Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 10 av 31 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

Konsekvensene av den globale oppvarmingen som skaper klimaendringene vi ser idag vil bli enorme hvis vi ikke lykkes å stabilisere eller aller helst redusere utslippet av drivhusgassene som skaper drivhuseffekten.

Problemet er drivhusgassene som skaper drivhuseffekten

Selv om mesteparten av den globale oppvarmingen skyldes den enorme økningen vi har sett i utslippet av CO2 som skaper mesteparten av økningen i drivhuseffekten, skyldes den globale oppvarmingen ikke bare det økte CO2 utslippet. Konsentrasjonen av andre drivhusgasser har også økt. F.eks. økte konsentrasjoner av atmosfærisk metan også kraftig mellom 2006 og 2016 av ukjente årsaker. Dette undergraver innsatsen for å bekjempe den globale oppvarmingen gjennom å prøve å redusere CO2 utslippet og øker risikoen for en ukontrollerbar drivhuseffekt 1). For å gjøre noe med den globale oppvarmingen kreves det ikke bare at vi reduserer CO2 utslippet. Vi må også redusere utslippet av andre klimagasser som metan og nitrogenoksid.

De fleste land i verden har undertegnet klimakonvensjonen (UNFCCC) og vedtatt en grense for oppvarming på godt under 2 °C i forhold til førindustrielt nivå. Partene i klimakonvensjonen er enige om at store kutt i utslippene er nødvendig, selv om USA har trukket seg fra denne avtalen etter at Donald Thrumph ble president.


Hva kan vi gjøre for å bremse den globale oppvarmingen?

Problemet med klimaendringene er at klimasystemet har en stor «treghet». Noe som gjør at selv om vi skulle bli enige om radikale globale tiltak idag for å redusere utslippet av drivhusgassene, vil klimagassene bli værende i atmosfæren i svært lang tid. Vi snakker her ikke bare om flere tiår eller århundre, men om tusenvis eller titusener av år.

Mulige samfunnsmessige tiltak mot global oppvarming er globale klimatiltak i form av utslippsreduksjon, tilpasninger til klimagassenes virkninger og mulig fremtidig Geo-engineering 1)

Reduksjon eller fjerning av bruk av fossile brensler

Det mest åpenbare tiltaket for å redusere drivhuseffekten er å redusere eller aller helst fjerne all bruk av fossile brensler som kilde til energi. Et totalforbud mot bruk av kull, olje og gass som energikilde ville f.eks. fjernet mesteparten av CO2 utslippet som skaper mesteparten av drivhuseffekten som gir oss den globale oppvarmingen. 

Å få dette til på kort sikt er urealistisk, da de samfunns- og økonomiske konsekvensene ville blitt ekstremt dramatiske. F.eks. ville mesteparten av produksjon og distribusjon av varer bokstavelig talt stoppet opp, og strømtilførselen til majoriteten av menneskeheten ville ha forsvunnet. En mer realistisk fremgangsmåte er å gradvis gå over fra å bruke fossile brensler til å bruke fornybare energikilder som vind-, bølge- og solkraft som vår energikilde.

Selv om de fleste land har begynt med slike tiltak går energi overgangen fra fossile brensler til fornybare energikilder fortsatt alt for sakte til at tiltakene får en signifikant effekt på klimaendringene. Her må det gjøres mer og det fort.

I Norge har det av avgiftsmessige og bekvemmelighets årsaker lenge vært populært å kjøpe en el-bil istedenfor en dieseldrevet bil. Selv om tanken å kjøre på strøm istedenfor å forbrenne diesel på vei til og fra jobb er god, blir dette det samme som “å pisse i buksa for å holde seg varm”. Dette fordi strømmen vi bruker for å lade bilbatteriet ofte kommer fra kull-, olje- eller gasskraftverk eller fra et dieselaggregat bak huset som lader bilen eller bussen, og da er vi jo i utgangspunktet kommet like langt. 

For å få en signifikant reduksjon av CO2 utslippet må vi starte med å redusere de største utslippskildene istedenfor de minste, og vi må starte med de enhetene som slipper ut mest. For å få til dette må vi analysere klimautslippet til alle enhetene i verdikjedesystemene som produserer de varene og tjenestene vi benytter oss av. Over tid må vi så legge til rette for at ingen deler av bedriftenes verdikjedesystem benytter fossile energikilder.

La oss ta el-bilen som et eksempel.

Før det i det hele tatt er mulig å produsere en bil kreves det mange ulike metaller som først må utvinnes før mineralene kan gjøres om til aluminium, stål, jern osv. som kan brukes i karosseriet, motoren og batteriet til bilen. Gruvedriften alene står idag for over 5% av klimagass utslippet. Her må det tenkes nytt for å redusere utslippet. F.eks. gjennom å redusere ressursbruken og finne mer klimavennlige teknikker for mineral utvinningen.

En bil består av tusenvis av komponenter som produseres av ulike leverandører over alt i verden, før de sendes til og settes sammen i en fabrikk til en el-bil. Hvor tror du strømmen som kreves for å produsere disse komponentene og bilen kommer fra? Jo, fra det offentlige strømnettet som igjen får strømmen ved å forbrenne kull, olje og gass. 

Når den ferdige el-bilen er ferdig må den så sendes med skip til kunden. Skip som stort sett går på råolje så lenge de befinner seg i internasjonalt farvann. Hvorfor er det fortsatt slik? Jo, fordi råolje koster mindre enn diesel og gass. Disse skipene som utgjør noen tusen skip slipper ut mer CO2 enn alle bilene på jorden. Dette må endres og det fort.

Summerer vi all energibruken som stammer fra fossile brensel for å fremstille og levere el-bilen til kunden, utgjør denne energibruken omtrent mer energi enn det kunden selv vil bruke på å kjøre bilen så lenge bilen eksisterer. Lades så denne bilen ved bruk av strøm som er basert på fossile brensler blir regnestykket helt komisk, hvis målet er å redusere CO2 utslippet.

Årsaken til at mesteparten av verdikjedesystemet til alle produkter og tjenester fortsatt benytter fossile brensler istedenfor fornybare energikilder som vind, bølge og solkraft skyldes at de fortsatt er vesentlig rimeligere enn de fornybare energikildene som ikke slipper ut noen drivhusgasser.

Forskning og avgifter

Den eneste måten å få alle verdens verdikjeder til å gå over til bruk av fornybare energikilder er å gjøre disse energikildene konkurransedyktige i pris med fossil brensel. Den beste måten å gjøre dette på er å pålegge en større avgift på all kull, olje og gass som selges på verdensbasis. F.eks. ville en ekstra avgift på 30% på alt salg av kull, 20% på alt salg av olje og 10% på alt salg av gass gjort at de fleste kullkraftverk ble ulønnsomme, mens olje- og gasskraftverkene ikke lenger var så økonomisk lønnsomme som idag. Kullkraftverkene som slipper ut mest klimagass ville da fort forsvinne, før de olje- og gassdrevne ville begynne å gå den samme veien. 

Investeringene i sol-, vind- og bølgekraft ville da eksplodert, med det resultat at solpanelene og vindmøllene ville bli stadig rimeligere p.g.a. stordriftsfordelene økt etterspørsel gir. Noe som igjen ville redusert prisen forbrukerne må betale for strømmen over tid.

Pengene vi fikk inn gjennom en slik avgift burde gått til forskning. Dette fordi det kreves enorme investeringer i grunnforskning for å lage mer effektive sol-, vind- og bølgekraftverk som kan konkurrere med fossile brensel, og finne nye gode løsninger for energieffektivisering og andre tiltak som kan redusere og absorbere dagens drivgass utslipp.

Energiforskning må prioriteres for å stoppe den globale oppvarmingen, da det ligger et stort potensial for fremtidig reduksjoner av utslipp ved å kombinere tiltak som: Energisparing og økt energieffektivisering, samt bruk av andre energiteknologier som fornybar energi og atomenergi.

Industriell karbonfangst og -lagring

Industriell karbonfangst og håndtering går ut på å fange karbondioksid fra kull-, olje- og gasskraftverk og lagre det i jorden eller havet istedenfor å slippe det ut i atmosfæren. Teknologi er allerede kommersielt tilgjengelig og godt utviklet, selv om ingen kullkraftverk fult ut praktiserer karbonfangst og -lagring.

Industriell karbonfangst og håndtering, eller  «Carbon Capture and Storage» (CCS) som er det internasjonale begrepet, går ut på å skille ut CO2 fra en gass-strøm for å lagre denne i underjordiske geologiske reservoar. Teknikken brukt på et moderne konvensjonelt kraftverk kan redusere CO2-utslippene til atmosfæren med 80–90 prosent sammenlignet med et anlegg uten CCS 6). 

CO2-rensing krever mye energi og øker brenselbehovet i et anlegg med 11–40 prosent, avhengig av om hva slags fossile brensler vi snakker om. Disse og andre systemkostnader er estimert til å øke kostnaden på energi fra et nytt CCS-kraftverk med 21–91 prosent. Disse beregningene gjelder for spesialbygde anlegg nær lagringsstedet – å anvende teknologien på eksisterende anlegg eller anlegg langt fra lagringsstedet vil bli dyrere. Lagringen av CO2 foregår enten i dype geologiske formasjoner, dyphav, eller i form av mineral karbonater. Geologiske formasjoner blir ansett for å være det mest lovende lagringsstedet, og disse er estimert å ha en lagringskapasitet på minst 2000 Gt CO2 6)

Tre ulike typer teknologi finnes: Etterforbrenning, for-forbrenning og oksybrensel-forbrenning 6).

  • etterforbrenning fjernes CO2 etter forbrenning av fossilt brensel. Her blir karbondioksid fanget fra avgassen fra kraftverket. Teknologien er velkjent og brukes i nisjemarkeder. Dette er metoden som er aktuell for konvensjonelle kraftverk
  • Teknologi for for-forbrenning er mye brukt i produksjon av gjødsel, kjemikalier, gassbrensel (H2, CH4) og kraft.

I disse tilfelle blir fossilt brensel delvis oksidert, for eksempel i en gasifier. Det dannes syngas (CO og H2) som blir endret til CO2 og mer H2. CO2 kan fanges fra en relativt ren eksosstrøm. H2 kan nå brukes som brensel; karbonet blir fjernet før forbrenning finner sted.

  • oksybrensel-forbrenning blir brensel brent i oksygen i stedet for luft. For å begrense de resulterende flammetemperaturene til nivåer som er vanlige ved forbrenning, blir avkjølt brenselgass resirkulert og injisert inn i forbrenningskammeret. Brenselgassen består av hovedsakelig karbondioksid og vanndamp, hvorav sistnevnte blir kondensert ved avkjøling. Resultatet er en nesten ren karbondioksidstrøm som kan transporteres til lagringsstedet og lagres. Kraftverksprosesser som er basert på oksybrensel-forbrenning kalles «nullutslipp»-sykler, fordi lagret CO2 ikke er en fraksjon som er fjernet fra brenselgasstrømmen (slik som for pre- og post-forbrenningsfangst) men fra selve brenselgasstrømmen 6).

Etter fangsten må CO2-en transporteres til et egnet lagringssted. Transporten skjer gjennom rørledning, som vanligvis er billigste form for transport, eller med skip når rørledning ikke er tilgjengelig 6)

Ulike former benyttes for permanent lagring av CO2. Disse omfatter gasslagring i ulike dype geologiske formasjoner (deriblant saline formasjoner og uttømte gassfelter), væskelagring i havet, og lagring av fast stoff ved reaksjon av CO2 med metall oksider for å produsere stabile karbonater. For velegnede lagringssteder estimerer IPCC at CO2 kan fanges i millioner av år, og det kan sannsynligvis beholde over 99 prosent av den injiserte CO2-en over 1000 år 6)

Selv om kostnadene fortsatt er høye for slike anlegg, må kostnadene ses i forhold av konsekvens kostnadene som vil oppstå hvis vi ikke klarer å holde den globale oppvarmingen under 1,5 – 2% i forhold til før industriell tid. Vi må komme dit at kraftverk som benytter fossile brensler må betale en ekstra avgift som overgår kostnadene ved å bygge et renseanlegg for å ikke ha et slikt anlegg, og vi må alle akseptere at prisen vi må betale for energi vil måtte øke i en periode før vi finner nye teknologier og metoder som igjen driver prisene nedover.

Å innføre slike krav til storbrukerne av fossile brensler nå istedenfor å vente på at ny teknologi kommer som gjør at de frivillig velger å ta i bruk industrielle karbon renseanlegg, vil gjøre at etterspørselen etter slike teknologier vil øke dramatisk nå. Dette igjen vil gjøre at investeringen i forskning på dette område øker, og med dem kommer løsningene på problemet raskere enn de ellers ville ha kommet.

Øke kapasiteten til karbonsluk

Et alternativ til å utelukkende fokusere på hvordan vi kan redusere utslippet av drivhusgasser, er å fokusere på hvordan vi kan få naturen til å absorbere CO2 utslippene våre. Dette kalles karbonsluk og viser til naturens evne til å fange opp CO2 og lagre det i havet og jordsmonnet istedenfor i atmosfæren.

Havet er jordas største karbonsluk, og tar opp rundt en tredel av karbonet som slippes ut fra fossile brensler. Karbon lagres også i jordsmonn og skoger. På landjorden står skogene sentralt, da det er 40 prosent mer karbon lagret i verdens skoger enn i alle kjente beholdninger av fossilt brensel. Med andre ord nesten fem ganger mer enn det atmosfæren kan tåle uten å gå over det berømte togradersmålet 2).

I 2010 anslo FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) at skogens totale biomasse inneholdt 289 gigatonn karbon, ned fra 299 i 1990. 292 gigatonn lå lagret i jordsmonn, og 67 i døde planterester. Til sammen utgjorde dette tre ganger karboninnholdet i atmosfæren 2)

Stoppe avskoging

For å stoppe den globale oppvarmingen må vi først og fremt sørge for at skogen ikke blir felt, av mennesket eller branner. Skjer dette kan all karbonfangsten som ligger lagret i skogene bli frigjort og sluppet ut i atmosfæren. Et slikt utslipp vil mer enn doble all menneskeskapt CO2 utslipp de siste 100 årene, med tilsvarende effekter for den globale oppvarmingen. 

Å stoppe avskogingen er imidlertid ikke lett, da myndighetene i land som Brasil og Indonesia hvor mye av dagens regnskoger ligger, mener det er deres rett å utnytte alle sine landarealet til kommersielle formål og dermed ikke aktivt gjør noe for å stoppe de årlige skogbrannene som herjer regnskogene. Andre ganger er det tørken som kommer stadig oftere som starter store skogbranner som brenner ned titusenvis av hektar årlig. 

Beplanting

Ved å plante tusen milliarder trær de neste årene, kan man nøytralisere alle menneskeskapte CO₂-utslipp for de neste ti årene 3).

Forskerne ved The Crowther Lab har kombinert satellittdata og undersøkelser på bakken for å komme frem til at det i dag er 3000 milliarder trær. Det er over sju ganger så mye som tidligere anslag fra romfartsorganisasjonen Nasa, skriver Independent 4).

Ved hjelp av de samme metodene har forskerne kommet frem til at det er plass til rundt 1200 milliarder flere trær i verden.

beplanting-potensial
Kilde: Kart som viser hvor jorden er dekket av skog og hvor ny skog kan plantes. Områder med potensial for ny skog er markert i gult.
FOTO: CROWTHER LAB / ETH ZURICH

Ved å stoppe avskoging og la skogene vokse tilbake kan det såkalte karbonsluket vokse med over 100 milliarder tonn innen 2100. Det er ti ganger de nåværende årlige utslippene av fossilt brensel verden over, viser rapporten, som er finansiert av den norske regjeringens klima- og skoginitativ og amerikanske Climate and Land use Alliance (CLUA) 2).

Enkelte typer skog er imidlertid viktigere enn andre. Mangroveskoger lagrer enorme mengder karbon i bakken, ofres ofte for matproduksjon.

I Norge ligger mesteparten av biomassen i jordsmonnet, ettersom vinteren tar knekken på blader og nåler. En hektar gjennomsnittlig granskog i Nordmarka tar opp litt over 13 tonn CO2 hvert år. Til sammenligning slipper en gjennomsnittlig bil i Norge ut under 2,2 tonn CO2-ekvivalenter i året 2).

Jordbruk

Dagens industrielt jordbruk med monokulturer og tilførsel av plantenæringsstoffer gjennom mineralgjødsel gir et matjordlag som er fattig på humus. En tilbakevending til mer organiske jordbruksmetoder, med mer vekstskifte, grønngjødsling og bruk av husdyrgjødsel er et tiltak som på sikt vil kunne øke humusinnholdet i matjordlaget, og føre til at jordbruksland kan bli et karbonsluk. Det samme vil overgang til direkte såing og plogfritt jordbruk kunne gi 5).

Selv om dette krever store omveltinger i jordbruks praksisen og gjøre matvarene dyrere er dette allikevel kanskje veien å gå for å øke karbonfangsten og -bindingen og matkvaliteten.

Oppdrett av kuer

I klimarapporten FN fremla i august 2019 ble det påpekt at kuer slipper ut mer drivhusgasser enn alle biler, båter og fly på jorden. Dette kan ikke fortsette mener mange. Løsningen er kanskje å gå over til “biff” som er laget av planter, men som ser ut, lukter og smaker som en ekte biff. Behond Beef ble børsnotert ved NYS i 2019 og var det første selskapet som hadde lansert en slik biff burger. Så langt har dette selskapet hatt stor suksess, men det gjenstår å se om dette er noe som allmenheten vil akseptere og gå over til å bruke istedenfor ekte biff.

Ideen er imidlertid god, så det vil forhåpentlig bli forsket videre på slike former for biff erstatninger for å gjøre oss mindre avhengige av biff som en næringskilde. 

Geo-engineering

Geo-engineering er tilsiktet endring av klimaet. Det har blitt undersøkt som en mulig reaksjon på global oppvarming, for eksempel av NASA og Royal Society. Teknikker i henhold til denne forskningen faller vanligvis inn i to kategorier, påvirkning av solinnstrålingen og fjerning av karbondioksid. En studie fra 2014 undersøkte de vanligste klimatekniske metoder som har blitt foreslått. Konklusjonen var at de enten er ineffektive eller har alvorlige potensielt bivirkninger, og heller ikke kan stoppes uten at raske klimaendringer oppstår 1).

Forskningen på dette området kommer imidlertid til å fortsette og en vakker dag kommer kanskje en forsker opp med en revolusjonerende ide som løser hele våre problemer med drivhusgassen. Inntil da må vi fortsette med de tiltakene vi vet vil virke på kort og lang sikt.

Den enkelte bedrifts ansvar

Tiltakene vi har beskrevet over synes kanskje ikke å gjelde din bedrift. Du tenker kanskje at selv om du prøvde å redusere bedriftens karbonavtrykk ville effekten bli så liten i den store sammenheng at den var usynlig. Dette er ikke riktig. Mange små bekker, blir fort en stor og kraftig elv. Skal vi lykkes med å stoppe den globale oppvarmingen må enhver leder og privatperson skjønne at alle må gjøre sitt for å få ned forbruket av fossile brensler å bidra til en økning av karbonsluket. Enhver leder bør derfor gå kritisk igjennom sin verdikjede for å finne ut hvor de kan legge om energikilden og gjøre om arealet til å bli mer klimavennlig, selv om dette medfører en kostnadsøkning på kort sikt. På lang sikt vil alle de må bidragene blir et gigantisk tiltak som gjør signifikant forskjell på drivhuseffekten.

Kilder:

  1. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Global_oppvarming
  2. Nrk: https://www.nrk.no/urix/xl/disse-traerne-kan-fange-opp-mer-enn-bilen-din-slipper-ut-1.13778059
  3. Nrk: https://www.nrk.no/urix/ny-rapport_-treplanting-i-stor-skala-er-vart-viktigste-klimavapen-1.14435662
  4. Independent: https://www.independent.co.uk/environment/forests-climate-change-co2-greenhouse-gases-trillion-trees-global-warming-a8782071.html
  5. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Karbonsluk
  6. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Karbonfangst_og_-lagring
Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Konsekvensene av global oppvarmingBærekraftig utvikling >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • Samfunnsansvar som forretningsstrategi
  • Miljøproblemer
  • Avfall – et miljøproblem eller en mulighet?
  • Plastikk i natur og hav : Omfang, konsekvenser og tiltak
  • Klimaendringer
  • Global oppvarming (drivhuseffekt)
  • Konsekvensene av global oppvarming
  • Tiltak mot global oppvarming
  • Bærekraftig utvikling
  • Jordens befolkning skaper miljøproblemer
  • Miljøproblemene skaper økt fattigdom og økte forskjeller
  • Fattigdom og fattigdomsbekjempelse
  • Bedriftens samfunnsansvar i fattigdomsbekjempelse
  • Den tredelte bunnlinjen – people, planet, profit
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Økonomi
  • Økologi
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • Forutsetninger for å lykkes med et økologisk produkt
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Hvordan et økologisk produkt kan skape konkurransefortrinn
  • 10 krav for å oppnå god økologi = god økonomi
  • Økologisk merking
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift