Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

    Denne artikkelen er del 2 av 7 artikler om Emosjoner (følelser)

agenturer.no

I litteraturen er skillet mellom begrepene emosjoner, sinnstemning og affekt uklart. Det kan derfor være vanskelig å få oversikt over hva disse begrepene egentlig innebærer. For å få et grovt bilde av hvilket begrep som er hva kan man rangere dem ut fra hvor spesifikke de er.

Affekt

Hvis vi tenker oss en pyramide vil affekt være det nederste og grunnleggende trinnet. Batson m.fl. (1992) hevder at av affekt, sinnsstemning og emosjon er affekt den mest
generelle tilstanden. Affekt har valens (positiv eller negativ) og intensitet (svak eller
sterk). Affekt avslører preferanse, ved å informere individet om hva det verdsetter mest.
Endring fra en mer verdsatt til en mindre verdsatt tilstand følges av negativ affekt,
endring motsatt vei følges av positiv affekt. Uten preferansene som reflekteres av positiv
og negativ affekt ville de erfaringer man gjør oppleves som nøytralt grå. Tilsynelatende
har man en innebygget preferanse for positiv affekt, i forhold til negativ affekt.

Sinnsstemning

Sinnsstemninger, som kan betraktes som det neste og mellomste trinnet i pyramiden, er en spesifikk affektiv tilstand. Sinnsstemninger induseres av behagelige eller ubehagelige opplevelser, eller av at man trekker positive eller negative erfaringer frem fra
hukommelsen (Clark og Isen, 1982). Sinnsstemninger involverer altså, i likhet med
affekt, valens og intensitet. Men i motsetning til affekt involverer sinnsstemninger også
en mer eller mindre velformulert oppfatning av hvorvidt det er sannsynlig at man
kommer til å oppleve nytelse eller ubehag (altså positiv eller negativ affekt) i fremtiden.
Sinnsstemninger tar kun for seg den delen av denne oppfatningen som er utsatt for
relativt midlertidige svingninger. Den midlertidige endringen i forventningen om fremtidig nytelse eller ubehag, kombinert med den affektive tilstanden som denne forventningen utløser i øyeblikket, utgjør sinnsstemningen.

Emosjoner

Sinnsstemninger skiller seg fra emosjoner, som kan betraktes som toppen av pyramiden, blant annet ved at de er mer avdempet og varer lengre enn emosjoner (Goleman 1997).

For eksempel er det svært sjeldent at man føler sinne hele dagen, men det er derimot vanlig at man kan være i en gretten eller irritert stemning, som kan føre til at man opplever kortvarige utbrudd av sinne. Dette underbygges av Power og Dalgleish (1998), som hevder at sinnsstemninger er tilstander der visse emosjonsrelaterte evalueringer har større sannsynlighet for å inntreffe. Sinnsstemninger kan altså betraktes som midlertidige endringer i hvordan man ser på verden, som endrer sannsynligheten for at visse emosjoner oppleves.

Videre nevner Power og Dalgleish (1998) begrepet disposisjon, som reflekterer en mer
permanent sannsynlighet for å foreta evalueringer forbundet med visse emosjoner. Ulike mennesker har ulike temperament, noe som gjør at ulike mennesker er tilbøyelige til å vekke til live bestemte emosjoner og sinnsstemninger. For eksempel kan ett menneske
være melankolsk og trist som person, mens et annet menneske kan ha en mer munter
personlighet (Goleman, 1997).

Sinnsstemninger og emosjoner skiller seg ytterligere fra hverandre ved at mens sinsstemninger reflekterer en endring i forventningen om den generelle sannsynligheten for positiv eller negativ affekt i fremtiden, reflekterer emosjoner eksistensen av et spesifikt mål eller av en oppfattet endring i ens relasjon til et spesifikt, nåværende mål.

Emosjoner har nemlig en kognitiv komponent, i motsetning til sinnsstemninger. I tråd med dette er emosjoner nært knyttet til spesifikke adferdstyper, noe som innebærer at emosjoner kan avbryte nåværende adferd og resultere i adferd som er rettet mot et annet mål (Clark og Isen, 1982). Sinnsstemninger skiller seg også fra emosjoner ved at de ikke er knyttet til et spesifikt objekt (Planalp, 1999). 

Men selv om emosjoner og sinnsstemninger er forskjellige på mange områder kan de ikke skilles helt fra hverandre. Sinnsstemninger og emosjoner inntreffer ofte samtidig, fordi de betingelsene som utløser emosjonene også kan utløse en sinnsstemning. For eksempel kan emosjonen sinne inntreffe hvis man opplever at man blir urettferdig behandlet, og den samme hendelsen – i tillegg til emosjonen – kan også utløse en negativ sinnsstemning (Clark og Isen, 1982).

Kilder:

  • Batson, C.D, Shaw, L.L., Oleson, K.C. (1992) Differentiating Affect, Mood and
    Emotion: Toward Functionally Based Conceptual Distinctions. Fra Clark, M.S (1992)
    Emotion: Review of Personality and Social Psychology. Sage Publications, Inc.
  • Clark, M.S. og Isen, A.M. (1982) Toward understanding the relationship between feeling
    states and social behavior. Fra Hastorf, A.H. og Isen, A.M. (1982) Cognitive social
    psychology. Elsevier North Holland, Inc., New York
  • Planalp, S. (1999) Communicating emotion: social, moral and cultural processes.
    Cambridge University Press, New York
  • Goleman, D. (1997) Emosjonell intelligens – å tenke med hjertet. Gyldendal Norsk
    Forlag
  • Power, M. og Dalgleish, T. (1998) Cognition and emotion: From order to disorder.
    Psychology Press Ltd, Publishers
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Emosjoner (følelser)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Emosjoner (følelser)Emosjonelle reaksjoner – hvilke følelser har vi og hvordan reagerer vi? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Emosjoner (følelser)
  • Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt
  • Emosjonelle reaksjoner – hvilke følelser har vi og hvordan reagerer vi?
  • Emosjonsprosessen
  • Emosjonell dissonans og emosjonell ambivalens
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Reklame spiller i økende grad på følelser