Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 14 av 19 artikler om Kostander

    Denne artikkelen er del 14 av 16 artikler om Regnskap

Når et varig produksjonsmiddel tas i bruk i en produksjonsprosess, vil driftsmidlet «forbrukes» og som følge av utnyttelsen gradvis synke i verdi. (Naug/Sti-93).

Denne kostnaden (verdiforringelsen) vil som regel påløpe over mange år, helt til driftsmidlet er utrangert, dvs. byttet ut med ett nytt. Denne kostnaden  kaller vi for avskrivninger.

Årsaken til at produksjonsmidlene gradvis faller i verdi skyldes slitasje, korrosjon (produktet faller i verdi ettersom tiden går selv om det ikke brukes) og økonomiske og teknisk foreldelse.

Denne verdiforringelsen må man ta hensyn til når man skal finne kostnaden for en periode. I motsatt fall vil vi ikke få et riktig bilde av bedriftens driftsresultat, da vi ikke har beregnet den reelle verdien av bedriftens eiendeler.

Verdiforringelsen som avskrivningene representerer må bedriften tjene inn igjen. Slik at bedriften er i stand til å skaffe seg et nytt driftsmiddel når det gamle må byttes ut.

Begrepet avskrivning er en planmessig vurdering av produksjonsmidlenes verdi. En engang nedsettelse av en verdi er ikke en avskrivning, men en nedskrivning, evt. en bortskrivning hvis verdien nedskrives til null.

Avskrivningens størrelse er avhengig av:

  • avskrivningstiden
  • fordelingen over avskrivningstiden
  • verdigrunnlaget

Verdigrunnlaget er et uttrykk for summen av avskrivningene totalt. Avskrivningtiden representerer det antall perioder vi vil fordele totalbeløpet over. Fordelingen av avskrivningtiden bestemmer avskriningprofilen. Profilen vil angi om avskrivningene skal fordeles jevnt over avskrivningsperioden eller skjevt i den ene eller andre retning (Naug(Sti – 93). F.eks. mye de første årene, og lite de siste leveårene.


Hva skal avskrives?

Skatteloven sier at alle anleggsmidler med en levetid på mer enn 3 år eller en verdi på mer enn 15.000 kroner skal avskrives etter saldo prinsippet. 

Det finnes imidlertid også fysiske anleggsmidler som ikke kan avskrives (f.eks. tomter). Finansielle anleggsmidler avskrives ikke (her gjelder egne regler for verdsetting).

Regnskapslovens §5-3 sier at et anleggsmiddel skal nedskrives til virkelig verdi dersom det har fått et varig verdifall. Dette vil også medføre endringer i fremtidige avskrivninger. Oppskrivninger er i utgangspunktet ikke tillatt, men det er tillatt å skrive opp verdien på et anleggsmiddel dersom dette er en reversering av en tidligere nedskrivning.

Økonomisk levetid

Prinsipielt bør avskrivningene fordeles over den økonomiske levetiden. Dvs. den levetid som gir det høyeste gjennomsnittresultat pr. periode (Naug/sti – 93).

Ved hjelp av følgende formel kan en regne ut den optimale levetiden:

Driftsmiddelet resultat vil synke etter hvert som driftsmiddelet blir eldre. Det skyldes at driftskostnadene vil stige år for år på grunn av tiltakende behov for reparasjoner og vedlikehold etter hvert som utstyret eldres, eller fordi inntektene vil synke over tid. Dette resultattapet setter vi under brøkstreken i formelen når driftsmidlets levetid skal regnes ut.

Når vi vet driftsmiddelets levetid er det mulig å regne ut det gjennomsnittlige kapitalslit pr. år etter følgende formel:

Gjennomsnittlig rente pr. år regnes ut slik:

Gjennomsnittlig bundet kapital regnes slik ut:

Avskrivningmetoder

Avskrivninger kan imidlertid betraktes på to måter:

Finansielle eller skattemessige avskrivninger

Dette er avskrivninger som godtas av skatte-myndighetene som fradrag i inntekten. Disse avskrivningene er i utgangspunktet basert på utgiften ved anskaffelsen av driftsmidlet.

Det er fastsatt ulike avskrivningsatser for ulike typer driftsmidler. Disse reglene finner du i aksjeloven og skattelovens § 44.

For inntektsåret 1992 gjaldt disse avskrivningsatsene:

  • Kontormaskiner o.l og ervervet goodwill          30%
  • Vogntog,lastebiler,busser                                     25%
  • Person- og stasjonsvogner etter 1985                20%
  • Maskiner og inventar                                            20%
  • Forr.bygg utenom DU-område                             2%
  • Forr.bygg innen DU-område                                 4%
  • Bygg og anlegg (levetid over 20 år)                      5%
  • Bygg og anlegg (levetid under 20 år)                  10%

Driftsmidler med levetid under 3 år og utstyr til inntil 15 000 kroner utgiftsføres direkte.

Finansielle/skattemessige avskrivninger beregnes etter SALDO – PRINSIPPET. Det innebærer at avskrivningen alltid beregnes av restverdien eller saldo (den bokførte verdien)

Bedriftsøkonomiske avskrivninger

De skattemessige avskrivningene vil ikke alltid vise den virkelige verdiforringelsen av driftsmidlet i en periode.

Siden avskrivninger som regel utgjøre en betydelig del av en bedrifts kostnader, er det viktig at den virkelige verdireduksjonen inngår i kostnadene (avskrivningene) når periodens resultat skal regnes ut.

Degressive avskrivninger (saldometoden)

Verdiforringelsen som skjer over tid vil forløpe forskjellig for ulike typer driftsmidler. Noen driftsmidler vil synke relativt raskt i verdi etter anskaffelsen, for så å synke langsomt senere. I slike tilfeller vil en degressiv avskrivning være riktig. Dvs. at avskrivningene avtar(minsker) over tid (avtar ettersom årene går). Degressive avskrivninger blir også kalt Saldometoden. I følge skatteloven kan denne saldoen bortskrives når den kommer under 20 000 kroner.

I figuren under ser du eksempel på depressiv avskrivning.

Saldometoden vil si avskrivninger basert på bokført restverdi (saldoen). Etter denne plan beregnes avskriningbeløpet som en bestemt prosent av produksjonsmidlets verdi etter fradrag for tidligere avskrivninger – restverdien. Avskrivningene vil bli fallende idet avskrivningsgrunnlaget blir mindre etter hvert som driftsmidlet blir eldre.

Eksempel.

Anskaffelseprisen er Kr. 100.000.-. Utrangeringsverdien settes til Kr.0. Produksjonsmidlet skal avskrives med 40 % pr. år. Vi kan da sette opp følgende tabell:

ÅrVerdi ved årets startAvskrivningVerdi ved årets slutt
1100 00040 00060 000
260 00024 00036 000
336 00014 40021 600
421 6008 64012 960
512 960129600

Progressive avskrivninger

Andre driftsmidler vil kunne holde seg godt i verdi i noe tid, før verdien begynner å falle relativt raskt. For slike driftsmidler vil det være riktig at avskrivningen er små den første tiden etter anskaffelsen og deretter øke. Dette kalles progressiv avskrivning. Progressive avskrivninger vil m.a.o. si at det årlige avskrivningsbeløpet stiger hvert år.

Illustrasjonen under viser et eksempel på en progressiv avskrivning.

 

Lineær avskrivninger

Det finnes også driftsmidler som avtar relativt jevnt i verdi over tid. Dvs. at avskrivningene bør være like store vært år så lenge driftsmidlet avskrives. Slike avskrivninger kalles proporsjonale eller for lineær avskrivninger. Se illustrasjonen under:

De fordel ved denne metoden er at den er enkel å beregne, da avskrivningene er like store hvert år.

Det er ikke nødvendig å behandle driftsmidlene enkeltvis. De kan behandles summarisk for driftsmidler som er anskaffet samme år etter følgende beregning:

Antall bruksår er det samme som økonomisk levetid. En linjær avskrivning kan fremstilles i en tabell slik:

ÅrVerdi ved årets startAvskrivningVerdi ved årets slutt
1

100 000

20 000

80 000

2

80 000

20 000

60 000

3

60 000

20 000

40 000

4

40 000

20 000

20 000

5

20 000

20 000

0

Årssiffermetoden

Et annet eksempel på degressive avskrivninger er årssiffermetoden. Denne brukes bl.a. til å avskrive oljeplattformer og beregner hver avskrivning som en andel av opprinnelig kostpris der andelen er årsnummer delt på summen av årsnumrene. Man starter med det siste årsnummeret. Årsnumrene går fra 1 til anleggsmidlets levetid. La oss igjen se på eksemplet der vi investerer i en maskin til 480 000 kr som skal avskrives over 8 år (da er maskinen verdiløs).

Summen av årsnumrene blir: 1 + 2 + 3 + 4 + 5 + 6 + 7 + 8 = 36

Det første året blir avskrivningen (8/36) · (480 000 kr) = 106 666,67 kroner

Det andre året blir avskrivningen (7/36) · (480 000 kr) = 93 333,33 kroner, osv

Avskrivningene avtar lineært mens restverdien avtar ikke-lineært med årene ved årssiffermetoden. Summen av avskrivningene blir lik investeringsbeløpet på 480 000 kr. Ved denne metoden blir altså anleggsmidlet fullstendig avskrevet.

Anskaffelses pris eller gjenskaffelse pris

Når man etter noen års bruk skal erstatte et driftsmiddel, må man regne med å betale en høyere anskaffelses pris for det nye driftsmidlet, enn det som utrangeres. Dette skyldes bl.a. inflasjon og prisstigning. Noe som reiser spørsmål om prisforhøyelsen skal medregnes i avskrivningen eller ikke. Et som spørsmål som ikke har et riktig eller galt svar. Det dreier seg om prinsipielle synspunkter.

Spørsmålet blir:

– Skal vi beregne den årlige avskrivningen av anskaffelseprisen eller gjenskaffelse prisen.

Skal man bruke gjenskaffelse prisen, må man benytte prisindeksen og foreta beregninger som om prisutviklingen var den samme for alle driftsmidler. Når det gjelder ligningsmyndighetene godtar de kun at du bruker anskaffelses-prisen som skal avskrives etter saldo metoden.

Du leser nå artikkelserien: Kostander

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kalkulatoriske renterAlternativkostnad – en metode for å beregne lønnsomhet >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kostnad – utgift – utbetaling
  • Faste kostnader
  • Variable kostnader
  • Direkte- og indirekte kostnader
  • Kostnadsfordeling
  • Bedriftens totale kostnader
  • Kjerne-, støtte- og styringskostnader
  • Materialkostnader (varekostnader)
  • Grensekostnad og differansekostnad
  • Transaksjonskostnader
  • Kostnadoptimal produksjonsmengde
  • Kalkulatorisk kostnader
  • Kalkulatoriske renter
  • Kalkulatoriske avskrivninger
  • Alternativkostnad – en metode for å beregne lønnsomhet
  • Sunn kostnadstruktur – hemmeligheten bak enhver suksess
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Hvordan redusere kostnadene?
  • Du leser nå artikkelserien: Regnskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << BillagshånteringSelvkost og selvkostmetoden >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Hva er et regnskap og hvilket formål har regnskapet?
  • Skill mellom privatøkonomi og selskapets økonomi
  • Hvem skal føre regnskapet?
  • Hvilken regnskapsfører skal jeg velge?
  • Hvilket regnskapssystem skal jeg velge?
  • Bruk hjelpesystemer for timebestilling, ordremottak, timelister mv.
  • Former for regnskap (finansregnskap og driftregnskap)
  • Finansregnskap (eksternt regnskap)
  • Regnskap og lovgivning
  • Regnskapsplikt
  • Arbeidsgangen i regnskapet
  • Kontantbeholdningen i regnskapet
  • Billagshåntering
  • Kalkulatoriske avskrivninger
  • Selvkost og selvkostmetoden
  • Bidragsmetoden
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.