Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 6 av 19 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

    Denne artikkelen er del 4 av 29 artikler om Sirkulær økonomi

EU Green Deal
Photo by Marcel Gierschick

Hva er EUs grønne vekststrategi (Green Deal)?

EUs grønne vekststrategi, eller European Green Deal på engelsk, er Europakommisjonens strategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050.

Meldingen ble lagt frem 11. desember 2019, og er en helhetlig og tverrsektorell tilnærming til de klima og miljøutfordringene EU står ovenfor. “The New Green Deal” er også en viktig del av Europakommisjonens strategi for å implementere FNs 2030 agenda og for å oppfylle forpliktelsene etter Paris avtalen.

Formålet med EUs grønne vekststrategi er å gjøre EU til en klimanøytral sone innen 2050. Dette skal gjøres ved å transformere EU sonen fra å være en økonomisk sone som bygger på lineær økonomi til å bli en sone som bygger på en velfungerende sirkulær økonomi. Det overordnede målet er å skape et rettferdig og velstående samfunn med en moderne og konkurransedyktig økonomi går det frem av EU strategien.

«Fit for 55»

14. juli 2021 kunngjorde Europakommisjonen at EU har som mål å kutte utslippene av skadelige klimagasser med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Målet er videre å bli helt klimanøytrale innen 2050.

For å nå målene har EU-kommisjonen utarbeidet en omfattende plan for tiltak, døpt «Fit for 55». Pakken er et sett med forslag for å revidere klima-, energi- og transportrelatert lovgivning og få på plass nye lovgivningsinitiativer for å tilpasse EUs lover til EUs klimamål. Lovene og retningslinjene som foreslås skal redusere klimagassutslippene i EU med 55 prosent innen 2030. Tiltakspakken besto av tolv deler, og klimatiltak som tidligere var godkjent skulle i tillegg revurderes.

Blant tiltakene som ble foreslått er:

  • forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035.
  • nye krav til utslipp fra fly og skip, samt fra nye bygninger.
  • toll på import fra land som har lavere mål for utslippsreduksjon enn det EU har (CBAM), i første omgang trolig på jern, stål, aluminium, sement, gjødsel og elektrisitet.
  • nye skatteregler for energiproduksjon, samt et revidert system for kjøp og salg av klimakvoter (ETS).
  • nye krav til utslipp fra skog og landbruk (LULUCF).
  • opprette et klimapolitisk råd bestående av 15 eksperter, samt et nytt fond som skal hjelpe medlemsland som vil bli hardt rammet av de nye tiltakene.

Nye lover og strategier

Siden EUs grønne vekststrategi (green deal) ble vedtatt i desember 2019 har EU utviklet en rekke nye lover og strategier som et resultat av denne grønne vekststrategien. Europarådet trekker selv på sine nettsider frem følgende nye lover og strategier som skal bygge opp under og sikre at målene i EUs grønne vekststrategi blir nådd:

  • Europeisk klimalov – En klimalov som forplikter alle medlemslandene i EU å kutte netto klimagassutslipp med minst 55 % innen 2030, sammenlignet med 1990-nivåene. Dette målet er juridisk bindende og basert på en konsekvensanalyse utført av Kommisjonen. De enkelte medlemsland må blant annet kartlegge tempoet i landets utslippsreduksjoner frem til 2050, utvikle et system for å overvåke og rapportere om fremdriften mot målet og sikre en kostnadseffektiv og sosialt rettferdig grønn omstilling

  • EUs strategi for tilpasning til klimaendringer – Strategien skisserer en langsiktig visjon for EU om å bli et klimarobust samfunn som er fullt tilpasset de uunngåelige virkningene av klimaendringer innen 2050. Tiltakene i strategien inkluderer:
    – bedre innsamling og deling av data om klimapåvirkninger.
    – naturbaserte løsninger for å bygge klimaresistens.
    – tilpasning av sivilbeskyttelse til ekstreme værhendelser som følge av klimaendringer.
    – beskytte økosystemer og integrering av tilpasning i makrofinanspolitikken.

  • EUs strategi for biologisk mangfold for 2030 – Har som mål å bidra til å gjenopprette Europas biologiske mangfold innen 2030. Dette vil gi fordeler for mennesker, klimaet og planeten. Tiltakene som er beskrevet i strategien inkluderer:
    – utvide beskyttede land- og havområder i Europa.
    – gjenopprette forringede økosystemer ved å redusere bruken og skadeligheten av plantevernmidler.
    – øke finansieringen av tiltak og bedre overvåking av fremdriften.

  • Naturrestaureringsloven – som tar sikte på å lovfeste noen av målene i strategien for naturmangfold. Reglene vil sette et bindende mål på EU-nivå, som vil kreve at medlemslandene iverksetter effektive restaureringstiltak for å dekke minst 20 % av EUs land- og havområder innen 2030.

  • Jord til bord-strategi – har som mål å hjelpe EU med å oppnå klimanøytralitet innen 2050, ved å flytte dagens matsystem i EU mot en bærekraftig modell. I tillegg til matsikkerhet og sikkerhet er strategiens hovedmål å:
    – sikre tilstrekkelig, rimelig og næringsrik mat innenfor planetens grenser.
    – støtte bærekraftig matproduksjon.
    – fremme mer bærekraftig matforbruk og sunne dietter.
    – utvikle et europeisk bærekraftig matsystem, fra produksjon til forbruk.

  • Handlingsplan for sirkulær økonomi – Å frikoble økonomisk vekst fra ressursbruk og  overgang til sirkulære systemer i produksjon og forbruk er nøkkelen til å oppnå klimanøytralitet i EU innen 2050. EU kommunikasjonen har derfor laget en handlingsplan med over 30 handlingspunkter for utforming av bærekraftige produkter, sirkularitet i produksjonsprosesser og styrking av forbrukere og offentlige kjøpere. Handlingsplanen retter seg mot sektorer som elektronikk og IKT, batterier, emballasje, plast, tekstiler, bygg og bygg, og mat.

  • Batterier og brukte batterier – Etterspørselen etter batterier forventes å vokse med mer enn ti ganger innen 2030. EU har vedtatt en forordning om batterier for å skape en sirkulær økonomi for sektoren ved å målrette alle stadier av livssyklusen til batterier, fra design til avfallsbehandling. Dette initiativet er av stor betydning, spesielt med tanke på den massive utviklingen av elektrisk mobilitet. Den nye forordningen som ble vedtatt i 2023, erstatter dagens batteridirektiv fra 2006. Den har som mål å både fremme en sirkulær økonomi og forbedre funksjonen til det indre markedet for batterier. Samt sikre mer rettferdig konkurranse takket være kravene til sikkerhet, bærekraft og merking.

 

Kilder:

  • Europarådet. Hentet 10.11.23: https://www.consilium.europa.eu/en/policies/green-deal/
  • Wikipedia. Hentet 10.11.23: https://no.wikipedia.org/wiki/EUs_gr%C3%B8nne_vekststrategi
Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KlimaendringerSirkulær økonomi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • Bærekraftig utvikling
  • Miljøproblemer
  • Klimaendringer
  • EUs grønne vekststrategi (“Green Deal”)
  • Sirkulær økonomi
  • Samfunnsansvar som forretningsstrategi
  • Den tredoble bunnlinjen – økonomi, økologi og sosialt
  • Økonomi
  • Økologi
  • Forretningsetikk og samfunnsasvar
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • 3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)
  • Miljøvennlig produkt og bærekraftig produkt
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift
  • Grønn og grå vekst
  • Økologisk merking
  • Grønn markedsføring
  • Du leser nå artikkelserien: Sirkulær økonomi

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Sirkulær økonomi – en modellSirkulær økonomi : – Hvilke næringer har det størst potensialet? >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Lineær økonomi og verdiskapning – en modell
  • Sirkulær økonomi
  • Sirkulær økonomi – en modell
  • EUs grønne vekststrategi (“Green Deal”)
  • Sirkulær økonomi : – Hvilke næringer har det størst potensialet?
  • Barrierer mot en sirkulær økonomi
  • Virkemidler for å skape en sirkulær økonomi
  • Er et samfunn basert på en sirkulær økonomi realistisk?
  • Avfall – et miljøproblem eller en mulighet?
  • Modulært design
  • Gjenbruk
  • Materialgjenvinning (resirkulering)
  • Energigjenvinning
  • Deponering av avfall (søppelfylling)
  • Naturressurser
  • Sirkulære forretningsmodeller
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • ØKO-modellen – en sirkulær forretningsmodell
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Den tredoble bunnlinjen – økonomi, økologi og sosialt
  • 3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)
  • Hvilke virksomheter passer 3E-modellen for?
  • 3E-modellen sin arbeidsmodell
  • Bruksforlengelse som forretningsmodell
  • Delingsøkonomi (deling som forretningsmodell)
  • Samarbeidsforbruk (Collaborative Consumption)
  • Digital plattform
  • Miljøvennlig produkt og bærekraftig produkt
  • Forutsetninger for en sirkulær forretningsmodell