Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 25 av 32 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 6 av 16 artikler om Forskningsprosessen

    Denne artikkelen er del 27 av 32 artikler om Kunnskapsledelse

    Denne artikkelen er del 7 av 17 artikler om Metode

    Denne artikkelen er del 1 av 8 artikler om Forskningsperspektiv

Lese tid (240 ord/min): 6 minutter

Hva vi ser, hva vi finner og hvilke konklusjoner vi kan trekke avgjøres av hvilket forskningsperspektiv vi legger til grunn for studiene. Valg av forskningsperspektiv må imidlertid ses i sammenheng med paradigme vi lever i og vårt valg av ontologi og epistemologi for studiene, da dette direkte avgjør vårt valg av forskningsperspektiv.

Paradigme

Paradigme betraktninger er “mental forestillinger” og grunnleggende antagelser vi alle tar for gitt og som vi derfor aldri etterprøver i våre studier og tenkning, da våre egne teorier og antagelser bygger på disse paradigme betraktninger. F.eks. at jorden er rundt.

Felles for disse fenomenene er at de er forutsetninger som ikke blir gjort til gjenstand for nærmere undersøkelse. Dette fordi de er grunnleggende oppfatninger som ikke blir satt på prøve fordi de inngår i et fagets paradigme og derfor betraktes som selvsagte. Disse grunnleggende oppfatningene vil åpne for visse typer innsikt og stenge for annen. Før Christoffer Columbus seilte over Atlanterhavet for å ta en snarvei til India trodde vi at jorden var flat. Mannskapet hans var derfor redde for at de ville komme til verdens ende og seile utenfor stupet der jorden sluttet. Heldigvis var deres paradigme betraktninger feil. De kom ikke til verdens ende. De fant istedenfor Amerika og ikke India som Christoffer Columbus hadde håpet på å finne.

Lærdommen er at vi må ikke være redde for å utfordre de etablerte paradigmene i vår forskning. Det først når vi klarer å bryte dem at vi klarer å gjøre et radikalt sprang i vår forståelse av verden og utvikle radikal ny vitenskap, kunnskap og erfaringer som legger grunnlaget for en eller flere radikale innovasjoner som setter fart i den økonomiske veksten i samfunnet.

De paradigme antagelsene vi legger til grunn for vår tenkning og analyser fordi de inngår i vårt paradigme, kan i følge Israel (1973) klassifiseres som 3 hovedtyper:

  • forestillinger om menneskets natur
  • forestillinger om samfunnets natur
  • forestillinger om relasjoner mellom mennesket og samfunnet

Paradigme blokkeringene er ubeviste blokkeringer som det er vanskelig å gjøre noe med når vi planlegger, gjennomfører og analyserer et fra et forskningsprosjekt. Vi nevner dem allikevel fordi de danner et “bakteppe” for hva vi ser og finner i vår forskning.

Les mer: Paradigme og paradigme betraktninger

ONTOLOGI (= forestillinger om verden)

Hvilken ontologi vi legger til grunn avgjør i stor grad hvilken virkelighet vi ser og vil derfor legge store føringer på resultatene til hele studiet og analysen. Med ontologi menes;

LÆREN OM ALLE TINGS VESEN OG SAMMENSETNING, – DE GRUNNLEGGENDE ANTAGELSENE OM HVA VERDEN ER OG HVORDAN DEN VIRKER

En grunnleggende skille i ontologien går mellom et:

  • objektivistisk – rasjonalistisk syn
  • objektivistisk – relativistisk syn

De som legger til grunn en objektivistisk – rasjonalistisk ontologi ser på virkeligheten som noe objektivt hvor alt kan veies, måles og telles, mens de som legger til grunn en subjektivistisk – relativistisk ontologi har et motsatt utgangspunkt. Ting er her ikke absolutt, slik naturlovene er. Fenomener må ses på som unike, med unike egenskaper og verdier som har forskjellig betydning og verdi for dem som kommer i kontakt med dette fenomenet.

De som benytter seg av en objektivistisk-rasjonalistisk ontologi benytter seg av Positivisme som epistemologi, og en deduktiv tilnærming til problemstillingen, mens dem som benytter seg av subjektivistisk – relativistisk ontologi benytter seg av Hermeneutikk som epistemologi, og en induktiv tilnærming til problemstillingen.

Les mer: Ontologi

EPISTEMOLOGI (= kunnskapsgrunnlaget)

Vår ontologi må som vi skjønner ses i sammenheng med vår epistemologi. Med epistemologi, også kalt erkjennelsesteori og kunnskapsgrunnlaget, menes;

HVILKE FORMER FOR KUNNSKAP SOM KAN OPPNÅS MED BASIS I ONTOLOGIEN (LÆREN OM VITEN OG ERKJENNELSE)

Epistemologi kalles også kunnskapperspektiver, og betyr læren om kunnskap og kunnskapstilegnelse, og angir hvordan vi tilegner oss ny kunnskap. At vi tenker bevist igjennom vårt valg av epistemologi til ontologien er viktig, da dette avgjør hva slags former for kunnskap vi kan oppnå gjennom våre studier og analyser.

Et grunnleggende skille går her mellom (måter å se virkeligheten på):

  1. Positivisme – virkeligheten stueres etter objektive kriterier. Vi benytter oss her av hypotese-deduktive studier. Dette perspektivet kalles også for det analytiske perspektiv og er i stor grad inspirert av naturvitenskapen.
  2. Hermeneutikk – virkeligheten studeres etter subjektive kriterier. Vi benytter oss her av induktive studier. Dette perspektivet kalles også for aktør perspektivet.

Det er også mulig å kombinere begge perspektivene for å skape det vi kaller et systemperspektiv, hvor virkeligheten ses på som ete system og hvor vi bruker en metodetriangulering for å studere virkeligheten.

Forskjellen mellom perspektivene kan sammenfattes slik:

Mens positivismen og naturvitenskapen har en antakelse om at kunnskap er objektiv og kan kodifiseres, har hermeneutikken en antakelse om at det ikke er noen egentlig sannhet, og at fenomener kan tolkes på flere nivåer. I motsetning til positivismen som baserer seg på deduktiv-hypoteseprøving og kvantitative metoder, bygger hermeneutikken på induktive studier og kvalitative metoder som intervju og tolkning av tekster.

Hermeneutikken oppsto som et motsvar til positivismens naturvitenskaplige perspektiv hvor alt er styrt av naturlover. Hermeneutikkens kritikk gikk ut på at for å få tak i hva ulike sosiale enheter betyr for mennesket så kan vi ikke utelukkende studere menneskers atferd fra et objektivt ståsted basert på naturvitenskaplige metoder mente de.

Leken til barn kan brukes som et eksempel. Leken forgår fordi partene som deltar i lek er enige i at det er lek som foregår. Leken er ikke et objekt som barn er i interaksjon med og som forskeren kan tolke i ettertid, men den blir konstruert idet barna leker leken. Tolkningen av temaet lek skjer allerede fra starten av der barna begynner å leke. For å kunne kjenne igjen et sosialt fenomen må man altså kunne kjenne igjen menneskenes oppfatninger og motiver. De sosiale fenomenene gjør også noe med menneskenes oppfatninger og motivasjoner. Barnas motivasjon og oppfatninger av hva lek er påvirke leken, samtidig vil også leken påvirke hva de oppfatter som lek. Her finnes det en vekselvirkning, og denne vekselvirkningen kalles den hermeneutiske spiral.

Mens forskeren er en del av det som studeres i hermeneutikken, er det et tydelig skille mellom forskeren og studieobjektet i positivismen.

Forskjellen mellom positivisme og hermeneutikk kan oppsummeres slik:

MetodologiPositivismeHermeneutikk
OntologiLovmessigheterGenerelle lover finnes ikke
EpistemologiDet generelleDet unike og særegne
 Objektiv virkelighet kan studeres gjennom objektive metoder og målVirkeligheten er sosial konstruert og må studeres gjennom å undersøke hvordan mennesker oppfatter virkeligheten.
 Kunnskap er kumulativKunnskap er lokal og unik
MetodeDeduktivInduktiv
 EkstensivtIntensivt
 AvstandNærhet
 Nøytral og objektivStyrt av undersøkerens verdier og interesser
 TallOrd
 KvantitativKvalitativ
Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ForskningKonstruktivisme >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Socrates (ca. 470-399 f.Kr.) – gresk filosof
  • Platon (ca. 428-348 f.Kr.) – gresk filosof
  • Aristoteles (384-322 f.Kr.) – gresk filosof
  • Filosofisk samtale
  • Ontologi
  • Epistemologi (erkjennelsesteori)
  • Klassisk idelære
  • Metafysikk
  • Moral og etikk
  • Religionsfilosofi
  • Rettsfilosofi
  • Politisk filosofi
  • Estetikk
  • Kunnskapstyper
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Viten
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Fenomenologi
  • Vitenskap
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Descartles metoderegler
  • Fornuft (rasjonalisme)
  • Kunnskap
  • Du leser nå artikkelserien: Forskningsprosessen

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Problem og problemstillingInduktiv og deduktiv studier >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Forskning
  • Forskningsprosessen
  • Forskningsprosjektets rammebetingelser
  • Pilotundersøkelse
  • Problem og problemstilling
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Forskningsdesign
  • Kvantitativ metode og forskningsdesign
  • Kvalitativ metode og forskningsdesign
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Utvalg og utvalgsplan
  • Dataanalyse
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Rapportskrivning
  • Oppfølging av forskningsresultatene
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskapsledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KonstruktivismeFornuft (rasjonalisme) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskapsledelse
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapsutvikling
  • Kunnskapsdeling
  • Kunnskapsspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kunnskapsplanlegging
  • Kunnskapsmål og kunnskapsstrategi
  • Læring-sirkelen
  • Læringsarena
  • Kompetanse
  • Kompetansekartlegging
  • 360-graders vurdering
  • Kompetanseutvikling
  • Kompetansemål og kompetansestrategi
  • Handlingskompetanse
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Forskning
  • Epistemologi (erkjennelsesteori)
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Konstruktivisme
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Fornuft (rasjonalisme)
  • Phronesis (klokskap)
  • Viten
  • Skjønn
  • Hermeneutiske spiral
  • Du leser nå artikkelserien: Metode

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Mentale blokkeringer og metodiske forutsetningerInduktiv og deduktiv studier >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Metode
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Teori
  • Begrep, term og definisjon
  • Hypotese og hypotesetesting
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet) / Utvalgsenhet
  • Variabel, verdi og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Du leser nå artikkelserien: Forskningsperspektiv

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Paradigme og paradigmebetraktninger >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Ontologi
  • Epistemologi (erkjennelsesteori)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk
  • Hermeneutiske spiral
  • Fenomenologi