Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 3 av 20 artikler om Sosialiseringsprosessen


Hva er samfunnsosialisering?

Med samfunnsosialisering menes:

“den livslange sosialiseringprosessen som gjør det kulturløse, identitetløse og biografiløse barnet til gode samfunnsborgere”

Samfunnsosialisering omfatter den sosialiseringen vi får fra macrosystemet vi inngår i. Mens primærsosialiseringen er sosialiseringen vi lærer fra våre foreldre, familie, venner og kolleger, omfatter samfunnsosialiseringen den sekundærsosialiseringen vi alle går igjennom som medlem av en bestemt kultur, med bestemte sub-kulturer, sosiale klasser, referansegrupper, normer, artifakter og rolleforventninger.

Samfunnsosialisering handler i stor grad om overføring av kunnskap, verdier, normer og holdninger. Det tradisjonelle perspektivet er at det skjer en kulturoverføring fra voksne til unge.

Sosialiseringen i et moderne samfunn

I en tid hvor samfunnsendringene skjer stadig raskere, endrer også sosialiseringprosessen seg stadig raskere og oftere. En rekke av de tidligere familiefunksjonene er i dag overtatt av det offentlige, og de erfaringene foreldregenerasjonen selv har gjort gjennom årene, er ikke alltid viktige i forhold til det samfunnet barna møter.

Generasjonkløftene øker

Dagens barn og unge forstår de elektroniske mediene og vet hvordan de kan utnyttes, mens de voksne ikke gjør det på samme måte. Deres erfaringer er derfor ikke like relevant alltid som de tidligere var. Konsekvensene av dette blir at generasjonskløften er blitt større enn tidligere.

Hvilke store forskjeller i ulike generasjoners verdigrunnlag og selvbilde er det enkelt å se hvis vi sammenligner Generasjon Z, med Generasjon Y, X og “bommerangerne”.

Sosialantropologen Margaret Mead fra USA bruker begrepet prefigurativ sosialisering om dagens foranderlig samfunn, hvor barn og unge ikke på samme måte kan lære av tradisjonene og de eldre generasjonene. Her er det barn og ungdom som setter grenser for atferd og kunnskap. Ungdom lærer mer av hverandre idag enn av foreldre og lærere.

Identitet i et moderne samfunn

Identiteten hos ungdom er ikke i like stor grad som før avhengig av foreldres holdninger og erfaringer. I dag er det gjerne slik at jakten på egen identitet er noe som foregår gjennom hele livet, med stadige endringer av selvoppfatning og livsstil. Dagens ungdom er mer kulturelt fristilt enn tidligere, i den betydningen at de former sine liv selv og i mindre grad er avhengige av den stillingen i samfunnet foreldrene deres har, og av hva de mener.

Idag har vi i større grad et samfunn som gir oss mulighet til å velge ulike og alternative livsformer. Den kulturelle frisettingen gjør at vi går fra et skjebnesamfunn inn i et valgsamfunn. Identitet er noe vi skaper oss selv i stedet for at vi arver den.

Teknologidrevet sosialisering

Siden samfunnsutviklingen går i bølger i takt med den teknologiske paradigme utviklingen i samfunnet vil samfunnsosialiseringen også endre seg i takt med disse teknologiske bølgene, slik som Shumpeter har vist gjennom sin “bølgeteori” om den økonomiske utviklingen i samfunnet.

For å forstå hvordan samfunnsosialiseringen endrer seg må vi derfor se disse endringene i lys av den teknologiske paradigme utviklingen. Med dette menes at den industrielle revolusjonen skapte alle dagens byer fordi fabrikkene krevde store menger ansatte samlokalisert på ett sted. Dette lærte folk å bo i byene og siden denne form for sosialt samvær var vesentlig forskjellig fra livet på landsbygda måtte hele kulturen, alle normer, rollefordelinger o.l. endres og nye kulturer, normer, rolleforventninger osv. vokste frem.

Med den digitale revolusjonen kom datamaskinene, mobilen og Internett som på kort tid endret alle våre vanlige måter å kommunisere på og omgåes hverandre på. Grunnleggende endringer vi ikke har sett siden den industrielle revolusjonen. 

Medias makt

I dagens samfunn har massemedia en stor innflytelse på vår sosialisering. Det er ikke for ingenting at vi kaller media populært for “den fjerde statsmakt“. 

Hvilken påvirkningskraft media har på oss og vår sosialisering har forskerne ikke alltid vært enige om gjennom tidene, noe gjennomgangen av “Medias påvirkningsmakt” under viser i all tydelighet:

I følge medieforsker Denis McQuail (1987) forventer publikum at massemediene generelt skal oppfylle fire hovedbehov. Disse behovene er:

Siden media er vår primære kilde til nyheter og underholdning er det åpenbart at media har stor påvirkning på sosialiseringen i et samfunn og hvordan en kultur utvikler seg over tid. Problemet med denne form for sosialisering er at den ikke er alltid korrekt, informasjonen er punktbelyst og forenklet for å gjøre historien spennende for mottakerne. 

Videre lesing

I de påfølgende artiklene vil jeg først ta for meg den økologiske utviklingsmodellen som forklarer hvilke samfunnsforhold som styrer og påvirker vår sekundærsosialisering, før jeg til slutt tar for meg primærsosialiseringen, med utgangspunkt i barnets utviklingstrinn i sosialiseringprosessen. 

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Sosialiseringsprosessen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << SosialiseringsprosessenKultur >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)
  • Sosialiseringsprosessen
  • Samfunnsosialisering (sekundærsosialisering)
  • Kultur
  • Subkultur
  • Sosiale klasser
  • Verdi og verdier
  • Sosiale og moralske normer
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Språk klassifisering
  • Primærsosialisering
  • Familien (Primærgruppen)
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Referansegruppe
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Opinionsleder
  • Menneskelig modning