Prøv Norges rimeligste domene & webhotell tilbyder

Registrer et. no domene = kr. 99/år
Webhotell (nettsider + e-post) = kr. 99/år

Psykologen og professoren Urie Bronfenbrenners (1917- 2005) har laget en økologiske utviklingsmodell (1979) som forklarer hvordan barnet utvikler seg og hvilke forhold rundt barnet som påvirker barnets utvikling.

Selv om modellen er laget for å vise barnets utvikling er modellen ikke begrenset til barns utvikling, da den angir hvilke forhold som påvirker sosialiseringsprosessen til ethvert menneske. Modellen er av den grunn en generell modell vi kan benytte for å forklare hvilken påvirkning omgivelsene våre har på oss. 

I sin bok The Ecology of human development definerte han selv utviklingsøkologi som:

“det vitenskapelige studiet av den fremadskridende, gjensidige tilpasningen mellom et aktivt, voksende menneske og de foranderlige egenskapene ved de umiddelbare nærmiljøer som personen i utvikling lever i, og hvordan denne prosessen påvirkes av forhold mellom nærmiljøene og samfunnet som omgir nærmiljøene.”

4 del-systemer

Bronfenbrenner sin økologiske utviklingsmodell ser på omgivelsen våre som et økologiske miljø bestående av konsentriske sirkler, hvor de innerste sirklene er det som påvirker oss mest, mens de ytterste sirklene kun setter rammebetingelsene og påvirker oss i minst grad.

bronfenbrenner-model

Han skiller i sin utviklingsmodell mellom fire del systemer:

  1. Mikrosystemet: De nærmiljøer og arenaer barn og unge ferdes i/på (hjem, skole, venner etc)
  2. Mesosystemet: Bånd og samspill mellom ulike miljø og arenaer den unge ferdes i/på.
  3. Eksosystemet: Andre miljøer og institusjoner i lokalmiljøet som personen sjelden eller aldri besøker, men hvor det skjer ting av betydning for vedkommendes liv og utvikling.
  4. Makrosystemet: Kulturelle og subkulturelle mønstre i samfunnet omkring: etos, tradisjoner, politikk, sosial organisering etc.

Disse fire del-systemene er bygd opp som en komplisert løk, bestående av ulike sosiale lag og – relasjoner. De innerste lagene/nivåene utgjør de mest betydningsfulle atferds variablene for styringen av atferden. Jo lenger ut i “løken” du kommer, jo mindre viktig blir adferds variablene for det konkrete valget vi tar. Det er f.eks. en alminnelig oppfatning at politiske rammebetingelser har mindre betydning for valg av klær, enn kameratflokken og arbeidskollegene (referansegruppene).

Samfunnet som vi alle er en del av kan med andre ord deles opp i ulike kulturer. Hver kultur kan deles inn i ulike subkulturer. Hver sub – kultur kan så deles opp i ulike sosiale klasser. Hver sosial klasse kan deles opp i ulike formelle/uformelle og primær/sekundær grupper som går under en fellesbetegnelse – referansegrupper. Hver referansegruppe kan så deles inn i ulike familier som består av ulike individer. Jo nærmer kjernen vi kommer, jo større blir også enkeltkomponentens påvirkningskraft. 

Modellens budskap er at disse fire miljøene vil påvirke oss på ulike måter. Alle miljøene er også avhengig av hverandre. Skjer det en endring i ett av miljø vil dette få konsekvenser for alle andre miljøer i modellen. 

La oss forklare kort hva som inngår i disse fire del-systemene:

Annonse:

Microsystemet

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg
Annonse: