshastigheten er avhengig av nitrogeninnholdet og kan også skje ved fotooksidasjon. Det kan også skje selvnedbrytning (autolyse). Landskap og biomer Et landskap er et stort område bestående av forskjellige økosystemer. Biomer er hovedtyper av økosystemer som omfatter store geografiske regioner. Tundra, taiga, barskog, temperert regnskog, temperert løvskog, tempererte grassletter, tropisk regnskog, savanner, chaparral og ørken er eksempler på biomer. Biomer er et stort område med relativt likt klima, plante- og dyreliv. Biomene tilsvarer omtrent klimasonene og klimaregionene bestemmes ut fra middeltemperatur, nedbør, hav og havstrømmer, vindretning og relativ fuktighet. Minimumstemperaturen er den enkeltfaktoren som er mest begrensende for planters utbredelse. Klimaregioner bestemmes ut fra middeltemperatur, nedbør, hav og havstrømmer, vindretning og relativ fuktighet. Minimumstemperaturen er den enkeltfaktoren som er mest begrensende for planters utbredelse. Eksempler på klimasoner er: \tPolar - Lav temperatur, humusrik jord, permafrost og solifluksjon. \tBoreal - Kald sommer, lang vinter, podsol, råhumus og barskog. \tKontinental - Kald vinter, varm sommer, steppe og ørken. \tKald temperert - Kald kort vinter og løvfellende trær. \tVarm temperert - Sommerregn. \tMiddelhavsklima - Vinterregn, varm tørr sommer, sklerofyllarter og frostfølsomme planter. \tTropisk/ekvatorial - Eviggrønne tropiske regnskoger, mangler årstidsveksling og savanner. Økologiske fagområder Økologi er en kvantitativ kompleks vitenskap som omfatter atferdsbiologi, fysiologi, evolusjon og genetikk. Faglige retninger innen økologien er: \tPopulasjonsøkologi - Om populasjonene og deres økologi, om populasjonstetthet, fødselsrate og livslengde. \tOrganismeøkologi - Om artenes morfologi, atferd og fysiologi tilpasset det ytre miljø. \tSamfunnsøkologi - Interaksjoner mellom arter og samfunn. Et samfunn består av alle artene i et miljø, som igjen består av mange populasjoner. \tSystemøkologi - Prosessene energistrøm, resirkulering og kretsløp. \tLandskapsøkologi - Geografiske områder og deres økosystemer. Globalt og regionalt menneskeskapt mønster. Kilder: \thttps://no.wikipedia.org/wiki/økologi \thttps://snl.no/økologi \thttp://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/okologi/okologi.pdf","keywords":"Økologi, ","datePublished":"2021-06-17T01:30:56+02:00","dateModified":"2022-06-07T10:10:27+02:00","author":{"@type":"Person","name":"Kjetil Sander","description":"Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.","url":"https://estudie.no/author/kjetil-sander/","sameAs":[],"image":{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/litespeed/avatar/0065bd90e1fa16a4884de94f3535d816.jpg?ver=1670268185","height":96,"width":96}},"editor":{"@type":"Person","name":"Kjetil Sander","description":"Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.","url":"https://estudie.no/author/kjetil-sander/","sameAs":[],"image":{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/litespeed/avatar/0065bd90e1fa16a4884de94f3535d816.jpg?ver=1670268185","height":96,"width":96}},"publisher":{"@id":"https://estudie.no#Organization"},"image":[{"@type":"ImageObject","@id":"https://estudie.no/okologi/#primaryimage","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/okologi-1200x900.jpg","width":"1200","height":"900"},{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/okologi-1200x720.jpg","width":"1200","height":"720"},{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/okologi-1200x675.jpg","width":"1200","height":"675"},{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/naringskjede.gif","width":399,"height":606},{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/naringsnett.gif","width":635,"height":430},{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/karbon-kretslop.gif","width":848,"height":519},{"@type":"ImageObject","url":"https://estudie.no/wp-content/uploads/nitrogen-kretslop.gif","width":778,"height":553}],"isPartOf":{"@id":"https://estudie.no/okologi/#webpage"}}]}]