agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 4 av 19 artikler om Vekst

Vi skal her se litt nærmere på hvilke faktorer som fremmer og hemmer vekst i en bedrift.

Annonse

Vekst er et resultat av innovasjon og læring

Selv om teknologien i seg selv ikke skaper vekst, har Schumpeters bølgeteori vist oss at teknologien er drivkraften for økonomisk vekst i såvel samfunnet som næringslivet. Dette fordi enhver ny teknologi har ett innebygd potensial til å skape en viss mengde innovasjoner, men det er først når vi lærer oss å utnytte disse potensialene at vi får innovasjoner som skaper vekst igjen. Vekst krever dermed en eller annen form for læring av tidligere erfaringer og kunnskaper for å kunne skape noe nytt i form av en innovasjon som skaper vekst.

Vekst gjennom læring gjelder ikke bare for innovasjoner, men for alle andre vekststrategier. For å kunne få suksess gjennom oppkjøp eller fusjoner kreves det innsikt og forståelse i oppkjøp- og fusjonsprosessen. Noe som kommer gjennom læring fra tidligere oppkjøp og fusjoner. Det samme gjelder for organisk vekst og konsolidering strategier, hvor veksten kommer gjennom inkrementelle forbedringer av hver prosess i verdikjeden.

Læring” og “vekst” er derfor to begreper som alltid henger sammen. De behandles derfor også under ett i lærings- og vekstperspektivet som angir:

HVORDAN VIRKSOMHETEN SKAL LÆRE AV SINE HANDLINGER OG BRUKE DENNE LÆRDOMMEN TIL Å OPPNÅ VEKST

For å legge grunnlaget for fremtidig vekst fokuserer derfor de fleste bedrifter idag på hvordan de kan gjøre om sin organisasjon til en lærende organisasjon. Det vi si hvordan de kan skape en organisasjon som er istand til å lære av sine feil og suksesser, og bruke denne lærdommen til å skape fremtidig vekst gjennom å gjøre de riktige tingene og treffe de riktige beslutningene.

Styres av livssyklusen

Når det gjelder hvilket vekstmål og vekststrategi en bedrift bør velge så styres dette i stor grad av hvor i bedriftens livssyklusen virksomheten befinner seg i. Med dette menes at en nyetablert virksomhet ikke kan velge de samme vekstmålene og -strategiene som en veletablert virksomhet som har vært i markedet i lengre tid.

En av hovedutfordringene til en entreprenør i en småbedrift er å håndtere de strategiske og strukturelle endringer som er knyttet til vekst, da vekst vanligvis medfører at bedriften må gå over fra uformelle styringsstrukturer til mer formell styring. Dette medfører at formaliseringsgraden i organisasjonen øker. Noe entreprenører normalt ikke liker av ulike grunner.

Mintzberg & Quinn (1991) hevder at entreprenøren sjelden oppmuntrer til utvikling av formelle styringssystemer, fordi han er opptatt av at organisasjonen skal være fleksibel. Dette kan være et problem når organisasjonen vokser. Albrecht (1985) påpeker at i mange hurtigvoksende bedrifter legger ikke ledelsen grunnlag for rask ekspansjon. Dette kan skje ved at ledelsen ikke bygger opp administrative systemer, ikke utvikler effektiv struktur, og ikke definerer mål og roller.

En godt modent selskap vil gjerne ha de motsatte problemene enn det en virksomhet i introduksjons- og vekstfasen har. De har vært på markedet i lang tid og har dermed etablert en organisasjonskultur som styrer de ansattes atferd gjennom de etablerte normene, rolleforventningen og kutymene i stor grad. De som jobber i virksomheten synes gjerne at de har et godt velfungerende system som de kjenner og derfor ikke ønsker å endre.

Annonse

Vekst krever visjonær endringsledelse

Ettersom enhver form for vekst, enten den er stor eller liten, krever en eller annen form for endring i forhold til hva som gjøres idag, må enhver vekststrategi og -prosess ses på som en endringsprosess

Siden alle endringer i en organisasjon vil vekke endringsmotstand av naturlige grunner må virksomheten utvikle en endringsorientert organisasjonskultur for å gjøre de ansatte vant til endringer som en naturlig del av deres arbeidshverdag, slik at massiv endringsmotstand ikke oppstår. Noe som igjen krever utstrakt bruk av endringsledelse.

Siden vekst krever ulike former for endringer vil det normalt være langt vanskeligere å oppnå vekst i en veletablert virksomhet enn i et nyetablert selskap som ennå ikke har rukket å utvikle en veletablert organisasjonskultur og sterke formaliserte strukturer. Dett er noe vi derfor alltid må ha i bakholdet når vi skal vurdere vekstmulighetene og velge en vekststrategi.

Faktorer som påvirker vekst

Churchill og Lewis (1983, s. 7-8) fant i sine studier at det er 8 faktorer som er viktige for bedriftenes vekst og utvikling, hvorav fire er knyttet til bedriften som sådan og fire er knyttet til eieren/lederen. Disse 8 faktorene er:

  1. Finansielle ressurser, inkludert penger og lånekraft.
  2. Menneskelige ressurser. Gjelder både antall ansatte og kvaliteten hos ansatte. Spesielt viktig i ledelsen og mellomledelsen.
  3. Systemressurser. Dette handler om hvor sofistikerte systemene for informasjon, planlegging og kontroll er.
  4. Forretningsressurser. Innebærer alt fra kunderelasjoner, markedsandeler, forhold til leverandører, produksjons- og distribueringsprosessen, teknologi og omdømme. Alle disse faktorene gir bedriften en posisjon i sitt marked.
  5. Eierens personlige mål og mål for bedriften.
  6. Eierens operasjonelle egenskaper knyttet til viktige aktiviteter som markedsføring, innovasjon, produksjon og distribusjon.
  7. Eierens evne og vilje til å delegere oppgaver og til å lede andres aktiviteter.
  8. Eierens strategiske evne til å se fremover i tid og å matche bedriftens styrker og svakheter med dens mål.

La oss se litt nærmere på de mest åpenbare påvirkningsfaktorene.

Annonse

Bedriftens størrelse

Er det en sammenheng mellom bedriftens størrelse eller bedriftens alder og deres evne til å vokse i fremtiden? Dette spørsmålet har opptatt mange forskere.

Gibrats lov er en teori som sier at vekst er uavhengig av bedrifters størrelse (Gibrat, 1931). Selv om dette ikke er motbevist, konkluderte f.eks. Audretsch (2004, s. 304) med at små bedrifter har et større potensial for vekst. Dette fordi de ofte har en mer suboptimal størrelse og større fleksibilitet sammenliknet med de større og mer modne bedriftene. Et syn flere støtter.

Dette virker også logisk siden oppstartsbedrifter og små-bedrifter ikke oppnår noen stordriftsfordeler og er dermed mer avhengig av en høyere vekstrater enn de større virksomheter har for å kunne bli en lønnsom bedrift som er istand til å overleve i markedet over tid.

Når bedriften når en størrelse som gjør at de kan oppnå de åpenbare stordriftsfordelene de større virksomhetene har kan de begynne å rasjonalisere og effektivisere organisasjonen og verdiskapningsprosessen for å oppnå økt lønnsomhet. Dette reduserer samtidig deres innovasjonsevne, fleksibilitet og gjør at veksten ikke blir så sterk som tidligere, når vi måler veksten i prosenter og ikke i absolutte kroner og ører.

Det virker dermed som om små bedrifter vokser fortere enn store bedrifter, men de har også større sjanse for å gå konkurs. Dette fordi konsekvensene ved å treffe feil beslutninger er så mye større for små-bedrifter enn for større foretak. Dette fordi små-bedriftene ikke har de samme finansielle ressursene som store virksomheter har. De kan tåle å gjøre strategiske og operative feil, men gjør ikke små bedriftene.

Bedriftens alder

Bedriftens alder påvirker også vekstraten til bedriften. Siden oppstartsbedrifter starter med ingen kunder og null markedsandel er det åpenbart at de vil ha en vekstrate ingen godt etablerte virksomheter vil være istand til å oppnå. Flere studier viser at jo eldre bedriften blir, jo lavere blir også deres vekstrate. Dette skyldes i følge forskerne at jo eldre organisasjonen blir, jo mer rigid blir også organisasjonskulturen og viljen til å gjøre endringer. Utsagn av typen: “Slik har vi alltid gjort det og dette har gitt oss suksess i over 10 år” blir stadig vanligere jo eldre organisasjonen blir. Systemene, kulturen og arbeidsmiljøet blir over tid så finjustert til organisasjonens og de ansattes interne behov at de mister sin innovasjonsevne, fleksibilitet og vilje til å endre seg er konklusjonen de fleste forskere har kommet frem til.

Annonse


Entreprenøren/eieren

Bedriftens entreprenøren og eier er en annen viktig faktor som avgjør hvilken vekst en bedrift vil få. Flere studier viser at entreprenørskap og den entreprenørielle prosessen er forbundet med begreper som visjon, kreativitet, innovasjon, utnyttelse av muligheter og finansiell motivasjon og vekst. Forhold som stimulerer til en høyere vekst enn gjennomsnittet. Noe som også støttes av forskning som viser at høy bedriftsvekst er forbundet med entreprenøriell atferd. Vekst blir gjerne sett på som en logisk konsekvens av bedrifters innovative, proaktive og risikofylte adferd. Atferd som er en mer entreprenøriell orientering enn tradisjonelle bedrifter har.

Flere forskere har også kommet frem til at det er en rekke forhold knyttet til eieren og lederen som kan virke positivt eller negativt på vekst. Forhold som virker positivt på veksten er eierens og lederens:

  • personlighet, verdier og holdninger
  • utdanningsnivå
  • forretningskunnskap og kompetanse hos leder/eier

De forholdene som flere forskere trekker frem som positive personlige forhold for veksten er:

  • behov om vekst
  • ønske om vekst (høye mål/ambisjoner)
  • personlig engasjement
  • tilstrekkelig selvtillit knyttet til måloppnåelse og til å takle utfordringer

Negative forhold som trekkes frem er:

  • frykt for å ta risiko
  • manglende økonomiske ressurser
  • manglende kompetanse
  • manglende ønske om å konfrontere eller endre på personlige, forretningsmessige eller eksterne faktorer
  • høy alder og dårlig helse

I denne sammenheng må vi også skille mellom entreprenører og små bedriftseiere. Selv om de to begrepene ofte brukes om hverandre, er det også store forskjeller på hva som er deres motiv. Forskning viser at entreprenører fokuserer intensivt på innovasjon, profitt og vekst av bedrifter, mens små bedriftseiere fokuserer mer på stabil vekst, salg og lønnsomhet. Motivene er derfor ikke de samme. Derfor oppnår de ikke den samme veksten.

Ressurser

Tilgang til ressurser som arbeidskraft og finansiering er en annen faktor som legger begrensninger på bedriftens evne til å vokse. Spesielt har oppstartsbedrifter og små-bedrifter problemer med å skaffe seg ekstern finansiell støtte til deres vekststrategier. Noe som gjør dem avhengig av selvfinansiering. Noe som igjen begrenser deres evne til å vokse.

Det at små og mellomstore bedrifter har større vanskeligheter med å sikre seg ekstern finansiering enn større bedrifter, kan skyldes asymmetrien i forholdet mellom bedriften og kreditorene; små bedrifter løper f.eks. større risiko for å gå konkurs. Den begrensede informasjonen bankene har om de små og mellomstore bedriftene øker også risikoen ved å gi finansiering, noe som igjen gjør at bankene ofte reduserer lånets løpetid og hever rentesatsen. Forhold som gjør det vanskelig for oppstartsbedrifter og små-bedrifter å finansiere sine vekststrategier. 

Innovasjon

Bedriftens innovasjonsevne avgjør til syvende og sist bedriftens evne til å vokse. Å bare gjøre mer av det samme er sjelden eller aldri nok til å oppnå vedvarende vekst. For å oppnå vedvarende vekst krever det kontinuerlige inkrementelle innovasjoner, ikke bare m.h.t. produktet og tjenestene, men hele verdiskapningsprosessen. Av den grunn ser vi en klar trend etter årtusenskifte om at de fleste bedrifter investerer både tid, ressurser og penger på å gjøre sin organisasjon mer innovativ.

Problemet i denne sammenheng er at det tar lang tid å endre en bedriftskultur til å bli mer innovativ, samtidig som de nødvendige FoU aktivitetene som er nødvendig for å komme frem til nye innovasjoner ofte koster svært mye penger. Noe som ofte gjør at det kun er de store selskapene som har ressursene som kreves for å komme opp med de påkrevde innovasjonene.

Organisasjonsstruktur

Bedriftens organisasjonsstruktur påvirker også i stor grad bedriftens innovasjons- og vekstmuligheter. Av den grunn har vi i lang tid sett en tendens til å gjøre alle organisasjonsstrukturer så flate og fleksible som mulig for å unngå byråkratiske organisasjoner som reduserer såvel organisasjonens effektivitet og fleksibilitet som dens innovasjonsevne.

Lokalisering

Hvor bedriftens er lokalisert påvirker også vekstmulighetene. Bedrifter lokalisert i lite befolkede områder har begrensede muligheter til å oppnå vekst p.g.a. et begrenset geografisk marked og begrensede muligheter til å skaffe kvalifisert arbeidskraft. I tillegg kan det være lokale reguleringer o.l. som kan begrense deres vekstmuligheter, selv om internett har gjort det også enklere for bedrifter på landsbygda å ekspandere gjennom å ta i bruk e-handel som salgskanal og benytte virtuelle organisasjoner for å skaffe den nødvendige menneskelige kompetansen og kapasiteten.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Vekst

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bedriftens livssyklusKvalitet – en viktig del av vekstbegrepet >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Vekst og vekstledelse
  • Økonomisk utvikling i følge Schumpteter sin bølgeteori
  • Bedriftens livssyklus
  • Vekstfaktorer: – Hva avgjør bedriftens vekst?
  • Kvalitet – en viktig del av vekstbegrepet
  • Vekstmål
  • Vekststrategi
  • Vekststrategien er en del av forretningsstrategien
  • Marked eller lokalisasjon: – To essensielle vekststrategier
  • Ekspansjonmatrisen
  • Vekststigen
  • Organisk vekst
  • Vekst gjennom innovasjon
  • Filialforetak (kjede-eide filialer/egne utsalgssteder)
  • Medlemskjede (frivillig kjede)
  • Franchise & franchisekjede
  • Fusjon og oppkjøp
  • Allianse
  • Vekststrategier for et merke