Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 14 av 18 artikler om Filosofi & vitenskap
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 9 av 23 artikler om Forskning og metodelære
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på):

  1. Analytiske perspektiv – virkeligheten stueres etter objektive kriterier (hypotese-deduktive studier)
  2. Aktør perspektivet – virkeligheten studeres etter subjektive kriterier (induktive studier)
  3. System perspektiv – virkeligheten ses på som et system (induktive og deduktive studier)

Forskjellen mellom perspektivene kan sammenfattes slik:

Det analytiske perspektiv (positivisme)

Virkeligheten = Summen av delene

Det analytiske perspektiv er ren positivisme, og går i følge den kjente vitenskapsteoretikeren Karl Popper (1981) ut på å;

“undersøke om empiriske observasjoner avviker fra uttrykte ideer og teorier.”

Positivismens utgangspunktet er at det finnes en absolutt sannhet, og at den bare ligger der ute å venter på å bli oppdaget.

Positivismen har en antagelse om at alle typer fenomener, også samfunnsfenomener, skal og kan undersøkes med naturvitenskaplig metode. Den naturvitenskapelige forskningstradisjonen har som utgangspunkt at alt i naturen, f.eks. matematikk og fysikk, kan forklares ut ifra verifiserte data og generelle lover (Johannessen et.al 2010). Forskeren forsøker å forholder seg objektivt til forskningsfeltet. Det tilstrebes å ha et skille mellom forsker og det som blir forsket på.

Ved bruk av teorier og ideer (hypoteser) prøver man å samle inn empiri ved hjelp av stikkprøver som kan verifisere eller falsifisere ved hjelp av statistisk inferens. Et begrep som av F. Wenstrøp (1994) blir definert som en:

forklaring på hvilke slutninger vi kan trekke om ukjente populasjonsparametre på bakgrunn av en stikkprøve.”

Innenfor dette perspektivet skiller vi vanligvis mellom å studere problemet i et makro eller et mikro perspektiv.

paradigme (3342 bytes)

Velges et mikroperspektiv vil individet, grupper og/eller ett eller noen få foretak stå i sentrum for oppmerksomheten, mens strukturelle forhold gjerne blir gjenstand for oppmerksomheten i et makroperspektiv. Likeledes er det innenfor perspektivet vanlig å sette tilstandsperspektivet opp mot livsløpsperspektivet.

Forskjellen kan forklares slik: I et tilstandsperspektiv analyseres problemstillingen ut fra en “her og nå” – situasjon (synkron analyse), mens livsløpsperspektivet ser på utviklingen over tid gjennom en diakron analyse.

Aktørperspektivet (hermeneutikk)

Aktørperspektivet, også kalt hermeneutikk, er den strake motsetning av det analytiske perspektiv (positivismen), og er basert på en ren humanistisk vitenskaps forståelse. Virkeligheten ses her på som en sosial konstruksjon og manifestasjon av menneskelig intensjonalitet. Dvs. som en virkelighet som ikke lar seg objektvisere eller kvantifisere i målbare tallstørrelser, men som må forståes på bakgrunn av undersøkelses enhetenes subjektive meninger.

HELHETEN = STRUKTURER AV MENING

Hermeneutikkens ontologi er at undersøkelses enhetenes virkelighetsoppfatning er flertydig og at den om tolkes fortløpende, avhengig av hvilken situasjon de befinner seg i. Virkelighetsoppfatningen deres må derfor forståes på bakgrunn av det kontinuerlige vekselspillet som foregår mellom deres egne opplevelser og den samlede opplevelse strukturen de har tilegnet seg gjennom samvær med andre over tid (sosialiseringsprosessen).

I hermeneutikken er vi ikke opptatt av hvordan virkeligheten ser ut, men av de prosesser som har skapt den og stadig forandrer den. Målet er ikke å komme frem til beviselige sannheter, men en diagnose som kan øke aktørenes selvforståelse og dermed være til hjelp i aktørenes fremtidige handlinger. Perspektivet brukes derfor når vi ønsker å forstå et individ. Dette ved at vi prøver å sette oss inn i undersøkelses enhetens verden (se virkeligheten med undersøkelses enhetens øyne).

Hermeneutikken har en antakelse om at det finnes et dypere meningsinnhold, enn det som umiddelbart åpenbarer seg (Thagaard:2009).

«En hermeneutisk tilnærming legger vekt på at det ikke finnes en egentlig sannhet, men at fenomener kan tolkes på flere nivåer. Hermeneutikken bygger på prinsippet om at mening bare kan forstås i lys av den sammenheng det vi studerer er en del av.» (Thagaard 2009:39)

Hermeneutikken har sin opprinnelse fra fortolkning av tekster. Et hermeneutisk perspektiv kan handle om å «lese» kultur som tekst, der man har som mål å oppnå en forståelse av teksten som er gyldig. Intervjutekster og fortolkningen av disse, kan ses på som en dialog mellom tekst og forsker. Forskeren fokuserer da på meningen i teksten. Når forskeren studerer handling som tekst, innebærer det at handlingen tillegges en mening. Bak handlingene kan det være en underliggende kultur, som man da får kunnskap om (Thagaard 2009).

Mens positivismen og naturvitenskapen har en antakelse om at kunnskap er objektiv og kan kodifiseres, har hermeneutikken en antakelse om at det ikke er noen egentlig sannhet, og at fenomener kan tolkes på flere nivåer. Kvalitativ metode, som intervju, tolkning av tekster, er vanlig metodisk tilnærming i hermeneutikken. Forskeren er en del av det som studeres.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << ForskningMarkedsforskning >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Viten
  • Filosofisk samtale
  • Vitenskap
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Kunnskapsperspektiver (epistemologier)
  • Kunnskapstyper
  • Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet
  • Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver
  • Markedsforskning
  • Descartles metoderegler
  • Den hermeneutiske spiral
  • Sosialkonstruktivisme
  • Du leser nå artikkelserien: Forskning og metodelære

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivetInduktiv vs. deduktiv studier >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Forskning
  • Markedsforskning
  • Viten
  • Forskningens “mentale blokkeringer” og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapsperspektiver (epistemologier)
  • Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet
  • Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet
  • Forskningsperspektiver
  • Induktiv vs. deduktiv studier
  • Begrep
  • Teori
  • Hypotese
  • Modell
  • Metode
  • Samfunnsvitenskaplig metode
  • Metodetyper innen samfunnsvitenskapen
  • Metodetriangulering
  • Hva er en markedsanalyse?
  • Hva er data?
  • Hva er en enhet?
  • Hva er en variabel og verdi?
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå