Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 3 av 20 artikler om Innovasjon

Joseph Alois Schumpeter ble født 8. februar 1883 i Østerike-Ungarn (nå en del av Tsjekkia), men flyttet senere til USA hvor han i mange år var professor ved Harvard-universitetet. Han døde død 8. januar 1950.

Schumpeter var fasinert av den franske økonomen Leon Walras som var den som klarest
uttrykte teorien om økonomisk likevekt av de neoklassiske økonomene. Walras tok
utgangspunkt i en generell likevekt, som var utgangspunktet og endepunktet for økonomiske endringer. Schumpeter var enig i tanken om økonomisk balanse, men var interessert hvordan det økonomiske system endret seg. Walras og de andre neoklassiske økonomer mente at det økonomiske system var grunnleggende passivt, og hvis det i hele tatt endret seg, skjedde det ved eksogene forandringer som naturkatastrofer, kriger, preferanseendringer hos forbrukere eller ny teknologi. De forutsatte også i sine teorier at alle innovasjoner allerede hadde skjedd og at alle økonomiske aktører var like. Schumpeter var uenig i at det økonomiske system kun endret seg ved slike eksogene forandringer og måtte derfor endre på flere av disse grunnleggende prinsippene i utviklingen av sin teori.


Satte begrepet innovasjon på dagsorden

Schumpeter la grunnlaget for mye av forskningen som har blitt gjort på innovasjon. Ingen andre teoretikere tillegger entreprenøren større betydning i utviklingen av samfunnet enn Schumpeter. Han var opptatt av konjunktursvingninger i samfunnet og dynamikken i den økonomiske utviklingen. 

Ifølge Schumpeter behøver ikke innovasjon å begrense seg til et nytt produkt eller en ny organisering av innovasjonsprosesser innad i en gitt bedrift. Han tar også med forbindelser på tvers av organisasjoner, noe som kan føre til endring i hele næringer. Han argumenterte for at industrier, eller næringer, måtte endre den økonomiske strukturen innenfra. Det måtte innoveres med bedre eller mer effektive prosesser eller produkt, i tillegg til
markedsdistribusjon, eksempelvis med kommunikasjon mellom utvikling- og
produksjonsavdelinger.

Radikale og inkrementelle innovasjoner

I følge Schumpeter kan man klassifisere innovasjon i forhold til hvor radikale de er i forhold til eksisterende teknologi. Kontinuerlige forbedringer av eksisterende produkter eller tjenester blir karakterisert som inkrementelle innovasjoner, mens radikale innovasjoner innebærer så store endringer at de representerer en trussel mot gamle arbeidsmåter, som ved dette bli gjort overflødige. Radikale innovasjoner kan for eksempel være en helt ny type teknologi eller såkalte «teknologiske revolusjoner».

Bølgeteorien forklarer den økonomiske utviklingen

Ifølge Schumpeter går økonomien gjennom perioder med oppgang og nedgang, og det er nettopp i nedgangstider at grunnlaget for ny vekst blir lagt. I sin konjunkturteori skilte han mellom bølgebevegelser på kort, mellomlang og lang sikt. Hans analyse av langsiktige bølgebevegelser bygde blant annet på den russiske økonomen Nicolai Kondriatjev sine arbeider.

Hans teori kalles idag bølgeteorien om økonomisk utvikling og viser til at det ved jevne mellomrom vil komme en radikal innovasjon som skaper et skred av inkrementelle innovasjoner og økonomisk vekst helt til potensialet som ligger i det nye tekniske paradigme er brukt opp. Økonomien vil da synke igjen til det kommer en ny radikal innovasjon som skaper vekst igjen.

Kreativ destruksjon

Schumpeter er kjent for å ha innført begrepet kreativ destruksjon. Et begrep som kan forklares slik:

Introduksjonen av nye kombinasjoner for det økonomiske system fører til en ny produksjonsfunksjon i markedet som definerer hva og hvordan ting skal produseres. De nye produksjonsmetodene er mer effektive enn de gamle, eller dekker forbrukernes behov på en bedre måte. De eldre produsentene er derfor truet og må enten tilpasse seg de nye produksjonsmetodene eller gå til grunne. Jo større endringen er, jo vanskeligere er det å tilpasse seg. De som ikke klarer å endre seg vil på kort eller lang sikt gå under og gi plass til nye, innovative og mer tilpasningsdyktige bedrifter. Schumpeter hevder dette er en nødvendig prosess i utviklingen av det kapitalistiske system.

Vi kan dermed si at kreativ destruksjon er en prosess hvor det er et konstant søk etter å lage noe nytt som endrer de gamle spillereglene, og følgelig etablerer nye. Alt drevet av søken etter nye kilder til profitt. Den nye måten å produsere vil være mer effektiv enn den gamle og muliggjør derfor profitt i en periode, før de andre aktørene kommer etter. Andre produsenter må altså tilpasse seg den nye situasjonen eller gå under i det Schumpeter kaller kreativ destruksjon.

Kjennetegn ved entreprenøren

I følge Schumpeter kan en entreprenør være en hvilken som helst person bare de introduserer nye kombinasjoner for det økonomiske system, dvs. kommer med innovasjoner. Det eneste unntaket er personer som leder produksjonsprosessen på det nåværende, statiske nivået. De er fornøyde med tingenes tilstand og vil ikke endre noe. Entreprenøren er imidlertid kun entreprenør i det han utfører nye kombinasjoner.

Det å være entreprenør er derfor ikke noe yrke og er heller ingen varig tilstand, selv om
entreprenøren har visse egenskaper som kjennetegner han og som kan prege hans livsstil og verdisystem.

Schumpeter mener videre at det økonomiske system kjennetegnes ved rutiner og fastlagte mønstre i hvordan arbeidet utføres og beslutninger tas, og hvilke forutsetninger vi legger til grunn for ting vi gjør. Dette er tillært over tid, og personer som vil endre på disse rutinene må være forberedt på å møte motstand. For å overvinne slike hindringer i det økonomiske system, innehar entreprenøren noen spesielle egenskaper:

  • På grunn av at entreprenøren må ta beslutninger på forutsetninger som er delvis ukjent, må han kunne tenke rasjonelt. Han må ha evnen til å se hva som er viktig og komme fram til løsninger som har rom for feil, og kunne se hva er riktige beslutninger før beslutningen blir tatt.
  • Entreprenøren må også ha en spesiell form for vilje for å bryte med det automatiserte og rutinemessige. Schumpeter mener ethvert menneske har en kraft til å fortsette i det vanlig mønsteret, men at entreprenøren har en evne til å løsrive seg fra dette og sette sine ideer ut i live.
  • Sist, men ikke minst, må han også finne måter å overvinne politiske og juridiske hindringer som står i veien for hans nye kombinasjoner. Når dette er gjort må han i tillegg kunne overvinne motstand fra konkurrenter og overbevise forbrukere om fordelene ved innovasjonen.

Entreprenøren rolle

Schumpeter så på entreprenøren som en person som setter sammen ressurser på nye måter, som skapte brudd i den tradisjonelle måten å tenke og arbeide på. Entreprenøren kunne godt arbeide i en etablert bedrift, som en «avhengig» entreprenør som drev med intraprenørskap.

En entreprenør skiller seg fra en bedriftsleder ved at entreprenøren kopler ressurser på nye
måter, og dermed skaper et brudd med den gjengse måten å tenke og arbeide på (radikale innovasjoner), mens bedriftslederen er mer opptatt av den daglige driften og foretar bare små justeringer (inkrementelle innovasjoner).

I følge Schumpeter er entreprenørens rolle å fungere som en endringsagent i utviklingen av samfunnet ved at de etablerer nye rutiner og regler for hva og hvordan ting skal produseres og dermed legger listen for andre.

Entreprenørens motivasjon

Entreprenøren handler i Schumpeters teori kun ut ifra egen interesse. Entreprenøren motiveres i følge Schumpeter av:

  1. Drømmen om rikdom eller sitt eget ”herredømme”.
  2. Suksessen i seg selv, det å lykkes, der rikdom i seg selv blir et biprodukt.
  3. Gleden ved å skape noe, utnytte energien i seg selv

Oppfinnelse og innovasjon

Schumpeter skilte mellom oppfinnelse og innovasjon. Når ny innsikt eller ny kunnskap ble tatt i kommersielt bruk førte det til skiftning i den økonomiske syklusen.

Kommersialiserte innsikter eller kunnskaper ble definert som innovasjoner. En oppfinnelse er ideen til et nytt produkt eller en ny prosess, innovasjon er det første forsøket på å sette ideen ut i praksis.

I Schumpeter første teori var det entreprenøren som stod for kommersialisering av ny kunnskap eller innsikt, og som dermed gjennomførte innovasjonen. I hans andre teori tilpasset han entreprenør teorien til storbedriften, siden han så at bedriftene med sine FOU avdelinger begynte i større og større grad å ta over innovasjonsatferden til den enkelte entreprenøren.

Entreprenøren, risiko og kapital

I motsetning til mange av sine samtidsteoretikere, skiller Schumpeter mellom kapitalist og
entreprenør. I hans teori er ikke entreprenøren risikobærer. Han trenger riktignok kapital for å få gjennomført sine nye kombinasjoner, men hvis det går galt taper entreprenøren bare sitt gode navn og rykte, mens banken eller kapitalisten som har lånt han pengene, sitter med risikoen.

Entreprenøren kan investere penger fra tidligere vellykkede innovasjoner, og da tape pengene, men da ikke i rollen som entreprenør, men som kapitalist. Personen som eier kapitalen tar risikoen. Det må settes en pris for denne risikoen, som tillegges de totale kostnadene på lik linje med innsatsfaktorene.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Innovasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvorfor trenger vi innovasjon?Økonomisk utvikling i følge Schumpteter sin bølgeteori >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjon
  • Hvorfor trenger vi innovasjon?
  • Joseph A. Schumpeter
  • Økonomisk utvikling i følge Schumpteter sin bølgeteori
  • Fire industrielle revolusjoner
  • Spredning og adopsjon av innovasjon
  • Innovasjonsformer og innovasjonstyper
  • Radikal innovasjon
  • Inkrementell innovasjon
  • Disruptiv innovasjon og teknologi
  • Innovasjonsdrivere
  • Innovasjonshindringer
  • Forskning
  • Innovasjonsprosessen
  • Innovasjonsmodell
  • Suksesskriterier for innovasjon og entreprenørskap
  • Innovasjon og entreprenørskap
  • Gründer / Entreprenør
  • Immaterielle rettigheter
  • Innovasjonsleder