Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 10 av 26 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 10 av 31 artikler om Kunnskap

    Denne artikkelen er del 8 av 26 artikler om Metode

Begrepet paradigme ble lansert av Thomas S. Kuhn (1962) i ” The Structures of Scientific revolution”, og er et begrep som vi har valgt å definere som:

” En vitenskaps grunnleggende oppfattelse av hva som skal studeres, hvilke spørsmål som skal stilles, hvordan de skal stilles og hvilke regler som skal overholdes ved tolkningen av de innhentede svarene (Kalleberg-82)”

Paradigme er med andre ord vår holdning til eksisterende kunnskap, og er bygd inn i alt vi gjør. Vi kan si at et paradigme er den dominerende arbeids- og tenkemåten innen en vitenskap som drives i en bestemt periode.

Paradigmene blir ikke formulert eksplisitt fordi de representerer summen av en forskningspraksis innen et fagområde. Vitenskapelig erkjennelse går i sprang ved at et paradigme avløses av et annet (Halvorsen-93).

Ethvert forskningsarbeid preges av ubevisste og bevisste blokkeringer.

Det er viktig at de som driver med forskning og de som leser forskningsarbeider gjør seg kjent med noen av disse blokkeringene, fordi de virker styrende på hele forskningsprosessen, ikke minst på problemformuleringsfasen. De kanskje viktigste formene for blokkering er knyttet til det som blir kalt paradigmer, men perspektiv og bakgrunnsantagelser er også forhold som åpner for visse typer innsikt og stenger for annen. Felles for disse fenomenene er at de er forutsetninger, og ikke blir gjort til gjenstand for nærmere undersøkelse.

Alle forskningsprosjekter og teorier bygger på et sett bakgrunnsantagelser. Grunnleggende oppfatninger som ikke blir satt på prøve fordi de inngår i et fagets paradigme og derfor betraktes som selvsagte. De bakgrunnsantagelsene vi legger til grunn for vår tenkning og forskning fordi de inngår i vårt paradigme er i følge Israel (1973) av tre hovedtyper:

  1. forestillinger om menneskets natur
  2. forestillinger om samfunnets natur
  3. forestillinger om relasjoner mellom mennesket og samfunnet

De forutsetningene vi bygger på kan være mer eller mindre rimelige, men siden de svært sjelden gjøres eksplisitt, blir det vanskelig for andre å vurdere rimeligheten. Men i enkelte tilfeller lar uholdbare forutsetninger seg avsløre (Hellevik – 91).

I dagens markedsforsknings praksis står to grunnleggende forskjellige paradigmer sentralt;

– det positivistiske og det hermeneutiske paradigmet

Forskjellen mellom paradigmene kan forklares slik:

“Mens det positivistiske paradigmet prøver å forklare virkeligheten ut i fra en objektivistisk – rasjonalistisk forståelse, prøver det hermeneutiske paradigmet å forklare verden ut i fra en subjektivistisk – relevatistisk forståelse”.

De viktigste forskjellene mellom paradigmene kan sammenfattes i følgende matrise:

POSITIVISTISK PARADIGMEHERMENEUTISK PARADIGME
  • Forskningen er innrettet mot å foreta beskrivelser og finne lovmessigheter, dvs. sammenhengen mellom variablene.
  • Forskningen er innrettet på å seg inn i undersøkelsesenhetenes fortolkning av verden, hvordan de forstår og vurderer sin egen situasjon
  • Tenkningen er styrt av bestemte teorier og hypoteser
  • Avgrensende og helhetlige studier (holistisk syn)
  • Vel definerte og avgrensede studier
  • Forskerens oppmerksomhet er mindre fokusert og kan “flyte” mer vidt.
  • Forskningen konsentrerer seg om generaliseringer og abstraksjon.
  • Forskningen konsentrerer seg om det spesifikke og konkrete (“lokal teori”), men forsøker seg også på generaliseringer.
  • Er og bør adskilles sterkt. Innenfor denne retningen kan man bare uttale seg om det som er – og ikke om hvordan det bør se ut.
  • Mindre opptatt av å skille mellom er og bør. Innenfor denne retningen anerkjenner man subjektivitet.
  • Antar at det eksisterer en objektiv og stabil verden utenfor observatøren. Den sosiale verden “er”, og fungerer som den naturlige fysiske omverden. Samfunnet ses som en gjenstand som kan måles og veies.
  • Verden omkring har ikke en gitt struktur, men må fortolkes.
  • Forskeren forsøker å bruke en konsekvent rasjonell, verbal og logisk tilnærmingsmåte til det objektet de undersøker. Alle begrep som benyttes ved forskningen defineres slik at målemetoder nøye angis.
  • En forutforståelse som ofte ikke kan uttrykkes med ord eller ikke er helt bevisst – uutalt kunnskap – spiller en viktig rolle.
  • Statistiske og matematiske teknikker for kvalitativ datainnhenting er sentralt.
  • Data er ofte ikke – kvantitative
  • Forskeren er objektiv, dvs. han prøver å holde en avstand mellom seg selv og det objektet han undersøker; tar rollen som ekstern observatør.
  • Både avstand og deltakelse; forskeren er en deltaker som vil oppleve det han studerer fra innsiden.
  • Skiller mellom vitenskap og personlig opplevelser og erfaring.
  • Forskeren aksepterer at han er influert både av vitenskapen og personlig erfaring; han bruker sin personlighet som et instrument.
  • Forskeren forsøker å være følelsesmessig nøytral og skiller klart mellom årsak og antagelser
  • Forskeren tillater både antakelser og årsaker å styre sine handlinger.

Kilde: Enderud, 1984, s 248-255, Gummersson, 1991, s 152-153).

Mens det positivistiske paradigme betrakter verden som en samling lovmessigheter som lar seg studere objektivt, tar det hermenutiske paradigmet det motsatte utgangspunktet. Her ses verden på som en sosial konstruert virkelighet, full av menneskelig intensjonalitet som ikke lar seg studere objektivt, men som må forståes ut i fra enkeltindividenes subjektive oppfatning av seg selv og verden.

I motsetning til det positivistiske paradigmet som fokuserer på fakta, fokuserer det hermeneutiske paradigmet på meningene. Målet er ikke å påvise kausalitet og lovmessigheter, men å komme frem til forståelse av sosiale prosesser mellom individer, grupper og organisasjoner.

For en forsker er det viktig å være klar over disse paradigme betraktningene, da de vil legge ubevisste blokkeringer på hva vi vil være istand til å se. Paradigme betraktningene er imidlertid bare en av flere mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger vi bør redegjøre for i metodekapitelet for å forklare hvilke potensielle feilkilder dataene vil kunne ha.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Mentale blokkeringer og metodiske forutsetningerViten >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Filosofisk samtale
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Viten
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Vitenskap
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Descartles metoderegler
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << SkjønnKunnskapstyper >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskap
  • Viten
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kompetanse
  • Kollektiv kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Kunnskapsledelse
  • Læringsarena
  • Informasjonsdeling
  • Kunnskapsdeling
  • Læring-sirkelen
  • Kompetansemål
  • Kompetansestrategi
  • Kunnskap som konkurransefortrinn
  • Barrierer mot kunnskapsutvikling
  • Du leser nå artikkelserien: Metode

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << EpistemologiForskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Fenomenologisk hermeneutisk analyse
  • Induktiv og deduktiv studie
  • Begrep, term og definisjon
  • Teori
  • Hypotese
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet)
  • Variabel og verdi
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Datainnsamlingsmetoder ved feltundersøkelse
  • Etiske retningslinjer for forskning