Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 11 av 15 artikler om Logistikk

Nå skal vi ta for oss 3 forskjellige lagringssystemer og hvordan de fungerer med FIFOprinsippet:


Fastplassystem

Fastplassystem gir hvert artikkelnummer en bestemt plass som blir reservert i lageret, både når det gjelder plukking (der hvor artikler blir tatt ut fra lageret og sendt til produksjonen) og bufferplass. Det gir minimal administrasjon, men dessverre også stort behov for lagerareal, ettersom størrelsen må være dimensjonert for maksimalt lager av respektive artikkel (lagernivå nøyaktig etter inngående leveranse), mens det faktiske lagernivået nesten alltid kommer til å være mindre enn dette. Systemet forenkler heller ikke prinsippet om FIFO, noe som innebærer at risikoen øker for at materialet blir ukurant på grunn av for lang lagringstid (Oskarsson, m.fl., 2009 s. 130).

Her ser vi teorien illustrert på en tegning:

Fastplassystem
Fastplassystem

I et fastplassystem blir nye artikler fra leverandørene plassert på en fast bufferplass. Hvis vi ser på kategori A blir nye artikler fra leverandøren plassert på bufferplassen (høyre A). Det som blir kjørt til produksjonen er plassert på plukkplassen (venstre A). En plukkplass er der hvor operatørene henter ut artikler som skal direkte til produksjonen. I det plukkplassen er tom blir den etterfylt fra bufferlageret.

Ved å ha et fastplassystem er man avhengig av stort lagerareal, fordi alle plasser er dimensjonert for det maksimale som trengs på lager. Dette betyr lagerplasser som er så store at de takler det maksimale av artikler av hva man faktisk kunne trenge. Dette kan føre til overbelastning fordi systemet lar lageroperatørene overbelastes med å håndtere mer materialer enn nødvendig.

Flytende lagringssystem

Flytende lagringssystem handler om at nye artikler blir plassert hvor det finnes ledig plass på lageret. I et flytende lagringssystem settes det store krav til et datasystem, fordi det er viktig med god kontroll på artiklene. Dette systemet vil lagre datoer på innkommende artikler. For at FIFO-prinsippet skal overholdes er det viktig at hver plass blir tømt før det fylles på igjen med artikler. Dette er med på å minske sjansen for ukurans fordi det er med på å øke omløpshastighet. Datostemplingen vil være til hjelp for å gjennomføre FIFO-prinsippet. Lageret blir utnyttet på en bedre måte med en slik metode. Det som er negativt med denne metoden er at det koster mye i form av administrativt arbeid, og at prioriteringen av artikler med høy omløpshastighet ikke blir plassert på en hensiktsmessig måte (Oskarsson, m.fl., 2009)

Et flytplassystem baseres på tilfeldige plasseringer. Dette går imot prinsippet i ABC-analyse der strategisk plassering av A kategorien er fremtredende (Heizer & Render 2008). Her ser vi teorien illustrert på en tegning:

Flytplassystem
Flytplassystem

Ved å ha et flytende lagringssystem vil nye artikler bli plassert der det er ledig plass. Et slikt system krever et avansert datasystem dersom det skal fungere. Man har ingen faste plasser. Dermed kan artikler med høy omløpshastighet bli plassert ugunstig i forhold til inn- og utgang. Det kan for eksempel være at en artikkel som er plassert i kategori A blir plassert lengst unna der den faktisk burde ligget. Dette kan føre til overbelastning i form av å presse maskiner og personer mer enn nødvendig.

Blandingssystemet

Blandingssystemet har faste plasser for plukkplasser. De har også bufferplasser og de er flytende. Når det er tomt for artikler på plukkplassen blir den plassen etterfylt fra bufferplassen. Dette systemet er det vanligste (i ikke automatiserte lager) og ligger imellom de to andre systemene i form av plassutnyttelse og administrasjon (Oskarsson, m.fl., 2009). Her ser vi teorien illustrert på en tegning:

Blandingssystem
Blandingssystem

I blandingssystemet blir artiklene fra leverandørene plassert i lageret der hvor det finnes ledig plass i bufferområdet. Faste plukkplasser blir brukt til å levere til produksjonen. I det Plukkplassen blir tom blir den etterfylt fra bufferplassene.

Kilder:

  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/143584/MRoeyset_SSeierstad_ESSkogli.pdf

 

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Logistikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << FIFO og LIFO prinsippetBestillingsystemer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Logistikk
  • Supply Chain Management (Forsyningskjedeledelse)
  • Beskrivelse av den totale vareflyten i logistikksammenheng
  • Sentralisering og desentralisering
  • Maktforhold i forsyningkjeden
  • Distribusjonssenter og Cross-Docking
  • Tredjeparts logistikkpartner
  • Design av transportnettverk
  • Logistikkostnader
  • FIFO og LIFO prinsippet
  • Lagringssystem
  • Bestillingsystemer
  • Logistikk prognoser
  • Innkjøp
  • Lagerstyring