Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 4 av 6 artikler om Den industrielle revolusjonen

    Denne artikkelen er del 7 av 14 artikler om Norsk økonomi

Den andre industrielle revolusjon er en betegnelse brukt om endringer som skjedde i en rekke industrialiserte land fra seint 1871 til 1914.

I 1871 vant Tyskland den fransk-prøyssiske krigen og det industrialiserte området Lorraine ble en del av Tyskland. Krigen økte satsingen på utviklingen av ny teknologi. Revolusjonen sluttet i 1914, da den første verdenskrigen innledet en ny tid der den teknologiske utviklingen utelukkende ble brukt til krigføring.


Radikale innovasjoner

Den andre industrielle revolusjon var basert på de teknologiske gjennombruddene kom som et resultat av oppfinnelsen av elektrisitet. Andre banebrytende oppfinnelser fra den andre industrielle revolusjonen er telegrafen, telefonen, eksplosjonsmotoren og bilen. Utnyttelsen av elektrisiteten ble på mange måter et symbol, slik som dampmaskinen hadde blitt det under den første industrielle revolusjon.

Perioden var også preget av serie- og masseproduksjon, og det kom ny industri og nye produksjonsmåter, deriblant fremstilling av stål og kunstige fargestoffer. I denne nye industrien foregikk produksjonen i store enheter med flere tusen ansatte. Store fabrikker med et stort antall mennesker skapte grobunn for fremveksten av den moderne arbeiderbevegelsen. Man fikk organisering av streiker, og etter hvert bedre arbeidsforhold (Wikipedia).

Ved at vi nå begynte å ta i bruk høyspent elektrisitet som energikilde i industri og samfunnsliv fikk vi en eksplosiv utvikling i såvel næringslivet som samfunnet. Elektrisiteten førte samtidig til at nye produkter ble framstilt ved  lektrometallurgiske og elektrokjemiske prosesser, som aluminium og kunstgjødsel.

Disse endringene gjorde at jernbanen kunne bli rimeligere slik at arbeiderklassen kunne benytte seg av transporten. Kvaliteten på transportmidlene økte, og det ble bygget toglinjer og varetransport til havs.

Den andre industrielle revolusjon skjedde over en kortere periode og i større grad samtidig i de ulike landene, ettersom de nye oppfinnelsene for praktisk bruk av elektrisiteten raskt ble spredt og tatt i bruk (SNL).

Myndighetene iverksatte tiltak som fremmet levevilkårene i byene. Man fikk bedre arbeidsvilkår og flere velutdannede arbeidere.

Revolusjonen førte til fremvekst av nye markeder og institusjoner som bygget opp om den nasjonale industrien. Under den andre industrielle revolusjonen var det en sterk utvikling innen kjemisk-, elektrisk-, olje-, og stålindustri. Masseproduksjon av forbruksvarer var også utviklet i denne tiden.

Papirindustrien vokser opp

I 1890-årene gjorde Norge et nytt sprang frem mot industrisamfunnet. Da ble grunnlaget lagt for en celluloseindustri med papir som siste produksjonsledd. Fremstillingen av sulfat- og sulfittcellulose ble først konsentrert til Glommavassdraget. Borregaard i Sarpsborg, grunnlagt i 1889 med britisk kapital, var alt i 1899 landets største industrivirksomhet med over tusen arbeidere.

Vannkraft blir Norges store satsningsområde

På grunn av Norges naturgitte naturressurser, med hundrevis av store fossefall lokalisert i alle landets fjell og daler, var det naturlig for landet på slutten av 1800-tallet å begynne å investere i og satse på utvikling av vannkraften i Norge. Norge begynte derfor å utnytte vannkraft for å produsere elektrisitet på slutten av 1800-tallet.

En egen lov sørget for at vannkraften ble bygd ut av private, mens selve vannkraftressursen forble i offentlig eie. Som følge av dette ble det etablert flere industribedrifter. 

Industrialiseringen stimulerer urbaniseringen

Industrireisingen fram til 1905 foregikk mange steder i landet, men med tyngdepunkt i og rundt hovedstaden, i Østfold og rundt Drammen, i Grenland og i de største byene. Etter unionsoppløsningen kom nye industrigrener til, spesielt kraftkrevende industri som ble lagt nær store fosser – i Rjukan, på Vestlandet og andre steder.

Det ble skapt flere lokalsamfunn der industrien helt eller delvis dominerte, i Rjukan og Årdal, langs Drammenselva og i større byer som Sarpsborg og Stavanger. 

Nye typer industrialiserte produkter

Nye typer maskiner, produkter og produksjonsteknikker kom til å prege det framvoksende industrisamfunnet. Viktigst var

  • dampmaskiner til drift av jernbane, skip (inkludert isbrytere) og industri
  • redskaper i jordbruk og fiskeri: slåmaskiner, såmaskiner, treskemaskiner, ploger i jern, fiskeredskaper
  • treforedling som tresliperier, tremasse- og cellulosefabrikker og trevarefabrikker (ferdighus, møbler etc.)
  • rotasjonspresse til produksjon av aviser, tidsskrifter og bøker
  • tekstiler fra spinne- og vevemaskiner, etter hvert konfeksjonsindustri
  • jern og stål til konstruksjon av skip, bygninger og broer og til spiker og hesteskosøm
  • murstein fra teglverk
  • forbruksvarer som øl, tobakk, fyrstikker og hermetikk (især fisk)
  • telegraf, telefon og belysning

Den industrielle revolusjonen kom til Norge for fullt først i denne tiden, med industri som ble bygd opp med grunnlag i vannkraft.

Elkem

Elkem ble etablert i 1904 for å utnytte norsk vannkraft i industriell sammenheng. Den drivende kraft bak opprettelsen var Sam Eyde. Den første saken han begynte med var kvelestoffsaken. Da dette prosjektet kom frem til en visst stadie, ble det naturlig å skille prosjektet ut i form av et eget selskap, Norsk Hydro.

Dette skulle etter hvert vise seg å bli en vanlig måte for Elkem å jobbe på. Bedriften definerte seg som en innovasjonsbedrift med det formål å få etablert nye bedrifter på det kraftkrevende område. Bedriften bygget opp et forskningsmiljø på det elektrokjemiske og elektrometallurgiske område. Finansielt representerte også Elkem noe spesielt idet de kom til å operere som et ventureselskap (norges første). Fortjenesten tok de inn ved salg av aksjer i de selskaper som var blitt ført frem til lønnsom drift. Elkem lyktes således for en tid å fungere som en forskningsbasert innovasjonsbedrift. Situasjonen under 1. verdenskrig med høykonjunktur og tekniske utfordringer på grunn av råstoffmangel synes å ha vært gunstig for Elkem.

I 1922 lyktes det Elkem å tilpasse Søderberg – elektroden til elektrolytisk fremstilling av aluminium. Elektroden ble det sentrale elementet i fremstillingen av Tyskland – Hole – ovnen for elektronisk smelting av råjern, og den første Tyskland – Hole – ovnen kom i drift ved Christiania Spikerverk i 1925. Elektroden regnes forøvrig som et av de mest vellykkede forskningsbaserte innovasjoner i norsk industrihistorie. Rettigheten til å benytte seg av elektroden ble solgt over hele verden og var i mange år Elkem sin finansielle basis.

Norsk Hydro

Norsk Hydro ble etablert i 1905 av Elkem ved hjelp av utenlandsk kapital, og etableringen ble raskt et synlig eksempel på vitenskapens potensial. Hydro var de første som klarte å fremstille en kommersiell utnyttbar metode for å binde luftens kvelestoff, en teknologi som ble brukt for å fremstille kunstgjødsel. Det skulle imidlertid raskt vise seg at Hydros metode for å binde luftens kvelestoff ville møte konkurranse, og når freden etter 1. verdenskrig kom viste det seg at tyskerne lå langt foran på dette området. Hydro valgte å satse på en offensiv strategi, og etablerte et større forskningslaboratorium i 1919 for å ta igjen tyskernes forsprang. Det viste seg imidlertid at satsingen var forgjeves. I 1927 måtte Hydro strekke våten og inngå avtale med I.G. Farbenindustrie som hadde Haber – Bosch – patentet. I.G. Fabenindustrie kom inn med en eierandel på 25% i Hydro, og Hydro fikk i oppdrag å produsere I.G. Fabenindustries patenter og selge dem gjennom I.G. Gabenindustries salgsorganisasjon.

I 1930 ble det dannet et kvelestoffkartell, DEN (Deutschland – England – Norwegen), som delte verdensmarkedet mellom seg. Den viktigste grunnen til at kartellet ble opprettet var at I.G. Fabenindustrie ønskte å dominere bransjen ved å beholde og videreutvikle det vitenskapelig – tekniske forsprang man hadde. Det lyktes de med. Hydros forskningslaboratorium ble av samme grunn nedlagt, og forskningen ble innskrenket til produksjonær forskning og flyttet til produksjonsstedet.

Vitenskapelig forskning

I perioden etter århundreskiftet ble vitenskapen, dvs. naturvitenskapen, sett på som et at de viktigste virkemidlene for å modernisere samfunnet. Kilden til fornyelsen eller innovasjonen kom til å ligge i kontakten mellom grunnforskningen og den anvendte og produksjonsnære forskning i industrien. Denne perioden som strekker seg fra 1875, ble ofte kalt «den annen industrielle revolusjon».

Det var her snakk to forskjellige syn, og uenigheten gikk først og fremst ut på hvordan forskningen og produktutviklingen skulle foregå. Enkelte forsvarte det som mange kaller «den lineære modellen», mens andre hevdet at det var den produksjonsnære forskningen i industrien som gav best resultater.

«Den lineære modellen»

Den lineære modellen går ut på at den egentlige fornyelsen har sitt utspring i en uavhengig grunnforskning. Grunnforskningens funn kan så gjøres anvendelige gjennom anvendt forskning, utvikling og produksjon. Det er grunnforskeren som er innovasjonens kilde og den egentlige initiativtager.

Det er i dag enighet om at den lineære modellen, som forutsetter den autonome naturvitenskapsmann som innovasjonens kilde og den egentlige modernisator, har lite med virkeligheten å gjøre. Ofte er det imidlertid slik at ideer eller prosesser som er utviklet innenfor industrien, kan forbedres eller videreutvikles på grunnlag av grunnforskerens vitenskapelige klargjøring av prosessen.

Industribasert forskning

Det andre synet gikk ut på at forskningen burde foregå mer på industriens eller produksjonens premisser. Det var ikke den grunnleggende kunnskapsproduksjon som ble satt i sentrum, men forskningens potensial i å videreutvikle den allerede eksisterende teknologien. Mange av de industrielle laboratoriene var rene testlaboratorier for rutinemessig testig. Mye av dette kan knapt kalles «forskning». Man kan imidlertid snakke om et gjennombrudd for et vitenskapelig ideal ved at det ble benyttet en systematisk og saklig tilnærming av problemene.

De to strategiene reflekterer som vi har sett, to forskjellige syn på koblingen mellom vitenskap og teknologi. På den ene siden har vi det syn som knytter teknologiutviklingen til de vitenskapelige funn, representert med utsagnet: « Det er vitenskapen som fornyer teknologien. Teknologiske fremskritt har sitt utgangspunkt i vitenskapelige funn». På den annen side står det syn som setter teknologien i sentrum, med vitenskapen og grunnforskningen, som et hjelpemiddel blant mange andre.

Den annen industrielle revolusjon med den nye, vitenskapsbaserte teknologi betegnet et teknologisk systemskifte. Muligens kan man snakke om flere nye systemer. Den norske industristrukturen med de mange små enheter og den mangelfulle utbygging av institusjoner for anvendt vitenskap gjorde at Norge generelt sto svakt rustet til å utnytte, og være med på å utvikle, de nye teknologiske systemer.

På den annen side hadde vi vannkraften, og fordi elektrisitet var den kanskje viktigste grunnstein for de nye systemene, var iallfall en viktig forutsetning på plass.

Krise i den forskningsbaserte industrien

Hele mellomkrigstiden var det en klar oppfatning både hos myndighetene og i industrien, at den elektrisitetsbaserte og kraftkrevende industrien hadde gode utviklingsmuligheter i Norge. Noe de kratige investeringene i kraftmaskiner i perioden 1914 – 1930 vitner om. Selv om Norge manglet et storborgerskap med et finansieringssystem i rygget, fikk Norge en industrialiseringsboom basert på fossekraft. Norske fosser ble raskt et spekulasjonsobjekt, og i en periode var de norske kraftstasjonene verdens største. Det spesielle med investeringsbølgen var at det meste av initiativet kom fra utlandet med utenlandsk kapital. Alle ønskte at denne forskningsintensive næringen skulle utvikle en selvstendig kunnskapsproduksjon. D.v.s. bli i stand til å utvikle egne produkter som baserer seg på egne forskningsresultater.

Dette slo feil. Mens andre europeiske land hadde et stort eksportoverskudd på slik industriprodukter, ble norsk utvikling preget av store importoverskudd. Selv om Norge i begynnelsen klarte å utvikle ny kunnskap, klarte vi ikke å konsolidere og dermed beholde det teknisk – vitenskapelige forspranget vi hadde opparbeidet oss. Vi fant kort sagt ut at det var lettere å kjøpe seg inn i ny teknologi, enn å utvikle den selv. Den industrien som ble satt i gang i Norge ble derfor i stadig større grad preget av lisensbasert produksjon. Tendensen i mellomkrigstiden går klart i retning av at den utenlandske eierandelen i norsk næringsliv øker pararrelt med at vi gir opp den risikofylte kunnskapsproduksjonen og baserer oss på utenlandske lisenser. Dette medførte at det lille forskningsmiljøet som fantes i Norge i mellomkrigstiden nærmest gikk i «dvale».

Årsaken til at den store strategi for å lage en selvstendig kunnskapsproduserende elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri slo feil er flere. Vi viktigste årsakene ligger imidlertid i at den norske industristrukturen var for dårlig tilpasset en slik strategi, og at det vitenskapelige miljøet i Norge var for dårlig. I tillegg hadde strategien i seg selv sine svakheter. Den lineære modellen var rett og slett for enkel. Selv om praksis viste at man også tok hensyn til den kompliserte virkelighet, hadde man generelt en dårlig forståelse av hvordan koblingen mellom vitenskap og teknologi fungerer. Det kunne kanskje ha gått annerledes om det ikke hadde blitt økonomisk krise og hvis ikke staten hadde trukket seg tilbake.

Den mindre spektakulære og mindre bevisst koordinerte strategi med å satse på en produksjonær forskning og utviklingsvirksomhet viste seg å være en langt mer effektiv strategi under de rådende omstendighetene.

Konsekvenser av den 2. industrielle revolusjonen

  • Nasjonale prosesser for industrialisering
  • Sterk politisk beskyttelse, hvor blant annet bankvesenet bidro til industrialisering for å få opp og frem egne nasjonale bedrifter
  • Kopierte først England, men etter hvert utviklet man egne komparative fortrinn(noe man gjør bedre enn andre), som for eksempel: 
    – Tyskland – kjemisk industri.
    – USA – mekanisk industri
  • Store krav til kapitalinvestering 
  • Flere investorer slo seg sammen for å skape en bedrift (aksjeselskap)
  • Stordriftsordeling, hvor man har en bedrift man investerer masse penger i. Jo flere tekstiler man produserer, jo billigere blir hver enhet å produsere. Dette gjaldt spesielt for USA (big business). Vertikal og horisontal integrasjon, ikke lenger spesialisering.
  • Administrative hierarkier med profesjonelle ledere på alle nivåer
  • USA og Tyskland ble større enn England. Gikk forbi England som en økonomisk stormakt fordi de hadde nyere teknologi, større bedrifter og unngikk feilene England tidligere hadde gjort (bedriftenbi.no).

Bedriftsmessige endringer

1. Industrielle revolusjon2. Industrielle revolusjon
Små, spesialiserte bedrifter med liten fortjeneste.«Big business», integrasjon, oligopolistisk og store bedrifter uten spesialisering.
Hard konkurranse, «den usynlige hånd»Bedrifter utkonkurrert gjennom «den synlige hånd»
Fabrikken = BedriftenAksjeselskap, med administrative hierarkier.
Entreprenørbedrifter, partnerbedrifter og familiebedrifter.Flere velutdannede arbeidere  Bedre arbeidsforhold.
Ufaglærte arbeidere med dårlige arbeidsforhold. 

Kilde: http://www.bedriftenbi.no/de-tre-industrielle-revolusjonene/

Kilder:

  • https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/teknologi-og-okonomi/1404-en-norsk-okonimisk-take-off.html
  • https://snl.no/Norsk_historie_fra_1815_til_1905
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Industrialiseringen_i_Norge
  • https://www.nrk.no/dokumentar/xl/okonomisk-historie-1.12380158
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_historie
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Den_industrielle_revolusjon
  • https://snl.no/den_andre_industrielle_revolusjon
  • http://www.bedriftenbi.no/de-tre-industrielle-revolusjonene/
Du leser nå artikkelserien: Den industrielle revolusjonen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Den første industrielle revolusjonDen tredje industrielle revolusjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk utvikling i følge Schumpteter sin bølgeteori
  • Fire industrielle revolusjoner
  • Den første industrielle revolusjon
  • Den andre industrielle revolusjon
  • Den tredje industrielle revolusjon
  • Industri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjon
  • Du leser nå artikkelserien: Norsk økonomi

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Norsk økonomi 1850 – 1900Norsk økonomi 1900 – 1930 >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Norsk økonomi – fra år 1350 til 2000
  • Norsk økonomi før 1350
  • Norsk økonomi 1350 – 1537
  • Norsk økonomi 1537 – 1800
  • Norsk økonomi 1800 – 1850
  • Norsk økonomi 1850 – 1900
  • Den andre industrielle revolusjon
  • Norsk økonomi 1900 – 1930
  • Norsk økonomi 1930 – tallet
  • Norsk økonomi 1940 – tallet
  • Norsk økonomi 1950 – 1960 – tallet
  • Norsk økonomi 1970 – tallet
  • Norsk økonomi 1980 – tallet
  • Norsk økonomi 1990 – tallet