agenturer.no

Hvem bestemmer styrehonoraret til styremedlemmene?

Styrets avlønning avgjøres av generalforsamlingen. Når generalforsamlingen skal bestemme styrets godtgjørelse er det en rekke faktorer som må tas hensyn til. Først og fremst må godtgjørelsen reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk på arbeidet i form av antall møter og virksomhetens kompleksitet. Styrehonoraret påvirkes også av bedriftens størrelse, hvor lenge den har vært operativ og hvilken industri selskapet befinner seg i.


Hva koster et styremedlem?

Et “tante styre” kan vi få helt gratis, men dette er sjelden det beste styre. Vi bør heller vurdere hvordan vi kan få et styre med styrekompetansen bedriften trenger og som kan veilede bedriften unna de store fellene. Det trenger ikke å koste skjorta, og det finnes flere avlønningsformer å velge mellom. De vanligste metodene å avlønne styremedlemmene er å gi dem:

  1. Fast styrehonorar per år eller per styremøte
  2. Timelønn
  3. Aksjeopsjoner
  4. En kombinasjon av disse avlønningsformene

For å sette en passende godtgjørelse kan det være lurt å undersøke hva lignende bedrifter i samme industri betaler.

For å kunne stille krav til de ulike styremedlemmene samtidig som man sørger for at styret er en billig ressurs, argumenteres det blant styrerådgivere for at honoraret samlet sett bør ligge på samme nivå som honorarene til daglig leder. Størrelsen på honoraret varierer også ut i fra om styremedlemmet er valgt utenifra, er rådgiver, ansatt eller er styreleder. Dermed kan de ulike medlemmene motta forskjellige beløp.

Fast styrehonorar og timelønn

Styremedlemmene mottar en avtalt fast sum uansett hvordan det går med bedriften og hvor mye arbeid de legger i rollen som styremedlem. Problemet med en slik form for betaling er at insentivene for å legge mye innsats i arbeidet forsvinner siden man ikke får økt utbetaling selv om bedriften gjør det bra. På den andre siden gir dette styremedlemmet en økonomisk trygghet, da de på forhånd vet hvor mye de vil motta, uavhengig av hvordan bedriftens resultat blir.

I ”Rapport fra styrerommene 2008 sammenlignet med 1993” som omfattet hvor mye de 400 største norske selskapene betaler i styrehonorarer kom det frem at de betaler følgende til sine styremedlemmer (Eckbo, 2008):

I dag betaler mellomstore bedrifter under kr. 100.000 per år for et styremedlem. Større børsnoterte selskaper betaler opp mot kr. 300.000 per år. Småbedrifter betaler gjerne fra kr. 15.000 for et styremedlem, men ofte vesentlig mer for styreformannen. Dette er vesentlig lavere enn hva som betales for styremedlemmer i USA og EU. Legg her merke til at tallene er over 10 år gamle, så her må tallene justeres for å få et riktig bilde av dagens nivå. Styrehonorarene i spesielt større bedrifter har dessuten økt betydelig de senere årene.

Rapporten viste at styremedlemmene brukte ca 150 timer per år på forberedelse, de deltok i snitt på 8 styremøter og 2 dagers strategimøte. Noe som gav dem en timesats på ca kr 300 og oppover for styremedlemmer.

Noen betaler ikke et fast honorar per år, men heller per styremøte. Dette fordi tiden styremedlemmene må bruke på styrearbeidet er avhengig av bedriftens situasjon. Noe som også påvirker hvor ofte styremøter vil bli avholdt og hvor mye tid som vil gå med til styrearbeid. I krisesituasjoner kreves det hyppige styremøter, mens de kanskje trengs avholdt en gang i kvartalet når alt går som det skal. Timelønn er et annet alternativ som benyttes. Spesielt i situasjoner hvor enkelte styremedlemmer “leies inn” som ekspert konsulenter for daglig leder i bestemte situasjoner.


Aksjeopsjoner

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg