Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 25 av 34 artikler om Styre

Lese tid (240 ord/min): 5 minutter

Hvem bestemmer styrehonoraret til styremedlemmene?

Styrets avlønning avgjøres av generalforsamlingen. Når generalforsamlingen skal bestemme styrets godtgjørelse er det en rekke faktorer som må tas hensyn til. Først og fremst må godtgjørelsen reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk på arbeidet i form av antall møter og virksomhetens kompleksitet. Styrehonoraret påvirkes også av bedriftens størrelse, hvor lenge den har vært operativ og hvilken industri selskapet befinner seg i.

Hva koster et styremedlem?

Et “tante styre” kan vi få helt gratis, men dette er sjelden det beste styre. Vi bør heller vurdere hvordan vi kan få et styre med styrekompetansen bedriften trenger og som kan veilede bedriften unna de store fellene. Det trenger ikke å koste skjorta, og det finnes flere avlønningsformer å velge mellom. De vanligste metodene å avlønne styremedlemmene er å gi dem:

  1. Fast styrehonorar per år eller per styremøte
  2. Timelønn
  3. Aksjeopsjoner
  4. En kombinasjon av disse avlønningsformene

For å sette en passende godtgjørelse kan det være lurt å undersøke hva lignende bedrifter i samme industri betaler.

For å kunne stille krav til de ulike styremedlemmene samtidig som man sørger for at styret er en billig ressurs, argumenteres det blant styrerådgivere for at honoraret samlet sett bør ligge på samme nivå som honorarene til daglig leder. Størrelsen på honoraret varierer også ut i fra om styremedlemmet er valgt utenifra, er rådgiver, ansatt eller er styreleder. Dermed kan de ulike medlemmene motta forskjellige beløp.

Fast styrehonorar og timelønn

Styremedlemmene mottar en avtalt fast sum uansett hvordan det går med bedriften og hvor mye arbeid de legger i rollen som styremedlem. Problemet med en slik form for betaling er at insentivene for å legge mye innsats i arbeidet forsvinner siden man ikke får økt utbetaling selv om bedriften gjør det bra. På den andre siden gir dette styremedlemmet en økonomisk trygghet, da de på forhånd vet hvor mye de vil motta, uavhengig av hvordan bedriftens resultat blir.

I ”Rapport fra styrerommene 2008 sammenlignet med 1993” som omfattet hvor mye de 400 største norske selskapene betaler i styrehonorarer kom det frem at de betaler følgende til sine styremedlemmer (Eckbo, 2008):

I dag betaler mellomstore bedrifter under kr. 100.000 per år for et styremedlem. Større børsnoterte selskaper betaler opp mot kr. 300.000 per år. Småbedrifter betaler gjerne fra kr. 15.000 for et styremedlem, men ofte vesentlig mer for styreformannen. Dette er vesentlig lavere enn hva som betales for styremedlemmer i USA og EU. Legg her merke til at tallene er over 10 år gamle, så her må tallene justeres for å få et riktig bilde av dagens nivå. Styrehonorarene i spesielt større bedrifter har dessuten økt betydelig de senere årene.

Rapporten viste at styremedlemmene brukte ca 150 timer per år på forberedelse, de deltok i snitt på 8 styremøter og 2 dagers strategimøte. Noe som gav dem en timesats på ca kr 300 og oppover for styremedlemmer.

Noen betaler ikke et fast honorar per år, men heller per styremøte. Dette fordi tiden styremedlemmene må bruke på styrearbeidet er avhengig av bedriftens situasjon. Noe som også påvirker hvor ofte styremøter vil bli avholdt og hvor mye tid som vil gå med til styrearbeid. I krisesituasjoner kreves det hyppige styremøter, mens de kanskje trengs avholdt en gang i kvartalet når alt går som det skal. Timelønn er et annet alternativ som benyttes. Spesielt i situasjoner hvor enkelte styremedlemmer “leies inn” som ekspert konsulenter for daglig leder i bestemte situasjoner.

Aksjeopsjoner

I gründerbedrifter er det ofte vanlig å tilby styremedlemmene en opsjonsavtale, hvor de får anledning til å kjøpe rimelige aksjer i selskapet etter en tid. Opsjonsavtalen skal gi styremedlemmene intensiver til å gjøre sitt beste for at selskapet skal få en positiv utvikling i aksjeverdien. Dette ved at belønningen de får ved å være styremedlem blir avhengig av kursutviklingen til aksjen.

Selv om mange gründerbedrifter har valgt denne løsningen, skal man samtidig være klar over at dette fort kan bli svært dyre styremedlemmer hvis aksjen øker kraftig i verdi på kort tid.

Frynsegoder

Foruten at styremedlemmene får en fast lønn, opsjoner eller en kombinasjon, er det også vanlig å gi dem ulike frynsegoder. For eksempel gratis mobil, avis, treningskort, barnehage eller andre goder som styremedlemmene måtte ønske. Styremedlemmer som må reise langt for å delta på styremøte får normalt dekket sine reiseutgifter.

Slike frynsegoder fungerer som lokkemiddel og kan utgjøre en viktig rolle når en person skal avgjøre om en påtar seg styrevervet.

Hvilken avlønningsform bør velges?

Det finnes ingen fasitsvar på hvordan styremedlemmene skal avlønnes, men leser du artikkelserien om “Belønningssystemet” lærer du nærmere om hvordan et belønningssystem bør virke og dermed hvilken avlønningsform som bør velges for ditt styre.

Risiko- og konsekvensanalyse

Styremedlemmene bør imidlertid ikke betales mer enn det de er vært. For å få en ide om hva de er verdt bør man gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for å avgjøre hvor stor risikoen er for at noe alvorlig skal skje og hvor utfallet av situasjonen vil være avhengig av hvordan styret behandler situasjonen og hva som vil være konsekvensene hvis dette skulle oppstå. Er risikoen stor og konsekvensene alvorlige bør styremedlemmene betales vesentlig høyere enn hvis risikoen er liten og konsekvensene små.

Styreleder vs. styremedlem

Personen som blir valgt som styreleder bør få en tilleggs godtgjørelse for det ekstra arbeidet som kreves av lederen. Denne ekstra godtgjørelsen ligger ofte 50-100 % over de øvrige medlemmenes godtgjørelse. Det mest vanlige er at styreleder får det dobbelte av de øvrige styremedlemmene.

Hvordan behandles styrehonorarer?

Betalingen skal behandles som lønn for hvilken som helst annen ansatt med beregning av arbeidsgiveravgift mv., men uten feriepenger. Hvor mye som velges å utbetale må opplyses i årsrapporten til selskapet. Godtgjørelse til de enkelte styremedlemmer knyttet til styrevervet skal opplyses i noter til årsregnskapet, jf. Regnskapsloven § 7-31b og § 7-32. 

Du leser nå artikkelserien: Styre

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Styrets sammensetningRekruttering av styremedlemmer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Styret i bedriften
  • Generalforsamling
  • Bedriftsforsamling
  • Styrets oppgaver og ansvar
  • Styrets strategioppgaver
  • Styrets organiseringsoppgaver
  • Styrets kontrolloppgaver
  • Styrets rapportering
  • Egenevaluering av styrets arbeid
  • Styrets samspill med eiere og ledelse
  • Styreroller og styrets organisering
  • Styreleder (tidl. styreformann)
  • Valg av styre og styremedlemmer
  • Styrets størrelse
  • Ansatterepresentant i styret
  • Styrets styringsprinsipper og funksjon
  • Styreteorier : Tanteteori (tantestyre)
  • Styreteorier : Barbarteorier
  • Styreteorier : Klanstyrer
  • Styreteorier : Strategiteori
  • Bedriftens livssyklus
  • Styrets homogenitet / heterogenitet
  • Styrekompetanse
  • Styrets sammensetning
  • Styrehonorar (styrets avlønning)
  • Rekruttering av styremedlemmer
  • Aksept av styreverv
  • Styremøte (innkallelse, agenda og gjennomføring)
  • Styreinstruks
  • Styreprotokoll
  • Inhabilitet og misbruk av posisjon i selskapet
  • Styrets taushetsplikt
  • Styrets opplysningsplikt
  • Styrets erstatningsansvar
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.